<b>BUNNLØS SPREKK:</b> Her, dette hullet, falt Svalbard-guiden Brent D’Hooge mens skituristene sto lamslåtte igjen på overflaten. Bildet er tatt fra redningshelikopteret seks timer senere.
BUNNLØS SPREKK: Her, dette hullet, falt Svalbard-guiden Brent D’Hooge mens skituristene sto lamslåtte igjen på overflaten. Bildet er tatt fra redningshelikopteret seks timer senere. Foto: Trond Olsen/Sysselmannen

Med livet i en tynn tråd

Slukt av isbreen

Å falle ned i en bresprekk er livsfarlig. Men flaks og utholdenhet hjelper.

Publisert Oppdatert

Dramatiske fall, kraftige nedkjølinger og andre ekstreme ulykker der ofrene overlevere mot alle odds, er tema for en større artikkel i Vi Menn denne uken.

En av disse ekstreme historiene er om den belgiske guiden Brent D'Hooge som falt ned i en 100 meter dyp bresprekk på Svalbards høyeste fjell. Tilbake på breen sto fem uerfarne belgiske turister, som alle fikk et lynkurs i hvordan overleve i ekstremvær.

Du kan også lese hele saken, Overlevde mot alle odds på SIDE3+.

Guiden forsvant

Snøbroen som kollapset over den 100 meter dype bresprekken ga aldri noe forvarsel.

<b>I SALG NÅ:</b> Denne saken er levert av Vi Menn. Den aktuelle utgaven er i salg nå..
I SALG NÅ: Denne saken er levert av Vi Menn. Den aktuelle utgaven er i salg nå.. Foto: Vi Menn

Det digre hullet som åpnet seg slukte både den belgiske guiden Brent D’Hooge, en hund, og sleden som inneholdt satellittelefonen og nødpeilesenderen. Igjen på overflaten i snøstormen sto fem lamslåtte belgiske turister. Brent, som var den eneste i gruppen med solid vintererfaring, hadde ledet gruppen på skiekspedisjon til Svalbards høyeste fjell Newtontoppen (1717 m.o.h) påsken 2015.

På dag åtte brukte de seks tiden på å utforske brelandskapet rundt selve toppen. En feilberegning medførte at følget hadde havnet i selve brefallet. Mens guiden organiserte gruppen i to taulag, økte vinden til 40 knop mens sikten sank til et par meter. Det var mens Brent fulgte sporet tilbake til trygg grunn meter for meter ved hjelp av GPSen at han falt.

Den gjennomtrengende smerten da skulderen ble dratt ut av ledd var i begynnelsen sterkere enn frykten der Brent pendlet i tauet 7–8 meter nede i sprekken med venstrearmen hengende ubrukelig ned langs kroppen.

– Adrenalinet som pumpet gjennom kroppen døyvet smerten etter hvert og hjalp meg over i ren overlevelsesmodus, forteller han.

LES OGSÅ: Gjør dette før du selger, gir bort eller kaster PC-en

Bra sted å dø

<b>SKADET:</b> Brent D’Hooge kom seg ut av en kritisk situasjon med en skadet skulder. Det kunne gått langt verre under de rådende forholdene.
SKADET: Brent D’Hooge kom seg ut av en kritisk situasjon med en skadet skulder. Det kunne gått langt verre under de rådende forholdene. Foto: FOTO: Arild Lyssand/Sysselmannen

Bresprekken var mørk og tilsynelatende bunnløs. Men der, to meter lenger nede hadde bikkja landet trygt på en snøbro med pulken ved siden av seg. Brent angret på at han ikke hadde fordelt satellittelefonen og nødpeilesenderen på de to taulagene. Nå lå selve livsforsikringen deres i den smadrede pulken utenfor rekkevidde.

På overflaten hadde det første taulaget reagert riktig og kastet seg ned med skiene på tvers for å holde igjen vekten av lederen da han forsvant.

Mens Brent reflekterte over at hvis det var meningen at han skulle dø, ville dette være et bra sted, fikk han omsider øye på et ansikt høyt der oppe. Endelig fikk han ropt til turfølget at de måtte slakke kontrollert på tauet og fire ham ned til sleden.

Reddet nødpeilesenderen

<b>TYNN TRÅD:</b> I enden av tauet henger Brent D’Hooge. De andre i laget diskuterer hvordan de skal få ham opp.
TYNN TRÅD: I enden av tauet henger Brent D’Hooge. De andre i laget diskuterer hvordan de skal få ham opp. Foto: Timothy Galle

Med bare én brukbar arm fikk han etter mye strev plukket frem nødpeilesenderen og festet den til tauet som ble firt ned, vel vitende om at dersom den glapp, ville den falle helt til bunns i sprekken. Etter et kvarter kunne endelig det første nødsignalet sendes til omverdenen.

For besetningen på Sysselmannshelikopteret som ble sendt fra Longyearbyen, ble det en vanskelig oppgave å lande oppe på Conwayjøkelen i snøstormen. Etter flere forsøk på å komme seg opp langs det stigende terrenget under marginale siktforhold, måtte Super Pumaen avbryte for å fylle drivstoff.

LES OGSÅ: Dette er Norges største firehjuling

I mellomtiden forsøkte turfølget forgjeves å heise opp Brent. Løsningen ble til slutt isøksen som også befant seg i sleden.

Reddet

– Det var første gang etter seks år med vinterekspedisjoner at jeg fikk bruk for den. Nå ble den redningen, forteller han. Ved å lage en tauløkke til hvert ben, var det mulig å heise seg opp noe centimeter om gangen med den friske armen. Møysommelig klarte han å jobbe seg langsomt opp langs isveggen mens han prøvde å ignorere smertene i skulderen.

Da redningshelikopteret klarte å lande seks timer etter ulykken, hadde han klart å komme seg opp i dagen igjen. Og de fem turistene hadde fått et intensivkurs i vinteroverlevelse de knapt kunne ha drømt om. Hunden Wellman ble halt opp av bresprekken til slutt, og kom seg raskt etter medfarten ved hjelp av et par muffins.

Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her