Foto: Pierre Dénys de Montfort (Wikimedia Commons)

Tror kraken kan ha eksistert

Dette monsteret hadde fått kaptein Nemo til å flykte i land for godt.

Publisert

For 200 millioner år siden var det ikke dagens hvaler som var det mest imponerende synet i havet, men enorme fiskeøgler.

De utdødde krypdyrene - Ichthyosauria - var store som busser, og det er funnet flere spor av dem også i Norge, i Ramsafeltet på Andøya.

Men nå kan den mytiske kjempeblekkspruten kjent som krake, ta plassen som havets skrekk. Det hevder den amerikanske paleontologen Mark McMenamin, skriver The Geological Society i USA.

FISKEØGLE: Rester av en 14 meter lang fiskeøgle av arten Shonisaurus popularis er funnet i nasjonalparken i Nevada. Fiskeøglene kunne bli over 20 meter lange, tror vitenskapen.
FISKEØGLE: Rester av en 14 meter lang fiskeøgle av arten Shonisaurus popularis er funnet i nasjonalparken i Nevada. Fiskeøglene kunne bli over 20 meter lange, tror vitenskapen.

McMenamin har studert fossiler i Berlin-Ichthyosaur State Park i Nevada, hvor det er funnet store ansamlinger av fiskeøgleindivider. Forskerne tror at fiskeøglene ikke har dødd samtidig, og fossilene skal også ligge arrangert på en merkelig måte.

Tidligere teorier som at fiskeøglene strandet i området, og ikke kom seg bort, eller at de døde av giftig plankton, har ikke vært mulig å bevise, og nyere forskning viser også at området fossilene ligger i sannsynligvis lå mye dypere under havets overflate enn man har tidligere har trodd, skriver Forskning.no.

GIGANT: Den franske malakologisten Pierre Dénys de Montfort omtaler to typer kjempeblekkspruter i sitt moluskleksikon «Histoire Naturelle Générale et Particulière des Mollusques» fra 1802. Kraken, og denne kjempeblekkspruten - Poulpe Colossal - som var enda større.
GIGANT: Den franske malakologisten Pierre Dénys de Montfort omtaler to typer kjempeblekkspruter i sitt moluskleksikon «Histoire Naturelle Générale et Particulière des Mollusques» fra 1802. Kraken, og denne kjempeblekkspruten - Poulpe Colossal - som var enda større. Foto: Pierre Dénys de Montfort (Wikimedia Commons)

Det er dette som har fått McMenamin til å spekulere i om det er en kjempeblekksprut som har arrangert knoklene på den spesielle måten.

- Moderne blekkspruter gjør dette. Jeg tror disse fiskeøglene ble fanget av en enorm krake og tatt med hit, og så har de blitt revet fra hverandre, sier han i pressemeldingen.

Smarte blekkspruter

Det stilles spørsmål ved hvorvidt en blekksprut kan ha vært i stand til å ta livet av de enorme drapsmaskinene fiskeøglene var, men McMenamin refererer til et videoopptak akvariet i Seattle gjorde noen år tilbake.

De kunne ikke forstå hva som tok livet av haiene i akvariet, og satt opp et nattkamera for å undersøke saken nærmere. Overraskelsen var stor da de oppdaget at var en blekksprut som levde i den samme tanken, som var synderen.

Du kan se «hai vs. blekksprut»-videoen nedenfor:

- Vi tror at kraken gjorde det samme. Enten druknet den fiskeøglen eller så knakk den nakken på den, sier han.

Finnes ikke spor

Et problem med McMenamins påstand er at det ikke er funnet spor etter en krake, verken i nasjonalparken i Nevada eller noe annet sted i verden. Forskeren hevder det kommer av at blekkspruter stort sett består av bløtt vev, det eneste som er hardt nok til å bli fossilt, er blekksprutnebbet.

- Det har vi forutsett. Vi har en god sak, sier han i en kommentar.

Mark McMenamin har til gode å fremlegge dokumentasjon på at en slik kjempeblekksprut har eksistert.

FABELDYR: Jules Vernes berømte kaptein Nemo møter på en kjempeblekksprut i «En verdensomseiling under havet». Verne ble inspirert av diktet «The Kraken».
FABELDYR: Jules Vernes berømte kaptein Nemo møter på en kjempeblekksprut i «En verdensomseiling under havet». Verne ble inspirert av diktet «The Kraken». Foto: Ukjent (Wikimedia Commons)

Norsk fabeldyr

Kraken er, ifølge Wikipedia, et fabeldyr fra norsk folketro som fiskere skal ha sett langs kysten av Norge, Island og Irland. Det norrøne Kongespeilet fra 1200-tallet omtaler et slikt monster som Hafgufa, mens det uhyret som blir kalt kraken, første gang er mer utførlig beskrevet av Bergensbispen Erik Pontoppidan på midten av 1700-tallet.

Det enorme sjøuhyret har inspirert historiefortellere og forfattere i hundrevis av år. Det er blant annet omtalt i den engelske poeten Alfred Tennysons dikt «The Kraken» fra 1830. Diktets siste linjer har dessuten likhetspunkter med legenden om sjøuhyret Leviathan, som skulle komme opp til overflaten i endetiden.

Tennysons beskrivelse har siden påvirket den franske forfatteren Jules Verne, som omtaler en kjempeblekksprut i romanen «En verdensomseiling under havet», utgitt i 1870.

Fantasy-forfatteren J.R.R. Tolkien brukte fortellingene om Kraken som inspirasjon for uhyret ved inngangen til Morias miner, omtalt i «Ringens Brorskap» som kom på engelsk i 1954 og 1955.

Kraken er også brukt i flere sammenhenger seinere, blant annet som et veldig blekksprutmonster i de amerikanske eventyrfilmene om «Pirates of the Carribean» fra 2000-tallet.

Du finner mer informasjon om kraken på norske Wikipedia.

Kilder: Forskning.no, The Geological Society, Wikipedia

LES OGSÅ:

Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her