Verdens mest voksne dataspill

Dette dataspillet har en aldersgrense av flere grunner enn nakne damer og sverd.

Publisert

Svært ofte kan spill få høye aldersgrenser fordi det inneholder a) nakenhet b) vold c) banning. Alt dette har The Witcher 2 Assasin of Kings Enhanced Edition (ja, det heter det), men aldersgrensen burde egentlig være der fordi spillet er et voksent spill.

Dine valg

The Witcher 2 (for kort) er ikke det eneste spillet i verden hvor dine avgjørelser har påvirket hvordan spillet utvikler seg, men det har aldri vært nærmere slik verden faktisk fungerer. Der andre spill gir deg en skala på hvor snill/slem du er så er det ingenting slik i The Witcher 2. Ting du gjør påvirker spillet, men i små retninger hver gang og på uante måter. Det som kan virker som en liten greie kan bli en stor og store greier har kanskje ikke så mye å si - til slutt.

Legger du på det faktum at historien i spillet er intrikat, voksen og svært god (politikk, rasisme og komplekse valg er hverdagskost i spillet) så har du i tillegg til all sexen, nakenheten, blodet og banningen tidenes voksne spill.

For dette er ikke et vanlig dataspill. Det er heller ikke et normalt rollespill eller en normal fantasisetting. Her er alvene skumle geriljajævler, folk uten egeninteresse finnes knapt og helten - det vil si deg selv - er egentlig en tosk av dimensjoner som faktisk ikke bryr seg alt for mye. Eller gjør han det?

Geralt of Rivia er en Witcher, en demonisk skikkelse med overnaturlige evner som vanligvis blir leid inn for å drepe monstre som vanlige dødelige ikke får has på. I historiens begynnelse i The Witcher 2 har du fått hukommelsestap og er egentlig "bare" en livvakt for en konge. En konge som bedriver krig med sin egen elskerinne. Resten av historien skal du få oppleve selv, men nederst i saken er det en liten guide for deg som ikke opplevde det første spillet.

Originalt kom dette spillet på PC i fjor vår, men er her på nytt på PC og Xbox 360 i en ny versjon med fire timer mer spilletid og nye historielementer. Der PC-versjonen er klart overlegent teknisk (om du har et råskinn av en datamaskin) er konsollversjonen en mer behagelig måte å spille alt på. I hvert fall om du har en harddisk å installere det på og bruker tid til å lære det noe krevende kontrollsystemet.

Å bruke de to sverdene du har, magien, feller og bomber samt mikse dine egne greier er utfordrende i omtrent en time med mange pauser og mye knappetull. Det sitter til slutt, men du må bruke tid på det. Det at spillet originalt er et PC-spill skinner igjennom her og der, men det fungerer overraskende bra.

Selve spillet, og historien - eller oppdragene er så gode at du snart glemmer det. Du vil sitte i minutter for å vurdere dine svar eller hva du skal gjøre, små tulleoppdrag kan plutselig vise seg å være enormt viktige og du bestemmer hele tiden hva du vil gjøre. Ikke sånn tulle-bestemme, men ordentlig bestemme hva du gjør hvor. Litt likt er Oblivion-serien, men selv det blir småguttspill i forhold til dette.

Grafikken er litt skuffende fordi man automatisk vil sammenligne med PC-versjonen, men det er minst like bra som sine konkurrerende spill på Xbox 360 (Elder Srcolls-serien, Dragon Age og dog med en annen setting: Fallout og Mass Effect). Lyden er strålende og selv om noen av skuespillerne er kun litt over middels bra er alle de viktigste rollene fyllt opp med folk som kan å levere sine linjer med overbevisning. Det er også mye å gjøre i spillet, og du bør regne med minst 40 timers spilletid. Det kanskje viktigste av alt: Historien er så god, og gripende, at du kommer til å spille det ferdig hvis du starter.

Er du godt over 18 år mentalt så er dette en absolutt anbefaling. For en hyperaktiv tenåring som er mest interessert i sverdkamper og bittelitt tankearbeid finnes det andre valg.

var oKKConf = {"width": "400"};
var m = Math.round(100000000*Math.random()); document.write('');