FARETRUENDE NÆRE: Vi kjenner i dag til om lag 1500 asteroider med en bane som står i fare for å krysse jordens på akkurat feil tidspunkt. For astrofysikerne er det ikke spørsmålet om, men når. Og hva vi kan gjøre med det.
FARETRUENDE NÆRE: Vi kjenner i dag til om lag 1500 asteroider med en bane som står i fare for å krysse jordens på akkurat feil tidspunkt. For astrofysikerne er det ikke spørsmålet om, men når. Og hva vi kan gjøre med det. Foto: (NASA)

Asteroide

Slik vil NASA redde verden

- Vi kommer til å bli truffet, det er bare slik det er.

Publisert

17. og 18. februar 2014 suste asteroiden 2000 EM26 forbi jorden i en hastighet på rundt 45.000 kilometer i timen.

Asteroiden ble oppdaget i år 2000 og føyer seg inn i rekken av de om lag 1500 steinene med en bane som kan utgjøre en trussel mot jorden. Totalt kjenner vi til rundt 19.000 såkalt nærgående asteroider og større objekt.

Den 270 meter brede steinen holdt trygg avstand til jorden denne gangen: 3,4 millioner kilometer.

Det er likevel nært nok til at forskerne kan studere den nærmere, og forhåpentligvis samle informasjon som kan hjelpe oss til å unngå sammenstøt senere.

- Det er veldig få asteroider vi tror har en betydelig sjanse til å treffe jorden akkurat nå, men en gang vil noe treffe fordi det er hva som skjer i naturen. Det er bare slik det er. Av og til krasjer store steiner med planeter, sier professor Robert Massey ved Royal Astronomical Society til avisen The Telegraph.

Han forteller at det suser store steiner forbi jorden hele tiden, og at det praktisk talt umulig å holde øye med alle sammen.

Fysiker og tidligere NASA-astronaut Edward Lu kommer ikke med videre beroligende informasjon i sin analyse av hvor sannsynlig det er at jorden kan bli truffet av en vesentlig større asteroide.

- Jorden svever rundt i en slags kosmisk skytebane, og det er derfor disse tingene treffer jorden, sier Lu i en video som er publisert av avisen The Guardian.

- Det er 30 prosent sannsynlig at et tilfeldig sted på denne planeten vil bli truffet av en asteoride med nedslagkraft på rundt fem megatonn TNT i løpet av dette århundret. Og det er ikke en hypotese, slår han fast.

15. februar 2013 smalt en asteroide ned i Ural-regionen i Russland. Det russiske vitenskapsakademi har estimert at steinen hadde en masse på 10.000 tonn og kom inn i atmosfæren med en hastighet på minst 54.000 kilometer i timen. Den eksploderte i en høyde av mellom 30 og 50 km over bakken. 1200 mennesker og tusenvis av hjem og bygninger ble skadet av trykkbølgen.

Ifølge Robert Massey kan 2000 EM26 hjelpe forskerne til å forstå mer om livsfarlige asteroider, kunnskap som kan brukes til å hindre fremtidige sammenstøt.

- Med dette objektet kan forskeren finne ut hva asteroider er satt sammen av og skaffe seg informasjon om strukturen. Er den en haug med løst sammensatt bråte eller er den mer solid.

NASA jobber med flere strategier for å unngå sammenstøt. Ett, Asteroid Redirect Mission (ARM), går ut på å "fange" en asteroide og sende den i en trygg bane rundt månen hvor den kan utforskes. 

Denne metoden er imidlertid anvendelig kun på mindre legeme. De store asteroidene krever andre tiltak.

Det er få som vet mer om dette enn NASAs Donald Yeomans.

ASTEROIDEJEGER: Donald Yeomans er en av mennene verden må stole på dersom en asteoride skulle havne på kollisjonskurs med jordkloden i nærmere fremtid.
ASTEROIDEJEGER: Donald Yeomans er en av mennene verden må stole på dersom en asteoride skulle havne på kollisjonskurs med jordkloden i nærmere fremtid. Foto: Nasa

Mannen som vet når jorden går under

Folk flest har neppe hørt om Donald Yeomans. Mannen har ikke engang sin egen side på Wikipedia. Men 70-åringen ble sommeren 2013 plassert på Time Magazines liste over klodens mest innflytelsesrike mennesker i live.

Hvorfor?

Yeomans er asteroidejeger. Og fra sjefsstolen i sine lokaler hos NASAs Jet Propulsion Laboratory er han mannen som sørger for at alle kan sove litt tryggere om natten.

- En dag, uten tvil, vil det være Don og hans team som advarer verden om at tiden er kommet for lansere en unnamanøver for å hindre en uoverskuelig katastrofe. Vi vet hvordan det endte for dinosaurene, det krever en rolig og fornuftig leder som Don for å spare oss for den samme skjebnen, sier Apollo 9-piloten Rusty Schweickart.

Schweickart er grunnleggeren av B612-stiftelsen, en privat organisasjon som driver med mye av det samme Don Yeomans gjør for NASA.

Men hvor sannsynlig er det egentlig at jorden blir truffet av en romstein stor nok til å skape en global katastrofe? I den berømte filmen «Armageddon» fra 1998 oppdager NASA at en asteroide på størrelse med Texas vil treffe jorden innen 18 dager.

Kan det egentlig skje?

- Vel, den filmen var helt klart ren fiksjon. Først og fremst er det ingen asteroider nær jorden som er i nærheten av størrelsen til Texas. Og om det var, ville vi definitivt oppdage den tiår, kanskje hundre år, før den nærmer seg kloden, sier Yeomans i et intervju med Yahoo News.

NASA skal ha oppdaget om lag 95 prosent av de såkalte jordnære objektene, og Yeomans forteller at romorganisasjonen er forberedt på å ta seg av alle dersom de skulle utgjøre en trussel.

Asteroidejegeren forklarer at det krever en stein på 30 meter eller større for at den skal ha noen sjans til å overleve turen gjennom jordens atmosfære og treffe overflaten. Men om en slik stein skulle treffe jorden, tegner ikke Yeomans et særlig hyggelig bilde av hva som vil skje.

- Et slik nedslag ville stenge ute sollyset og plantene ville naturligvis død. Vi ville fått sur nedbør og brennende rester fra eksplosjonen styrtende over oss. Et ganske helvetesaktig miljø, sier Yeomans.

Det er rundt 65 millioner år siden vitenskapen tror dinosaurene ble utryddet av en asteroide. I 1908 ble det fjerntliggende området Tunguska i Russland truffet av en stein på rundt 60 meter. Eksplosjonen er beregnet til å tilsvare 1000 hiroshimabomber og jevnet et område på over 3000 kilometer med bakken.

- Statistisk sett skulle en forvente at et objekt på den størrelsen treffer jorden med et mellomrom på én million år. Den siste store, for rundt 65 millioner år siden, var omtrent ti kilomter i diamater og utslettet dinosaurene, sier Yeomans.

Vi lever med andre på lånt tid, statistisk sett.

OG NÅR KATASTROFEN TRUER?

NASAs planer for å unngå å bli truffet av et livstruende himmellegeme høres i teorien banalt enkle ut. Yeomans skisserer tre muligheter, en er å krasje et romskip inn i asterioden slik at den vil endre kurs. Det er ikke så mye som skal til når kursendringen får virke i titalls år.

De to andre, mer eksplosive alternativene, er å treffe steinen med atomvåpen eller å eventuelt bore et hull i steinen og plasse atombomben der.

Det er imidlertid alternativ nummer én som synes å være mest aktuell, noe det mindre kjente NASA-programmet NEEMO forsker på 20 meter under havoverflaten drøyt fem kilometer utenfor kysten av Key Largo i Florida.

Hver sommer dykker en gruppe akvanauter ned til havbunnsbasen «Aquarius», verdens siste undersjøiske laboratorium i sitt slag, for å jobbe med NEEMO - NASA Extreme Environment Mission Operations.

KAN TREFFE JORDEN I 2036

- For noen år siden oppdaget vi en asteroide som heter Apophis, sier astrofysikeren Neil Degrasse Tyson til magasinet Vice.

- Fredag 13. april 2029 vil den asteroiden komme så nær jorden at den passerer under kommunikasjonssatelittene som går i bane rundt jorden. Det vil være den største, nærmeste gjenstanden vi kjenner til i historien.

Selv om himmellegemet på nåværende tidspunkt ikke er på kollisjonskurs, vil passeringen endre asteroidens bane drastisk. Forskere har funnet at det på grunn av dette er en viss risiko for at Apophis vil kunne treffe jorden senere.

- Hvis den passerer gjennom det vi kaller «nøkkelhullet», der hvor jordens gravitasjonskraft er akkurat riktig, så vil den treffe jorden syv år senere. Hvis den passerer gjennom midten av nøkkelhullet, vil den lande midt i Stillehavet og skape tsunamier som vil utslette USAs vestkyst fullstendig, sier Tyson.

Oddsen for at asteroiden treffer jorden er rundt 1 til 135.000, ifølge informasjonen Wikipedia har samlet om asteroiden.

VIL LANDE PÅ ASTEROIDE

NEEMO-programmet studerer menneskelig overlevelse i det undersjøiske laboratoriumet som forberedelse for fremtidige utforskninger av solsystemet. Det innebærer imidlertid ikke bare å reise til Mars eller andre planeter i vårt solsystem.

- Innen 2025 forventer vi å ha de første romskipene som er designet for bemannet reise forbi månen og dypt inn i verdensrommet. Vi begynner med å sende astronauter til en asteroide for første gang i historien, sa USAs president Barack Obama i en tale på Kennedy Space Center 15. april 2010.

ROMFARTØY: Illustrasjon på hvordan en astronaut kan bevege seg over overflaten på en asteroide som svever i rommet.
ROMFARTØY: Illustrasjon på hvordan en astronaut kan bevege seg over overflaten på en asteroide som svever i rommet. Foto: Inc. / Alamy Stocktrek Images

Det er her «Aquarius» og NEEMO-prosjektet kommer inn. Ved å bo og virke på bunnen av havet, skal akvanautene simulere hvordan det er å arbeide og leve i rommet uten gravitasjon. På en romstasjon, som ISS, er bevegelsene gjennom stasjonen nøye tenkt ut på forhånd, og har håndtak og fotstøtter plassert der astronautene trenger dem. Det er naturligvis ikke tilfelle på en asteroide.

- Ved å dra til en asteroide og forstå dens egenskaper får vi kunnskap til å utvikle bedre teknikker for såkalt planetforsvar, sier astronauten sier Michael L. Gernhardt.

Han er klar på at vi foreløpig ikke har det klart for oss hvordan vi skal unngå et sammenstøt.

- Vi kan enten forandre på asteroidens bane mens den er langt nok unna, slik at den ikke treffer jorden, eller få delt den i mindre deler. Vi vet ikke svaret på det helt ennå, men jo mer vi vet om asteroider, jo bedre rustet vil vi være til å forsvare jorden mot et sammenstøt i fremtiden, sier han.

Gernhardt forteller at mennesker sannsynligvis ikke vil lande på en asteroide, eller gå på den direkte, men komme så tett innpå steinen ved hjelp av spesialbygde romfartøy at astronautene kan ta på og samle inn prøver fra den.

TEMMELIG TØFT: Slik øver akvanautene på romflygninger som skal ta dem tett på asteroider.
TEMMELIG TØFT: Slik øver akvanautene på romflygninger som skal ta dem tett på asteroider.

PIONERARBEID

I 2012 ble det 16. NEEMO-oppdraget gjennomført i «Aquarius». De fire akvanautene i habunnsbasen hadde tre hovedoppgaver: Å takle forsinkelser i kommunikasjonen mellom astronuatene, finne ut hva som er det ideelle antallet medlem på et lag og ikke minst å finne system som kan frakte astronauter tett innpå asteroider.

Professor Steve Squyres ved Cornell-universitetet, en av lederne for marskjøretøyene Spirit og Opportunity, testet et system hvor føttene hans var festet til en liten u-båt, og så ble kjørt rundt fra sted til sted. Tanken er å overføre teknikken til rommet, hvor ubåten selvsagt blir erstattet med et lite romfartøy. Fordelen er at astronauten har hendene frie med en slik løsning.

Han legger ikke skjul på at han syntes oppdraget var temmelig kult.

- Jeg ville vært ganske likeglad om jeg ikke syntes at det hele var ganske kult. Jeg fløt over overflaten en dag, og hørte på kommunikasjonen i høretelefonene mine, da jeg sakte, først nesten umerkelig, så lys komme mot meg gjennom det blå sløret. Det var som å være med i en science fiction-film. Og så, da vi fløy over havbunnen ... Herregud, jeg har aldri opplevd noe lignende, sier Squyres ifølge The Huffingtong Post.

Å være blant de første menneskene som utforsker teknikker som skal føre mennesker dypt ut i rommet, og kanskje bidra til å redde millioner av mennesker fra naturkatastrofen, er unektelig «kult», men sjef for NEEMO 16-oppdraget understreker hvor alvrolig prosjektet tross alt er.

- Før vi sender mennesker til det ytre rom, må vi å ha en god plan. Vi gjør noe av pionerarbeidet, slik at vi har en god plan når vi drar for å utforske en asteroide, sier Dottie Metcalf-Lindenburger, til space.com.

blogg.no

Side3 Bildeshout

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på forsiden av Side3.no gjennom bildeshout.
Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.