Heltemot

Hvorfor blir noen mennesker helter?

Har du noen av disse egenskapene, kan det hende du har en helt i deg.

Publisert

Uansett hva du drømmer om å bli her i livet, er det én karakteristikk som trumfer alle andre:

Å være en helt.

Helter handler spontant, utsetter seg for fare, går gjennom ild og vann for å hjelpe andre i nød. De agerer uten økonomiske motiver, tvilsomme karrieretanker eller personlig gevinst.

En helt er hel ved — tvers igjennom.

Et fascinerende trekk ved mange av helteskikkelsene vi kjenner fra litteratur- og tegneserieverdenen er at mange helter «foreldreløs bakgrunn». Helt fra de eldste skriftene om Hercules, Moses i kurven på Nilen, til moderne avleggere som Batman, Superman, Spider-man og mange andre.

Les også: Føler du at hvert år går kjappere enn det forrige? Se denne fantastiske, interaktive forklaringen

En av årsakene er at tradisjonell familieoppvekst legger mange sosiale bånd på personen, som kanskje ikke bidrar nevneverdig til ting vi forbinder med fart og spenning. Som om Bruce Wayne måtte prioritere fredagstaco fremfor å punche bad guys i trynet. Eller om Supermann plutselig måtte hjelpe sin gamle mor med bykjøring.

Virkelighetens helter

Superhelter til side, når alt kommer til alt så er virkelighetens helter egentlig langt mer imponerende. Leger som jobber 30 timer i strekk for å redde livet til en syk femåring, brannmenn som henter ut folk fra den sikre død i brennende tunneler, og alle hverdagsheltene som plutselig bare dukker opp når ulykken rammer oss.

Det går helter rundt oss hver dag. Men hva er det som skjer, når noen plutselig blir en helt?

Les også: Kan lykke likevel kjøpes for penger? Det kommer an på hvordan du bruker dem

Slate-journalist Katy Waldman har skrevet interessant om heltenes psykologi, og tar for seg spørsmål om heltemot er et resultat av bevisste tanker om altruisme, eller bare instinkter.

I en studie utført av forskere ved universitetet Yale i USA, ble 300 forsøkspersoner satt til å lese sitater fra 51 “helter”. Alle heltene hadde fått en utmerkelse for sine bragder, og flere hadde reddet liv. Oppgaven til forsøkspersonene var å se etter spor av intensjoner i utsagnene til heltene.

Etter gjennomlesning konkluderte forskerne med at ekte helter handler først, og tenker etterpå.

En av heltene, 21 år gamle Christine Marty, hadde reddet en pensjonist fra å drukne i en synkende bil.

Til forskerne fortalte Christine: «Jeg er glad jeg ikke fikk tid til å tenke».

Se TED-X-foredrag om hva som gjør oss til helter:

Tidligere forskningsarbeider har hintet til at mennesket er grunnleggende «godt», og at vi er «laget» for samarbeid. Blant annet viser småbarn en intuituv vilje til å hjelpe andre. I hvert fall av og til…

Tyske forskere har vist at halvannet år gamle babyer faktisk er villige til å forsere hindringer for å hjelpe til. Og lysten til å hjelpe, og gleden ved å gjøre godt for andre forsvinner ikke med alderen. Hjerne-scanning har vist at visse områder i hjernen « lyser opp» når vi gjør gode gjerninger.

Et «bevis» for at godhet og generøsitet faktisk er kodet inn i hjernen kan ses ved en type hjerneslag, hvor disse områdene blir affisert. Da kan nemlig noen utvikle såkalt patologisk generøsitet — en sykelig snillhet.

Mange helter er ... døde

Men det er stor forskjell på å være «snill», og å bli en helt.

Og et av problemene med å forske på helter er at mange av dem er døde. Millioner av menn har ofret seg i krig for folk og fedreland.

Like mange kvinner har ofret seg for sine barn og sin familie. I farlige situasjoner er det ofte slik at de største heltene aldri kommer tilbake. Hvordan kan vi da lære noe om dem?

Slate har funnet frem til en spennende studie fra 2005. Den tok for seg personlighetstester utført på 80, meget spesielle, eldre personer. Alle disse hadde nemlig hjulpet jødiske flyktinger under Holocaust. Noen hadde risikert sitt eget liv for andre.

Studien produserte to tydelige resultater:

For det første hadde heltene større evne til å tolerere fare.

For det andre, og dette kom litt uventet, svarte heltene at de tilbragte mer tid enn vanlig med venner og familie.

Tidligere studier på samme type helter har vist at heltene ofte er eventyrlystne og har god selvtillit, og at de er blant de første som melder seg til å hjelpe hvis en ulykke skjer.

En annen, fin, egenskap som synes å være overrepresentert hos hverdagshelter ble funnet i en studie fra 1977. Her tok forskerne for seg organdonorer. Det viste seg at donorene hadde uvanlig høy tillit til andre mennesker, 74 % mot 43 % ikke-donorer.

Disse kvaliteten ligner forbausende mye på det som trekkes frem i de moderne superheltskildringene. Harry Potter er snill, hjelpsom og “nerdy”, det samme med Peter Parker. Bruce Wayne er jo litt spesiell, men han er definitivt snill — på dagtid.

Hvis ulykken skjer…

Kommer du til å være en helt?

Artikkelen er først publisert på natgeobloggen.no. Les også:

Hva om Hiroshima-bomben ble sluppet over din by? Se ødeleggelsene her

Ny forskning hevder at du blir smartere av å klatre i trær eller balansere på bom

Hjelp! Nå finnes det skarpskyttervåpen der en datamaskin tar seg av siktingen – og det kan hackes

Det denne fyren gjør med en landeveissykkel, er fullstendig galskap

Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her