<b>EN HUNN­MYGG:</b> Det er kun hunn­myg­gen som stik­ker. Hun­nen tren­ger næ­ring (blod) for å kun­ne leg­ge egg.
EN HUNN­MYGG: Det er kun hunn­myg­gen som stik­ker. Hun­nen tren­ger næ­ring (blod) for å kun­ne leg­ge egg. Foto: Tomas Johansson

Fakta om mygg

Beskytter hvite klær mot mygg? Eksperter svarer på 17 myggmyter

Hjel­per det å spi­se hvit­løk, B-vi­ta­min og gå i lyse klær? Vi har latt to "mygg­eks­per­ter" kom­men­te­re rik­tig­he­ten av 17 van­li­ge my­ter om myg­gen.

Publisert Oppdatert

Det fin­nes man­ge my­ter om hva som hjel­per og ikke hjel­per mot mygg. Vi har latt «mygg­eks­pert» dr. philos Pre­ben Ottesen, som er av­de­lings­di­rek­tør i av­de­ling for ska­de­dyr­kon­troll på Folkehelseinstituttet og av­de­lings­in­gen­iør ved Norsk in­sti­tutt for na­tur­forsk­ning, bio­log Sond­re Dah­le kom­men­te­re 17 van­li­ge my­ter om myg­gen.

Myte 1: Det er bare hun­nen som stik­ker

– Det er kor­rekt. Hun­nen må ha blod – alt­så næ­ring – for å leg­ge egg. Der­for su­ger hun­nen blod. Han­nen su­ger bare nek­tar fra bloms­ter. Noen mygg­ar­ter kan leg­ge noen få egg uten til­gang til blod, sier vår mygg­eks­pert, Pre­ben Ottesen.

<b>MYGG­TEK­KE:</b> Ja, det fin­nes noen som har bedre dra­get på myg­gen enn and­re.
MYGG­TEK­KE: Ja, det fin­nes noen som har bedre dra­get på myg­gen enn and­re. Foto: James Gathany, William Brogdon, USCDCP

Myte 2: Mygg­stikk klør mind­re der­som myg­gen får stik­ke/suge seg fer­dig

– Det­te er en myte, tror jeg. Det som har noe å si er i hvil­ken grad du har opp­nådd im­mu­ni­tet. Vi ser at ut­slage­ne hos barn som blir stuk­ket av mygg er stør­re enn hos voks­ne, og at ut­slage­ne for voks­ne som blir stuk­ket i ut­lan­det av mygg­ty­per vi ikke er vant til, er stør­re enn når de blir stuk­ket hjem­me.

Når vi blir stuk­ket av mygg, vil krop­pen bygge en viss im­mu­ni­tet mot den mygg­ty­pen som stik­ker oss, for­kla­rer Ottesen.

– Stof­fe­ne som klør sen­des ut helt i star­ten av stik­ket, så det har in­gen ef­fekt å vente på at myg­gen skal gjø­re seg fer­dig, be­kref­ter Sond­re Dah­le i Norsk in­sti­tutt for na­tur­forsk­ning.

<b>MYGG­EKS­PERT:</b> Av­de­lings­di­rek­tør, dr. philos Pre­ben Ottesen i av­de­ling for ska­de­dyr­kon­troll i Folkehelseinstituttet be­kref­ter og av­kref­ter van­li­ge my­ter om myg­gen.
MYGG­EKS­PERT: Av­de­lings­di­rek­tør, dr. philos Pre­ben Ottesen i av­de­ling for ska­de­dyr­kon­troll i Folkehelseinstituttet be­kref­ter og av­kref­ter van­li­ge my­ter om myg­gen. Foto: Pri­vat

Myte 3: Myg­gen tri­ves ikke i sola

– Del­vis, sant. De al­ler fles­te mygg­ty­pe­ne er skum­rings­ak­ti­ve, men man kan også bli stuk­ket midt på da­gen – spe­si­elt i skyg­ge­ful­le om­rå­der. Det fin­nes også noen ar­ter som er dag­ak­ti­ve. Ho­ved­sa­ken er li­ke­vel at er det rik­tig sterk sol, så hol­der myg­gen seg unna.

– Det er litt ulikt fra art til art, men ge­ne­relt så unn­går myg­gen tørke og tør­re om­rå­der. Det fin­nes noen mygg­ar­ter som også er ak­ti­ve i sola, sier Dah­le.

LES OGSÅ: Skjorta myggen hater

Myte 4: Myg­gen for­svin­ner når det blå­ser

– Rik­tig. Myg­gen for­svin­ner ofte når det blå­ser opp. Der­som du sam­ti­dig be­ve­ger deg, som når du går på tur, vil myg­gen ikke kla­re å hol­de føl­ge. Kom­bi­na­sjo­nen regn­vær og vind er også noe myg­gen ikke li­ker, sier Ottesen.

– Ja vi opp­le­ver nok at myg­gen for­svin­ner når det blå­ser, men den fin­nes fort­satt i om­rå­det. Den bare «gjem­mer» seg. Selv i om­rå­der der det er vær­hardt med mye vind, fin­nes det mygg, sier Sond­re Dah­le.

Myte 5: Myg­gen til­trek­kes av lys, så det løn­ner seg å skru av ly­set og sit­te i mør­ket

– Den­ne er jeg litt usik­ker på, men jeg tror ikke lys har så mye å si, selv om det fin­nes lys­fel­ler for mygg og in­sek­ter. Myg­gen til­trek­kes av CO₂-kon­sen­tra­sjo­nen i luf­ten og bru­ker det for å fjernnavigere. I til­legg bru­ker den lukt som nær­na­vi­ga­sjon. Jeg tror egent­lig ikke ly­set be­tyr noe, sier Ottesen.

– Det er litt van­ske­lig å si et be­stemt nei på den­ne. Det fin­nes noen få mygg­ar­ter som til­trek­kes av lys, men dis­se er ikke så van­li­ge i Norge, sier Dah­le.

Myte 6: Myg­gen ope­re­rer in­nen­for et be­gren­set om­rå­de

– Rik­tig. «Be­gren­set» om­rå­de er litt re­la­tivt. Men myg­gen har en ak­sjons­ra­di­us på mak­si­malt én til to ki­lo­me­ter, men vå­ger de seg ut når de blå­ser kan de nok bli ført et styk­ke av gårde. Vi vet jo også av er­fa­ring at så­kal­te «mygghøl» kan være svært lo­ka­le, sier vår mygg­eks­pert Pre­ben Ottesen.

– Rek­ke­vid­den va­ri­e­rer litt fra art til art, men stort sett hol­der de seg i et be­gren­set om­rå­de, sier Sond­re Dah­le.

LES OGSÅ: (+) Sikre tips mot mygg, knott og andre plagsomme insekter

Myte 7: Myg­gen til­trek­kes av pus­ten vår (kar­bon­di­ok­sid)

– Ja, det er rik­tig. Myg­gen bru­ker CO₂, som vi pus­ter ut, til fjern­na­vi­ga­sjon og lukt­stof­fer fra hu­den til nær­na­vi­ga­sjon. Spe­si­elt mel­ke­sy­re, som fin­nes i svet­ten vår, er noe myg­gen bru­ker for å finne oss. Det­te er et om­rå­det det også fin­nes mye forsk­ning på. Myg­gen bru­ker også sy­net for nær­na­vi­ga­sjon, sier Ottesen. En myte mygg­eks­pert Sond­re Dah­le i Norsk in­sti­tutt for na­tur­forsk­ning også be­kref­ter er rik­tig.

Myte 8: Myg­gen stik­ker bare én gang, så dør den

– Nei, det­te er helt feil. Her for­veks­ler man nok myg­gen med bi­e­ne. Myg­gen had­de ikke klart å spre syk­dom­mer om den ikke kun­net stik­ke fle­re gan­ger. Hunn­myg­gen må ha et blod­mål­tid mel­lom hver gang den leg­ger egg. For eks­em­pel fin­nes ma­la­ria­pa­ra­sit­ten kun i men­nes­ker, så myg­gen må først stik­ke et men­nes­ke som har pa­ra­sit­ten, for så å stik­ke et an­net men­nes­ke for å over­fø­re smit­ten. Det er slik man­ge syk­dom­mer over­fø­res på, sier Ottesen.

– Nei, myg­gen stik­ker, leg­ger egg og stik­ker igjen så len­ge den le­ver, sier Sond­re Dah­le.

LES OGSÅ: Denne fulgen kan fly ti måneder uten å lande

Myte 9: Spis hvit­løk, det hol­der myg­gen unna

– Det­te er tøys. Det­te sier man om flått også, men det er bare tull. Jeg spi­ser selv mye hvit­løk og blir stuk­ket som bare det, sier Ottesen.

– Det tror jeg ikke stem­mer, sier Sond­re Dah­le som ikke kan huske å ha lest noe som støt­ter teo­ri­en om at hvit­løk skrem­mer bort myg­gen.

Myte 10: Hvi­te klær hol­der myg­gen unna

– Klær hol­der myg­gen unna. Hvi­te el­ler ei. Det sam­me har blitt sagt om flått, men her hand­ler det nok mer om at man let­te­re ser den svart­bru­ne flåt­ten mot en lys bak­grunn. Myg­gen kan stik­ke gjen­nom tyn­ne klær og strøm­per, der­for an­be­fa­les det å bru­ke mygg­mid­del på klær. Det fin­nes også klær som er im­preg­nert med pes­ti­ci­der, el­ler mygg­mid­del, fra star­ten av. Skal man kle ute myg­gen, må man bru­ke klær som er så tyk­ke at myg­gen ikke kla­rer å stik­ke gjen­nom dem, sier Ottesen.

– Myg­gen fore­trek­ker mør­ke ob­jek­ter frem­for lyse, så kan­skje det er noe i det­te med å kle seg i lyse klær, men du får fort­satt mygg­stikk, i beste fall bare noen pro­sent fær­re, sier Dah­le.

LES OGSÅ: Borgerkrig, diamantkonflikter, ebola og ekstrem fattigdom. Hvorfor ikke legge ferien til verdens 8. fattigste land?

Myte 11: Mygg­mag­ne­ter til­trek­ker bare fle­re mygg til ditt om­rå­de

– Det kan være rik­tig, men vi vet ikke. Det fore­lig­ger få el­ler in­gen stu­di­er på den fak­tis­ke virk­nin­gen av den­ne ty­pen ma­ski­ner. Det vi vet er at de fan­ger mygg, men vi vet ikke hvor man­ge mygg det er igjen i et om­rå­de. Det sam­me skjed­de på 70-80-tal­let når man sat­te ut fel­ler for å fan­ge bar­ke­bil­ler. Fel­le­ne fan­get meng­der med bar­ke­bil­ler, men in­gen vis­te hvor man­ge bar­ke­bil­ler det var igjen i na­tu­ren, sier Ottesen.

Så, dis­se mygg­ma­ski­ne­ne ut­ryd­der alt­så ikke myg­gen lo­kalt?

– De fan­ger mye mygg, men det er li­ke­vel bare en drå­pe i ha­vet. De som har be­talt tu­sen­vis av kro­ner for en slik ma­skin, vil vel også ten­de­re mot å si at den har løst de­res mygg­pro­blem. NINA, Norsk in­sti­tutt for na­tur­forsk­ning, sam­ler nå inn prø­ver fra den­ne ty­pen ma­ski­ner, men det er for å fors­ke på arts­mang­fol­det, sier Ottesen.

Myte 12: Myg­gen li­ker ikke røyk

– Det er helt rik­tig. Sitter du rundt et bål, så kan du vel­ge å bli stuk­ket av myg­gen el­ler å bli «røyk­for­gif­tet», sier Ottesen. Myg­gen li­ker hel­ler ikke si­ga­rett­røyk, så det vil hjelpe om man ten­ner seg en si­ga­rett, selv om det av hel­se­mes­si­ge år­sa­ker ikke er å an­be­fa­le.

– Sa­me­ne har brukt røyk mot myg­gen i ge­ne­ra­sjo­ner. Når de sam­ler sam­men rei­nen, så ten­ner de bål for å re­du­se­re mygg­pla­gen, sier Ottesen.

– Ja det­te stem­mer. Både myg­gen og and­re in­sek­ter fra­stø­tes av røyk. Det­te er noe ur­folk og tur­folk kjen­ner til, sier Dah­le.

Myte 13: Det hjel­per å slå el­ler vif­te et­ter myg­gen

– Ja, det hjel­per nok til en viss grad. Sta­dig slag og tur­bu­lens i luf­ten gjør det van­ske­li­ge­re for myg­gen å lande, men det er jo en vel­dig ener­gi­kre­ven­de ak­ti­vi­tet og ikke noe vi or­ker å gjø­re hele da­gen, sier vår mygg­eks­pert, Pre­ben Ottesen.

Myte 14: Spis B-vi­ta­min. Det hol­der myg­gen unna

– Nei, ikke noe av det man spi­ser har ef­fekt, sier Ottesen.

Myte 15: Myg­gen fore­trek­ker noen men­nes­ker for­an and­re

– Det er rik­tig og noe det er gjort stu­di­er på. Jeg tror nok li­ke­vel det­te trum­fes av at folks to­le­ran­se­grad er uli­ke. Noen pla­ges bare man sier or­det «mygg», mens and­re ikke lar seg af­fi­se­re om det lan­der en mygg el­ler ti på krop­pen. Men, un­der el­lers like for­hold fin­nes det stu­di­er som vi­ser at det er for­hold som gjør at myg­gen vel­ger å lande hyp­pi­ge­re på en­kel­te per­so­ner. Det fin­nes in­ter­es­san­te stu­di­er som vi­ser at noen men­nes­ker kan ha lukt­stof­fer som vir­ker av­vi­sen­de på myg­gen. Vi men­nes­ke­ne har jo en lang his­to­rie med myg­gen og vi er ikke helt for­svars­lø­se mot blod­su­ge­re og pa­ra­sit­ter. Vi har im­mun­stof­fer og mu­li­gens repellerende stof­fer i krop­pen. For­skjel­le­ne er nok li­ke­vel ikke så sto­re at det over­går for­skjel­le­ne i folks to­le­ran­se­grad, sier Ottesen.

– Det er blitt gjort for­søk som har vist at en­eg­ge­de tvil­lin­ger med lik hud­kje­mi har sam­me «mygg­tek­ke», mens to­eg­ge­de tvil­lin­ger ikke har det, så det­te med mygg­tek­ke er noe som sty­res av ge­ne­tik­ken. Så ja, myg­gen re­age­rer ulikt på uli­ke men­nes­ker, sier Sond­re Dah­le.

Myte 16: Myg­gen fore­trek­ker men­nes­ker med «søtt blod»

– Det­te er nok en myte. Det er nok bare et fol­ke­lig ut­trykk for at for­skjel­len kan skyl­des ulik­he­ter i men­nes­kers lukt­stof­fer, og at myg­gen fore­trek­ker noen lukt­stof­fer frem­for and­re, sier Ottesen.

En kon­klu­sjon Sond­re Dah­le er enig i – og vi­ser igjen til tvil­ling­for­søke­ne nevnt over.

LES OGSÅ: Finnmarks ukjente villmark

Myte 17: Sit­rus­fruk­ter hol­der myg­gen unna

Røyk og gas­ser

Det fin­nes man­ge mid­del mot mygg som av­sond­rer røyk el­ler en gass for å hol­de myg­gen unna. Pre­ben Ottesen i FHI er ikke vel­dig be­geist­ret for den­ne ty­pen mygg­mid­ler.

– Man­ge av dis­se røyk­spi­ra­le­ne og mygg­ja­ger­ne sen­der ut røyk el­ler av­sond­rer en gass for å jage bort myg­gen. Ulem­pen er jo at du selv må puste inn den sam­me røy­ken og gas­sen.

– Det fin­nes man­ge mygg­mid­ler med sit­rus, sit­rus­lys og uli­ke ol­jer med sit­rus­duft som skal vir­ke mot mygg. Noen av dem vir­ker nok, men virk­nin­gen er nok ikke spe­si­elt lang­va­rig. Gull­stan­dar­den in­nen mygg­mid­ler, er mid­ler som in­ne­hol­der DEET el­ler mygg­mid­ler med Icaridin, som vir­ker nes­ten like godt. Det­te er stof­fer som for­vir­rer myg­gen og som gjør at den ikke stik­ker, sier Ottesen. Han pe­ker på at myg­gen nok vil lande på deg selv om du har bru­ker et mygg­mid­del med DEET, men at mid­let gjør at myg­gen ikke kla­rer å lo­ka­li­se­re en blod­åre den kan stik­ke i.

– Det er aner­kjent at sitronellaolje fra­stø­ter mygg. Men, om det­te gjel­der for sit­rus­fruk­ter er jeg mer usik­ker på. Det er godt mu­lig det­te er noe som er feil­over­satt – «lost in trans­la­tion» om du vil, sier Sond­re Dah­le.

Sitronella og sit­rus er nem­lig ikke det sam­me.

Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her