FULL FEST: Venstre-politiker Solveig Schytz (t.h) fylte opp både tanken og kassen i Hyop med stor entusiasme. Ulf Hafseld fikk stilt over 60 millioner til rådighet fra det offentlige. Resultatet var hydrogensalg for 
til sammen 1,6 millioner kroner. På seks år.
FULL FEST: Venstre-politiker Solveig Schytz (t.h) fylte opp både tanken og kassen i Hyop med stor entusiasme. Ulf Hafseld fikk stilt over 60 millioner til rådighet fra det offentlige. Resultatet var hydrogensalg for til sammen 1,6 millioner kroner. På seks år. Foto: Karl Braanaas

Da Statoil ga opp, fikk Ulf Hafseld ta over

Hydrogeneventyr kostet skattebetalerne 66 millioner kroner

Politikerne trodde et lite firma på Romerike kunne klare det bensinstasjonsgiganten ga opp.

Publisert Oppdatert

Utenfor villaen til Ulf Hafseld rett ovenfor Holmenkollbakken står det ikke lenger en hydrogenbil. I garasjen står en elbil og en gammel dieselbil.

På Haslum i Bærum sitter familien Wam Solvang og venter på den nye hydrogenbilen de har bestilt.

Hos Bjørn Leo Sørlund på Lillestrøm står det heller ingen hydrogenbil. For han må spare penger.

Satset på nullutslippsbiler

Alle tre satset på hydrogen som drivstoff for nullutslippsbiler. Forskjellen på de tre er at de to sistnevnte trodde på budskapet til den første; at hydrogenbiler skulle bli et slagkraftig alternativ til elbiler på veien mot et nullutslippssamfunn.

LES OGSÅ: "Strykejernet" er verdens styggeste båt - men potensielt svært lønnsom

Det er én forskjell til: Wam Solvang og Bjørn Leo Sørlund har betalt for hydrogensatsingen med egne penger. Ulf Hafseld har tjent millioner av offentlige kroner på et prosjekt som viste seg dødfødt.

<b>STILLE SOM I GRAVEN:</b> På tomten for den gamle presteboligen til Høvik Menighet bygget Hyop sin hydrogen-<br>stasjon. Den rakk ikke være åpen i ett år engang før det var slutt på pengene. Myndighetene ville ikke betale mer i støtte.
STILLE SOM I GRAVEN: På tomten for den gamle presteboligen til Høvik Menighet bygget Hyop sin hydrogen-
stasjon. Den rakk ikke være åpen i ett år engang før det var slutt på pengene. Myndighetene ville ikke betale mer i støtte.
Foto: Lars-Erik Nygaard

Tidlig advarsel

<b>TIDLIG START:</b> Ulf Hafseld åpnet hydrogenstasjonen på Økern i Oslo, den gang for StatoilHydro. Det var før giganten ga opp, <br/>og Hafseld førte prosjektet videre med offentlig millionstøtte.
TIDLIG START: Ulf Hafseld åpnet hydrogenstasjonen på Økern i Oslo, den gang for StatoilHydro. Det var før giganten ga opp,
og Hafseld førte prosjektet videre med offentlig millionstøtte.
Foto: Erlend Aas, NTB scanpix

Stenger alle hydrogenstasjoner

<b>STENGT:</b> Uno-X har stengt alle sine tre hydrogenstasjoner i Norge.

Uno X har i forbindelse med eksplosjonen på hydrogenstasjonen i Sandvika i stengt selskapets to andre hydrogenstasjoner, på Åsane utenfor Bergen og på Hvam i Skedsmo utenfor Oslo.

Det var 10. mai i år at det skjedde en eksplosjon, trolig i en hydrogentank, på Uno X-stasjonen på Sandvika i Bærum.

NEL, selskapet som har levert systemet som produserer og fyller hydrogen til Uno X-stasjonen i Sandvika, har i tillegg stengt ti andre anlegg, ifølge TU.no. To personer ble fraktet til sykehus med mindre skader etter eksplosjonen.

De første varslene om at introduksjon av hydrogen som drivstoff for biler var svært vanskelig og et varig pengesluk, kom allerede høsten 2010. Og kilden til advarslene var ikke hvem som helst: Drivstoffgiganten Statoil.
I fem år hadde bensinstasjonskjeden jobbet med hydrogen som alternativ for nullutslippsbiler.

Gjennom prosjektet «Hydrogenveien» skulle det gjøres mulig å fylle og kjøre på hydrogen fra Oslo til Stavanger innen 2009.
Ulf Hafseld kjente prosjektet godt: Han hadde vært med som forretningsutvikler siden 2005.

Statoil sa stopp

Hydrogenveien ble ikke noe av. Senhøsten 2010 sa Statoil stopp.

– For Statoil er det vanskelig å se forretningsmodellen for hydrogen, sa Bjørn Gregert Halvorsen fra Statoil.

– Det er ikke penger å tjene på hydrogendrivstoff. Sånn som Statoil ser det, vil ikke hydrogen på kort eller mellomlang sikt være et kommersielt produkt, fulgte informasjonssjef i Statoil Morten Eek opp med overfor NRK og Klassekampen høsten 2011.

LES OGSÅ: Denne skjorta jager myggen

På tross av rause offentlige støtteordninger, profileringshjelp fra statsråder, kongelige og andre prominente personligheter og ambisiøse klimamålsettinger, fant ikke Statoil det forsvarlig å gå videre med prosjektet.

Ulf Hafseld ble satt til å avvikle Statoils hydrogensatsing.

<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>GRÅ HÅR:</b></strong></span> I tre år jobbet Ulf Hafseld og Hyop for å realisere planer om en hydrogenstasjon på Høvik i Bærum. 
GRÅ HÅR: I tre år jobbet Ulf Hafseld og Hyop for å realisere planer om en hydrogenstasjon på Høvik i Bærum.  Foto: Karl Braanaas, Budstikka

Flyttet risiko

«Energibærer»

Hydrogen er egentlig ikke drivstoff for motorer, men «energibærer». Motoren i hydrogenbiler drives av elektrisitet produsert i en brenselscelle gjennom en elektrokjemisk prosess der hydrogen-
drivstoffet reagerer med oksygen. Avfallsproduktet er vann.

Fordelen med hydrogenbiler er at de fylles opp på noen få minutter. I bystrøk og leilighetsbygg der det ikke er kapasitet på strømnettet til å lade elbiler, kan hydrogenbiler være et nullutslippsalternativ.

Ulempen er at hydrogenbiler trenger fyllestasjoner. Per i dag koster det 20–30 millioner kroner å bygge én stasjon, og kapasiteten har vært begrenset til noen få biler hver dag. Dessuten er antallet stasjoner foreløpig meget beskjedent.

El-biler kan derimot bruke et godt utbygget nett av stikkontakter over hele landet.

Avviklingen passet dårlig for fylkespolitikerne i Akershus. Samferdsel er ett av deres få ansvarsområder. Og politikerne var ivrige etter å etablere Akershus som en «foregangsregion», en av de ledende i verden for utprøving og tidlig bruk av hydrogen til transport.

– Man oppnår lite hvis man ikke setter seg hårete mål, sa venstrepolitikeren Solveig Schytz til lokalavisen Budstikka.

På Romerike fant Ulf Hafseld prosjektet Kjeller Invovasjon, et offentlig/privat samarbeid som skulle forsøke å gjøre butikk ut av forskningsresultater. Sammen fant de ut at de skulle overta prosjektet. Det Statoil ga opp, skulle realiseres av nyetablerte Hyop as med to ansatte og aksjekapital på 100 000 kroner.

<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>KJAPT LEVERT:</b></strong></span> Odd Reitan og hans Uno-X brukte åtte måneder av 2016 på å realisere planer om en hydrogenstasjon bare noen hundre meter unna Høvik, der Hyop brukte tre år på å få ferdig sin. Daværende klimaminister Vidar Helgesen og Odd Reitan kastet glans.
KJAPT LEVERT: Odd Reitan og hans Uno-X brukte åtte måneder av 2016 på å realisere planer om en hydrogenstasjon bare noen hundre meter unna Høvik, der Hyop brukte tre år på å få ferdig sin. Daværende klimaminister Vidar Helgesen og Odd Reitan kastet glans. Foto: Trine Jødal, Budstikka

Hydrogenprisen

Mange pustet lettet ut. I 2012, allerede før Hyop var kommet skikkelig i gang, ble Ulf Hafseld tildelt Hydrogrenprisen.

«Ulf (viste) risikovilje og evne til å finne nye organisatoriske løsninger når de store norske industriselskapene la ned sin satsing på området», skrev juryen blant annet. Blant de tre i juryen var Solveig Schytz, venstrepolitikeren med de hårete hydrogenmålene.

Hvor juryen fikk «risikovilje» fra er litt uklart. For i ettertid fremstår risikoen som minimal for Hafseld.

LES OGSÅ: Våpenvett for jegere

– Risikoen ligger hos myndighetene, «eieren» av problemet med utslipp, sier Hafseld selv.

<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>STENGT:</b></strong></span> Ingen penger inn, ingen hydrogen ut etter at Hyop gikk konkurs, trass i 60 millioner kroner i støtte fra det offentlige.
STENGT: Ingen penger inn, ingen hydrogen ut etter at Hyop gikk konkurs, trass i 60 millioner kroner i støtte fra det offentlige. Foto: Lars-Erik Nygaard

Finansiert av offentlige midler

Nystartede Hyop fikk overta tre fyllestasjoner, én i Lier, én i Porsgrunn og én på Økern i Oslo fra Statoil. Pris: 1,-. Med på kjøpet: 3,4 millioner kroner til kostnader ved fjerning av stasjonene og 900 000 kroner til tomteleie.

En fjerde fyllestasjon på Gaustad ble kjøpt. Statlige Transnova ga 2,5 millioner kroner i investeringstilskudd. Resten ble finansiert med et lån fra Akershus fylkeskommune. Også Oslo kommune og EU har vært bidragsytere.

– Selskapet er så langt tilnærmet 100 prosent finansiert med offentlig støtte, konstaterte fylkesrevisjonen for Oslo og Akershus i 2018.

Hyop-regnskapene for årene 2013–2017 og ut oktober 2018 viser driftsutgifter på til sammen 68 millioner kroner.

<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>HADDE TROEN:</b></strong></span> Bjørn Leo Sørlund brukte av sparepengene for å bidra til noe han trodde på. Nå har han tapt et millionbeløp <br/>på Hyop.
HADDE TROEN: Bjørn Leo Sørlund brukte av sparepengene for å bidra til noe han trodde på. Nå har han tapt et millionbeløp
på Hyop. Foto: Idebanken.no

Inntektene fra salg av hydrogen? Snaut 1,6 millioner kroner. Til sammen. Fra januar 2013 til 31. oktober i fjor.

Flyttet og forsinket

De offentlige bidragene har ikke ført til flere fyllestasjoner for hydrogen i regi av Hyop.

Frem til høsten 2018 var to stasjoner blitt nedlagt og utstyret flyttet til nye plasseringer på Gardermoen og Høvik i Bærum. Én var nedlagt og pakket ned. Bare den enslige stasjonen i Porsgrunn sto som den alltid har gjort.

– Det har ikke vært behov for flere nye stasjoner. Vi har ventet på en økning i hydrogenbilparken, sa Hafseld til Budstikka i 2017.

<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>KRITISK:</b></strong></span> Vibeke Limi (FrP) advarte sine kolleger i Fylkestinget om å fortsette å betale ut penger til Hyop.
KRITISK: Vibeke Limi (FrP) advarte sine kolleger i Fylkestinget om å fortsette å betale ut penger til Hyop. Foto: Kristin Svorte/Akershus fylkeskommune

Få hydrogenbiler

I 2012 anslo Akershus fylkeskommune at 200 biler ville være realistisk i 2015. I fylkespolitikernes hydrogenstrategi, vedtatt våren 2014, var forventningen at 350 biler skulle rulle rundt bare i Oslo og Akershus ved utgangen av 2018. Ca 1300 hydrogenbiler på norske veier er realistisk i 2020, mente Hyop.

I april 2017 var bare 54 hydrogendrevne biler registrert i Norge.

– På grunn av blant annet manglende fremdrift i utbyggingen av infrastruktur, noterte Akershus fylkeskommune.

LES OGSÅ : Ted Bundy - en av USAs verste seriemordere

Frem til sist årsskifte har 162 hydrogenbiler blitt registrert i Norge. Men forsinkelser har samtidig vært et gjennomgående trekk i Hyops virksomhet.

Mange forsinkelser

Fyllestasjonen på Høvik, for eksempel: I desember 2016 bebudet Hyop åpning innen utgangen av mars 2017. Syv forsinkelser ble kunngjort det påfølgende året frem til åpningen i november 2017. Også planene for en stasjon på Ryen i Oslo ble gjentatte ganger utsatt. Årsaken? Ifølge meldingene fra Hyop var offentlige myndigheter og byråkratiske prosesser årsak til forsinkelsene.

– Det ble mer problemer enn vi forventet, sier Ulf Hafseld.

For Ulf Hafseld og Hyop gikk tiden – og med den pengene. Stadig nye bidrag måtte utbetales fra myndighetene for å holde hjulene i gang. For kostnadene var og ble høye i Hyop.

Lønn kostet mest

Den høyeste enkeltkostnaden i regnskapene var personalkostnadene – 33 prosent av de samlede driftskostnadene.

Mens nye fyllestasjoner lot vente på seg og byråkratiet kvernet, bevilget Hyop millionlønninger til sine ansatte. Ulf Hafseld, for eksempel: I årene 2013–2017 tok han ut 5,8 millioner kroner i lønn og andre godtgjørelser.

– Det har gått en del til lønnsutgifter. Hyop skulle ikke bare drive, men også utvikle virksomheten. Da er det vesentlig å ha kompetente personer. Det var krevende jobber som man ikke kan sette hvem som helst til. Jeg tror ikke Hyop hadde klart å leve uten disse personene, sier Hafseld.

Heller ikke den viktigste offentlige bidragsyteren fant grunn til å reagere på lønnsnivået. Eller utgiftsnivået ellers. Nye millionbidrag ble bevilget.

Truet av nedleggelse

En gjenganger i søknadene om mer penger var et skrekkscenario for ambisiøse fylkespolitikere med ambisjoner om at «Oslo og Akershus skal være blant verdens ledende regioner for utprøving og tidlig bruk av hydrogen til transport»:

Høsten 2016, for eksempel: Da ba Hyop om ekstra driftsstøtte på 1,7 million kroner utover allerede utbetalt driftstilskudd.

«Dersom ikke dette beløpet kan fremskaffes (...) vil Hyops styre måtte ta sitt ansvar og vedta nedstengning av driften (...) Dette vil medføre at samtlige eiere av hydrogenbiler må parkere sine biler», skrev Hafseld.

Fylkeskommunen var i tvil; burde slike opplysninger holdes hemmelig for offentligheten?

«Det (er) sannsynlig at nye bilkjøpere vil vegre seg mot å inngå avtale om kjøp av biler». «Dersom den situasjonen Hyop nå er i blir kjent, skaper dette usikkerhet blant bilfabrikantene, og kan bety at det kommer færre biler til Norge, hvilket igjen medfører at inntektsgrunnlaget for Hyop reduseres», svarte Hafseld.

For fylkespolitikerne var Hyops inntjening viktigere enn bilkjøpere og -selgeres kunnskap om realitetene. Søknaden ble behandlet og penger bevilget i hemmelighet.

Mislykket pengejakt

Det var nemlig aldri meningen at det offentlige alene skulle holde liv i Hafseld og Hyop-prosjektet alene:

– Helt siden Hyop ble etablert har siktemålet vært at selskapet skulle oppkapitaliseres med nye eiere, har Akershus’ fylkesrådmann Tron Bamrud gjentatt i sine redegjørelser til politikerne. Allerede i 2013 – Hyops første hele driftsår, etterlyste samferdselsdepartementet «et nytt og mer aktivt næringslivsengasjement».

I 2014 gikk fylkespolitikerne inn for offentlig-privat samarbeid i sin hydrogenstrategi. I 2015 gjentok fylkesrådmannen at hydrogenarbeidet skulle være et samarbeid mellom det offentlige og private.

Men det eneste private bidraget var eiernes innskutte aksjekapital på 100 000 kroner – lovens minstekrav for å etablere et selskap som skulle leve på skattebetalernes penger.

Interessen kjølnet

– Vi har hatt mål om å få inn fersk kapital i selskapet, uttalte Ulf Hafseld til Budstikka i april 2017.

Han fortalte at han hadde snakket med svært mange innenfor industrien og investormiljøet både i utlandet og Norge:
– Men interessen har kjølnet når det har blitt klart hvor mye penger som må inn, og hvor langt frem det er før man kan få avkastning.

Manglende suksess i kapitalmarkedet skyldes neppe skepsis til hydrogenteknologi og hydrogendrivstoff: På Oslo Børs blomstret hydrogen-selskapet NEL. Så sent som i januar i år hentet selskapet nesten en halv milliard kroner i frisk kapital. På eiersiden står verdipapirfond, pensjonskasser, livsforsikringsselskaper og profesjonelle investorer.

Reitan inn i Hydrogen

NEL samarbeider med Reitan-eide Uno-X. De brukte åtte måneder på å åpne sin første fyllestasjon i Sandvika i Bærum, som nå er stengt etter en eksplosjon mandag 2. pinsedag.

I tillegg har Uno X en stasjon på Hvam i Skedsmo og en i Åsane utenfor Bergen. Det planlegges også stasjoner på Ås i Akershus og i Trondheim, får Vi Menn opplyst.

– NEL har vært veldig flinke, og jeg beundrer dem for hva de har fått til, sier Ulf Hafseld til Vi Menn.

Ildsjel som investor

Til slutt klarte også Hyop å hente mer kapital. Målet var ni millioner kroner. Resultatet: 2,3 millioner. 1,3 millioner i februar 2017 og én million høsten 2018. Ildsjelen Bjørn Leo Sørland sto alene for godt over halvparten.

– Sparepenger, forklarer Sørland. Han betegner seg som en «gnier». Men investeringen i Hyop er tapt.

– Jeg visste det var risiko involvert, men jeg satset på at selskapet ville få nok bidrag fra det offentlige til driften, og at det kunne komme inn en ny investor og kanskje få selskapet inn på børsen, sier Sørland – som ikke har hydrogenbil selv:

– Jeg bor i gangavstand fra jobben. Jeg sparer penger på å gå.

Synd på dem som har tapt

– Det er veldig synd med alle som har tapt på dette, sier Ulf Hafseld. På tross av en årslønn på godt over millionen i selskapet, bidro han aldri med mer enn
150 000 kroner i aksjekapital til sammen.

– Det er flere som har tapt, men Bjørn Leo Sørlund har tapt mest. Han hadde tro på selskapet og hadde tro på at investeringen skulle kaste av seg, sier Hafseld.

– Kjipt, sier Arvid Wam Solvang i Bærum. Han venter fortsatt med forventning på sin nye hydrogenbil som kan gå 70 mil på én tank. Han har vært heldig som har kunnet fylle hydrogen på Uno-X-stasjonen i Sandvika, men må nå smøre seg med mer tålmodighet i påvente av at stasjonen der blir gjenåpnet etter eksplosjonen 2. pinsedag.

− Penger ut av vinduet

Først etter fem år reagerte politikerne på at hydrogen-prosjektet kostet mer enn det smakte. Akershus fylkeskommune har bidratt med 30 millioner kroner til Ulf Hafseld og Hyops fallerte hydrogen-prosjekt.

Da Hyop i fjor vår ba politikerne gjøre om tre millioner kroner fra et lån til tilskudd, var det nok: Fra fylkestingets talerstol slo FrPs Vibeke Limi fast at saken var tragisk:

− Dette er penger rett ut av vinduet, sa hun, og slo fast at Hyop ikke på noen måte klarte å utføre det samfunnsoppdraget som fylkespolitikerne har bedt dem om. − Hvor er så forretningstalentet og respekten for offentlige midler, betalt av skattebetalerne? undret hun.

Nicki Schei fra MDG var ikke mildere stemt: − Det er på tide å slå på bremsene. Dette er en prosess som har pågått i altfor lang tid. Vi har brukt titalls millioner kroner på et prosjekt som er fullstendig feilslått. De fire ansatte setter opp sin lønn med en halv million kroner av penger som er bevilget av det store flertallet for å etablere et marked. Da er det noe som er riv ruskende galt.

Ap-representant Torunn Skottevik klargjorde: − Vi er bondefanget. Solveig Schytz (V) er leder av hovedutvalg for samferdsel i Akershus og gruppeleder, og har stått sentralt i hydrogensatsingen i Akershus:

− Det er synd Hyop er konkurs. Selskapet har uansett spilt en viktig rolle i å holde liv i hydrogenstasjonene Statoil ikke ville drive videre i 2011. Dette er hverken bortkastede penger eller energi fra Akershus fylkeskommune, mener hun.

− Dere satset på et firma med to-fire ansatte, uten kapital i ryggen og en utbygd markedsorganisasjon. Satset dere for tidlig på feil hest?

− Vi måtte spille med de aktørene som var på banen, og Hyop var først, svarer politikeren. Solveig Schytz er glad andre aktører er kommet på banen og åpner nye stasjoner i Oslo, men også har planer i Bergen og Trondheim:

− Akershus-politikerne har savnet et nasjonalt engasjement. Det tar regjeringen nå tak i.

– Hydrogen som drivstoff er vi godt fornøyd med, og ett sted må man jo starte. Akershus ønsker å være tidlig ute med ting, sier Arvid Wam Solvang. Men;.

– Utbyggingen av fyllestasjoner må inn i en nasjonal plan, en fylkeskommune kan ikke gjøre dette alene.

Levde på forskudd

Hyop skylder 11,5 millioner kroner i all hovedsak Akershus fylkeskommune og EU. 

Tallene er basert på innmeldte krav og Hyops egne opplysninger.

− Vi er i dialog med flere aktører, men det er neppe aktuelt å selge selskapet til nye eiere. Ingen har så langt vært villige til å videreføre driften av stasjonene, sier bostyrer Viggo Scherger.

Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her