<b>PILOT I RØYKEN:</b> Røyk og turbulens fra flammene er de største utfordringene for en brannhelikopterpilot.
PILOT I RØYKEN: Røyk og turbulens fra flammene er de største utfordringene for en brannhelikopterpilot. Foto: Håkon Bonafede

Dynker brannene fra oven

Brannbomberen

John-Arne Hellesø lever av å vannbombe skogbranner. Med 1250 liter hengende i en pøs under helikopteret er skogbrannpiloten godt forberedt på det som kan bli en travel sommer, og er allerede i aksjon med brannene i Rogaland. Se video her.

Publisert Oppdatert

Skogbrannpilot John-Arne Hellesø (47) er vant til å bryte håndbak med tyngdekraften når helikopteret skal overtales til å løfte helt opp mot maks yteevne.

Å løfte en vannpøs på 1300 kilo opp fra Hallingdalselva er intet unntak. Rutinert manøvrerer han Airbus H130 helikopteret ned i elvekorridoren med høye trær på begge sider. Rett nedenfor et stryk der vannet flommer rolig, dypper han pøsen i vannflaten og lar den velte over på siden slik at den synker under og fylles opp med vann.

LES OGSÅ: (+) Dette er maten som kan forebygge kreft

850 hestekrefter

Den flygende vannbøtta av gummilerret er konstruert med spiler som en slags paraply. Den er lett å pakke sammen og veier lite når den ikke er i bruk. Når den blir fylt opp med 1250 liter vann, er den ikke fullt så håndterlig.

<b>FYLLER I FOSSEN:</b> En dyktig pilot finner vann over alt, et fossestryk er ikke nødvendigvis noen hindring. 
FYLLER I FOSSEN: En dyktig pilot finner vann over alt, et fossestryk er ikke nødvendigvis noen hindring.  Foto: Håkon Bonafede

Selv om hver eneste av de 850 turbinhestekreftene jobber på spreng, sliter helikopteret med å vinne høyde. Men John-Arne vet råd. Først rygger han noen meter bakover før han akselererer med den motvillige bøtta slepende langs vannflaten. Når hastigheten øker, kommer hovedrotoren ut av den turbulente luften mens løfteevnen øker.

Sakte til å begynne med, så stadig raskere, vinner helikopteret høyde før det svinger seg opp over tretoppene med kurs for skogbrannen like ved. Som en bombeflyger med lang erfaring manøvrerer John-Arne helikopteret med meterpresisjon langs yttergrensen av brannområdet før han trykker på utløserknappen for «vannbomben».

LES OGSÅ: (+) Norske Mike kjempet mot IS

<b>BRANNBØTTE:</b> I gamle dager brukte brannvesenet bøtter og spann for å slukke branner. I dag gjør et helikopter samme jobben, men i 1250 liters utgave.
BRANNBØTTE: I gamle dager brukte brannvesenet bøtter og spann for å slukke branner. I dag gjør et helikopter samme jobben, men i 1250 liters utgave. Foto: Håkon Bonafede

Effekten er som å styre en foss fra luften. Foruten å kvele flammene, lager vannet en våt stripe langs bakken som hindrer brannen i å avansere. Flammene forsvinner raskt mens helikopteret går i skytteltrafikk mellom brannen og elven. Snart er det bare etterslukking som gjenstår for brannmannskapene på bakken.

Helikopter mot skogbrann

Totalt 28 helikoptre er tilgjengelige over hele landet til slukking av skogbrann i perioden 15. april til 15. august.

Antallet på beredskap og lokaliseringen varierer kontinuerlig i henhold til skogbrannfaren. Ett skogbrannhelikopter står på obligatorisk 90 minutters døgnberedskap på Torp flyplass i hele perioden.

Beslutningen om å sette ekstra helikopterberedskap, gjøres på kort varsel og ekstra helikoptre flyttes til de områdene i landet som har størst fare for skogbrann.

På grunn av den høye skogbrannfaren i Sør-Norge var det i slutten av mai utplassert to helikoptre på Værnes og to på Kjeller. I både Kinsarvik, Sauda, Stavanger og Bringeland var det ett helikopter, i tillegg til det faste beredskapshelikopteret på Torp.

Det er i flere fylker inngått avtaler mellom kommunene og lokale flyklubber om skogbrannovervåkning med småfly. Dette er et svært verdifullt tillegg til den beredskapen mot skogbrann og det å avdekke skogbranner i en tidlig fase og hindre omfattende skader.

Det er også mulig å få helikopterstøtte fra Forsvaret i forbindelse med skogbranner, samt at det vil være mulig å leie inn ytterligere helikoptre fra private firma.

I 2017 var det 773 branner i gress- eller innmark og 301 branner i skog- eller utmark.

1 803 dekar produktiv skog og 84 405 dekar uproduktiv skog brant ned og skogbrannhelikopteret var i aktivitet ved 16 branner.

Tallene til og med 12. juni i år viser at det har vært 659 branner i gress- eller innmark og 245 branner i skog- eller utmark så langt i 2018. Av disse 904 brannene var 602 av dem i mai og frem til 12. juni. Skogbrannhelikopteret har vært i aktivitet ved 19 branner.

(Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap)

Akkurat denne skogbrannen, ved Torpo i Hallingdal, er det brannvesenet selv som har tent på som ledd i den nasjonale opplæringen av brannmannskaper.

I fjor som i år begynte skogbrannsesongen allerede ved påsketider. Hetebølgen som traff Sør-Norge i april og mai i fjor gjorde våren travel for de 10 helikoptrene som står på kontinuerlig brannberedskap fra Sørlandet til Trøndelag. Samtidig skal de lokale brann- og redningsetatene trenes opp til å bruke helikopterstøtte.

Helikoptrene er ikke bare det mest effektive verktøyet man har ved skogbrann. Ved større branner er man temmelig hjelpeløse uten.

– Siden begynnelsen av april har bare denne maskinen fløyet 60 timer, og så langt ligger dette an til å bli den mest ekstreme brannsesongen siden jeg startet i 2005, forteller John-Arne.

Han er blant landets mest erfarne skogbrannpiloter. Som med det meste innen helikopterflyging, er det erfaring som gjelder.

Det krever en nennsom hånd på stikka når man flyr helt opp mot maks vekt og lasten er like tung som selve maskinen.

– Da er det ikke helikopteret, men det som henger under man faktisk flyr, forklarer John-Arne om teknikken.

Skulle han mot formodning havne i en nødssituasjon – for eksempel hvis helikopteret ikke klarer å klatre når man flyr med medvind inn mot høyt terreng – går det an å løse ut lasten med et knappetrykk på spaken.

Erfaren

Egentlig tok det lang tid før 47-åringen fra Levanger visste at det var helikopterpilot han skulle bli. Han jobbet både som dørvakt, SFO-ansatt og var to kontingenter i Libanon før en artikkel i Vi Menn inspirerte ham til å utdanne seg til helikopterpilot i år 2000.

Jobben i Helitrans har siden sendt ham på varierte oppdrag på steder som Grønland, Skottland og Romania, foruten hele Norge.

– Men jeg synes brannflyging er det mest givende, forteller han i helikopteret på den snaut timelange turen fra basen i Sandefjord til Torpo.

Etter å ha vært med på å slukke et hundretalls skogbranner, er det fortsatt to som sitter ekstra godt i minnet.

I Froland i Aust-Agder i 2008 ble 30 000 mål svidd av. Det tok fem døgn innen skogbrannen var noenlunde under kontroll. Da var 15 hytter brent ned og 70 personer måtte evakueres. Røyken var merkbar helt ned til Danmark og helikopteroperasjonen med 16 maskiner er den største hittil i Norge.

<b>VETERAN:</b> John-Arne Hellesø har vært med på å slokke det meste av større skog­branner i Norge siden 2005.
VETERAN: John-Arne Hellesø har vært med på å slokke det meste av større skog­branner i Norge siden 2005. Foto: Håkon Bonafede

Sommeren 2014 bisto John-Arne da alarmen gikk i Midt-Sverige. På dag fem spredte den seg til en ildstorm da vinden økte i styrke. En person omkom og 4500 måtte evakueres. Røyklukten var merkbar helt opp til Bodø, 1000 kilometer unna da drøy 100 kvadratkilometer brant ned.

På tidspunktet da det norske brannhelikopteret ble kalt inn spredte brannen seg ukontrollert med 50–60 meter høye flammer.

Oppe i cockpiten kan John-Arne merke strålingsvarmen når han flyr helt opptil en storbrann, men maskinen takler det i kortere perioder.

Mens sikten avtar sprer røyklukten seg inne i cockpiten.

– Den lyse røyken er ikke så gæli, men den tjukke svarte bør man fly utenom, sier han. Det er mange forverrende faktorer i gang jo større brannen er, men den mest merkbare er vinden.

« Den lyse røyken er ikke
så gæli, men den tjukke svarte bør man fly utenom.

Når John-Arne nærmer seg flammene med vannpøsen, kjenner han hvordan turbulensen røsker tak i helikopteret og kaster på det. Når en brann blir virkelig intens, suger den til seg oksygen og skaper sterke vinder inn mot brannfeltet.

– Det er nesten alltid turbulent når jeg dropper. På en måte minner det om bombeflyging, bare at her har man ikke egne siktemidler. Vurderingen av høyde, kurs og fart er noe man får inn i ryggmargen etter hvert.

LES OGSÅ: Se verdens tyngste offshore-løft

Nede på bakken jobber brannsjef og kursleder Dag Botnen med et digert parafindrevet fyrtøy for å gi brannmannskapene nok å jobbe med.

Skogbunnen er knusktørr og det skal ikke mye vind til før flammene sprer seg og dekker et par mål med tett røyk.

<b>TRAVELT:</b> Frem til 12.6 var det registrert i alt 904 branner i skog og innmark. Her er et skogbrann­helikopter i aksjon i Lommedalen i Bærum.
TRAVELT: Frem til 12.6 var det registrert i alt 904 branner i skog og innmark. Her er et skogbrann­helikopter i aksjon i Lommedalen i Bærum. Foto: NTBscanpix/Trond Solberg

Bomber foran brannen

<b>STORBRANN:</b> Slik så en storbrann ved Sandnessjøen ut for helikopterpiloten under et slukkingsoppdrag i 2014.
STORBRANN: Slik så en storbrann ved Sandnessjøen ut for helikopterpiloten under et slukkingsoppdrag i 2014. Foto: John-Arne Hellesø

For en rutinert pilot som John-Arne går det ikke mer enn to minutter mellom hver gang helikopteret slipper en ny vannlast og viser at det alene utgjør en innsats tilsvarende et helt brannkorps.

Selv om dedikerte brannbombefly kan frakte adskillig mer vann i hvert dropp, har man valgt å satse på helikoptre i Norge. Det skyldes hovedsakelig topografien. Mens et brannfly må dra helt ut til kysten eller finne seg en stor innsjø for å fylle tanken, kan et helikopter utnytte enhver vannpytt i kort avstand fra brannstedet.

– Den store forskjellen på skogbranner og vanlige husbranner er at skogbrannen er dynamisk og kan spre seg raskt over store områder, forteller Botnen mellom regnbygene fra helikopteret.

– Kunststykket er å klare å se hvor brannen går og begrense den i forkant. Årsaken til at brannen i Sverige gikk fra stor til enorm på noen timer var at man aldri klarte å komme seg foran den.

Nå er filosofien blitt å bruke så mange helikoptre som mulig så tidlig som mulig. Selv om brannene i år har vært utfordrende, har ingen av dem rukket å bli veldig store.

<b>INNSATS:</b> Skogbrannsesongen har vært krevende så langt i år. Her fra en brannøvelse ved Torpo i Hallingdal.
INNSATS: Skogbrannsesongen har vært krevende så langt i år. Her fra en brannøvelse ved Torpo i Hallingdal. Foto: Håkon Bonafede

I motsetning til det man tror, er det ikke nødvendigvis selve flammene helikopteret går etter når det vannbomber. Da kan man havne på etterskudd når brannen sprer seg. I stedet lager man begrensningslinjer i ytterkant av brannen for å hindre den i å spre seg videre.

Etter at helikopteret har fått ned størrelsen på brannen, har brannfolkene på bakken den viktige oppgaven med å etterslukke og hindre at flammene sprer seg på nytt.

H130-maskinen til Helitrans er egentlig et VIP-helikopter til 25 millioner kroner. Maskinen er bare ett år gammel, og John-Arne var egentlig lettet da røyklukten raskt tok knekken på nybillukten i kabinen.

– Det som er mest givende med jobben som brannpilot er å vite at man gjør noe som har stor betydning for de på bakken, sier han.

<b>SAMARBEID:</b> Pilot John-Arne Hellesø og lastemann Nils Martin Holden demonstrerer vannbøtta for brannfolk i Hallingdal.
SAMARBEID: Pilot John-Arne Hellesø og lastemann Nils Martin Holden demonstrerer vannbøtta for brannfolk i Hallingdal. Foto: Håkon Bonafede
Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her