VIL TA NORSKE PORNOPIRATER: Det er selskapet Video Art Holland, som holder til i denne bygningen i byen Uitgeest vest i Nederland, som vil vite hvem de norske pornopiratene er.
VIL TA NORSKE PORNOPIRATER: Det er selskapet Video Art Holland, som holder til i denne bygningen i byen Uitgeest vest i Nederland, som vil vite hvem de norske pornopiratene er. Foto: Skjermbilde (Google Maps)

Internett

Norske porno-pirater kan endre din netthverdag

Taper disse i retten, blir alle norske nettbrukere fritt vilt.

Publisert

For to år siden ble den norske åndsverksloven endret slik at private aktører fikk anledning til å overvåke norske fildelere, og basert på dette gå til søksmål mot enkeltpersoner for nedlasting.

Lenge har man trodd at det var den såkalte Rettighetsalliansen, som består av en lang rekke store film- og musikkprodusenter, som ville prøve denne muligheten for retten først.

Les også: - Samler inn data om norske brukere av Popcorn Time

Drunk Sex Orgy-produsent til retten

Nå er det derimot klart at det det obskure nederlandsk pornoselskapet Video Art Holland, med filmserier som Slimewave og Drunk Sex Orgy, som vil teste ut lovverket først.

De har overvåket norske nettbrukere i et halvt års tid, og vil kreve 5000 kroner per film som er lastet ned ulovlig.

Les også: Vil sende regning til nordmenn som har lastet ned piratkopierte pornofilmer

Det er selskapet bak titler som «Red Light Sex Trips», «Slimewave vol. 12», «Beauty and the Senior», «Seventeen's Playgroud 09» og «Drunk Sex Orgy» som nå skal sette presedens for norske nettbrukere i fremtiden.
Det er selskapet bak titler som «Red Light Sex Trips», «Slimewave vol. 12», «Beauty and the Senior», «Seventeen's Playgroud 09» og «Drunk Sex Orgy» som nå skal sette presedens for norske nettbrukere i fremtiden.
Advokat Per Danielsen.
Advokat Per Danielsen. Foto: Tommy H. S. Brakstad

Som DN kunne melde mandag, har advokat Per Danielsen på vegne av selskapet allerede fått rettens kjennelse til at at nettleverandørene ikke får lov til å slette informasjonen de har lagret om disse kundene.

Senere i høst vil saken behandles i Oslo tingrett, der det skal avgjøres om internettleverandørene må utlevere identiteten til piratene.

Stor prinsipiell betydning

Det har tidligere aldri skjedd at et privat selskap har fått utlevert identiteten til norske nettbrukere, uten at det er politiet som har ført saken for retten.

Hvis pornoprodusenten vinner frem, vil dette sette presedens for fremtidige saker. I praksis betyr det at norske nettbrukere ikke lenger kan forvente anonymitet på nett, og regne med at flere produsenter går etter enkeltbrukere

Både i USA og Europa har det de siste årene vært en lang rekke saker der pornoprodusenter eller mellommenn har sendt ut erstatningkrav. I enkelte tilfeller har anklagene vært falske.

Telenors informasjonssjef Tormod Sandstø.
Telenors informasjonssjef Tormod Sandstø. Foto: Bjorn H Stuedal

Overfor Side3 bekrefter informasjonssjef for bredbånd i Telenor og Canal Digital, Tormod Sandstø, at de har gjort som de har blitt pålagt av retten ved å ikke slette opplysninger de sitter på, men ønsker å kommentere om hvorvidt selskapet vil bekjempe kravet.

- Vi vil gi vårt tilsvar med våre synspunkter til retten, ikke gjennom media, sier Sandstø.

Har omgått norske regler

I Norge er det slik at alle som skal overvåke og lagre informasjon om fildelere, må melde fra til Datatilsynet. Side3 har sjekket Datatilsyents lister, og selskapet har ikke meldt fra om en slik overvåkning.

Overfor Side3 bekrefter Danielsen at informasjonen ikke er samlet inn i Norge, men fra et selskap i Tyskland. Dette reagerer direktør for internett og nye medier i IKT-Norge, Torgeir Waterhouse, på.

- Da er spørsmålet om informasjonen kan brukes, og om det eventuelt er en omgåelse av hele regelverket, sier Waterhouse.

- Hvis det er slik at det er greit å samle inn informasjonen i utlandet og innsamlingen er lovlig der, og så bruke informasjonen i norsk rett, så er det jo bare å sette opp overvåkningen i det landet med det slappeste regelverket, sier Waterhouse.

Avdelingsdirektør Kim Eilertsen i Datatilsynet sier til Side3 at siden informasjonen er innhentet i utlandet, gjelder ikke de særnorske prosessreglene, og at det vil være opp til domstolen å vurdere om informasjonen er innhentet på en tilfredsstillende måte.

- Tror ikke de vil vinne frem

Han sier til Side3 at han tviler på at pornoprodusenten kommer til å vinne frem i rettsapparatet.

Torgeir Waterhouse
Torgeir Waterhouse

- Utgangspunktet for loven var helt klart at man skulle ta de store som lastet opp, ikke enkeltbrukere som lastet ned en fil eller to. Dette var statsråden på tidspunktet helt klar på, og det samme var departementet i forarbeidene. Så det er helt klart at omfanget må tillegges stor vekt av retten.

- Nå vet jeg ikke hva som ligger i materialet som er samlet inn, om det er noen få brukere som har lastet ned 10.000 filmer eller mange som har lastet ned en film. Mest sannsynlig er det det siste, og da tror jeg det vil være vanskelig å vinne frem, sier Waterhouse.

Uklart lovverk

I forarbeidene til den nye åndsverksloven, diskuteres det vidt at det som et utgangspunkt bør være brudd på opphavsretten av et «visst omfang», og det skal også veies opp mot taushetsplikten nettleverandørene har.

«Ikke enhver krenkelse av opphavsretten bør gi grunnlag for utlevering av abonnentopplysninger», kunne man lese i høringsuttalelsen fra 2011.

«Etter departementets syn bør det stilles opp som et utgangspunkt for vurderingen at rettighetshaveren bør gis tilgang til abonnentens identitet hvis overtredelsen er av et visst omfang. Dette vil som regel være tilfellet ved for eksempel tilgjengeliggjøring (opplasting) av en film dersom det kan legges til grunn at det representerer en vesentlig økonomisk skade for rettighetshaveren»

Lovgivers intensjon er med andre ord at det er de som i utgangspunktet laster opp materialet som skal tas.

«Her bør det tas i betraktning hvor alvorlig krenkelse det er tale om, herunder hvor omfattende den ulovlige virksomheten er og hvor store skadevirkninger den har for rettighetshaver. Ulovlig tilgjengeliggjøring (opplasting) av opphavsrettslig beskyttet materiale vil normalt være mer alvorlig enn tilfeller som angår ulovlig kopiering (nedlasting) av materiale fordi skadevirkningene for rettighetshaveren som regel er større.»

De påpeker også at det med visse fildelingsteknologier er vanskelig å skille mellom opplasting og nedlasting, siden dette skjer samtidig.

Vanskelig å bevise

Men samtidig gjør departementet det klart at det ofte er vanskelig å bevise omfang, og hvis man ikke har klart å bevise et omfang, så skal det heller ikke tillegges vekt.

«Av disse grunner mener departementet at det ikke kan stilles noe ubetinget krav til overtredelsens omfang for at opplysningene kan kreves utlevert. I tilfeller der det kan konstateres at overtredelsen er av et visst omfang, er dette er moment som bør tillegges vekt ved vurderingen. [...] Dersom det ikke er mulig å si noe om omfanget, kan dette momentet ikke tillegges vekt verken i den ene eller den andre retningen. I så tilfelle må avgjørelsen treffes på grunnlag av de øvrige forhold i saken.»

Saken vil føres for retten senere i høst.