<b>PLANKEKJØRING:</b> Å gi maten selskap av den riktige typen øl trenger ikke være vanskelig. Her en planke med smørbrød, med forskjellige ølsorter som passer.
PLANKEKJØRING: Å gi maten selskap av den riktige typen øl trenger ikke være vanskelig. Her en planke med smørbrød, med forskjellige ølsorter som passer. Foto: Peter Nagy

Gjør det enkelt

Slik velger du riktig øl til maten

Det trenger ikke være så komplisert - denne huskeregelen gjør det lettere.

Publisert Oppdatert

Det å velge riktig øl til mat kan virke som den rene vitenskap. Spesielt når «fagfolk» begynner å greie ut om bitterhet, syre, smaksnoter og vi vet ikke hva.

Hans I. Tryggvason, daglig leder på Ringnes Brygghus, har en forfriskende lettfattelig tilnærming til temaet.

– Vi lærer folk å tenke enkelt når de skal velge øl til maten, sier Hans.

Ølhistorie

Ringnes Brygghus er et levende museum over norsk ølhistorie. Både bryggerinavnet og selve bygget på Sagene i Oslo har eksistert siden slutten av 1800-tallet.

I dag ligger det operative bryggeriet utenfor sentrum, og det gamle brygghuset er blitt et opplevelsesbygg med skumtopp. Her kan du bli en bedre ølkjenner gjennom praktiske øvelser, altså drikking med enkle ledetråder. For eksempel når det gjelder å velge riktig øl til maten.

<b>ØLKJENNER: </b>Hans I. Tryggvason er importert fra Island, og har blitt kåret til årets ølsommelier i England.
ØLKJENNER: Hans I. Tryggvason er importert fra Island, og har blitt kåret til årets ølsommelier i England. Foto: Peter Nagy

Enkel huskeregel

TIPS!

Alkoholstyrken hjelper deg til å velge riktig matøl. Jo kraftigere retter, desto sterkere øl. Det optimale matølet har 6-8 % alkohol. Drikk den av 0,33 cl glass.

Jungelen av forskjellige øltyper kan virke forvirrende og uoversiktlig, og den har ikke blitt noe enklere å navigere i de siste årene. Brygghusets daglige leder, Hans I. Tryggvason, mener det har lite for seg å henge seg opp i spesifikke ølkategorier og -stiler.

Han har en smart måte å bryte ned ølkategorier på.

– Det som gir ølet smak, er humlen, maltet og gjæret. Hensikten med pils er å finne en perfekt balanse mellom de tre. Når det er overtoner av én part, kaller jeg det en humlestyrt, maltstyrt eller gjærstyrt øl. Det er mer definerbart og matnyttig enn å smake seg frem til at det er en IPA eller weissbier, mener Hans.

Du kan lese mer om dette nederst i artikkelen.

LES OG SE VIDEO: På denne puben tapper du din egen øl

LES OGSÅ: (+) Slik velger du riktig drikke til grillmaten

<b>NOE FOR ENHVER:</b> Et lite utvalg av forskjellige typer øl.
NOE FOR ENHVER: Et lite utvalg av forskjellige typer øl. Foto: Peter Nagy

Prøv selv

Hans serverer kloke tips og lettfattelig informasjon. Men nok prat - det er på tide å gå over på de nevnte praktiske øvelsene. Hans har satt frem et brett med seks øl og tilhørende smørbrød, slik at jeg kan smake meg frem selv.

– De to første ølene har overtoner av malt. Maltdrevne øl går godt til stekt kjøtt og fisk, som her; én skive med roastbiff og én med panert rødspette. Prøv gjerne maten opp mot en humlestyrt øl også, og kjenn etter om du er enig med oss, sier Hans.

Jeg smaker og drikker og tenker, på kryss og på tvers. På brettet står det en pilsner, til å rense ganen med mellom smakingene. Jeg nikker, jeg forstår budskapet, og ja, øl er godt til alt; mat, konserter og fotball-kamper.

Jeg tror den oppdagelsen er noe av hensikten med øl- og matskolen.

FIRE KATEGORIER ØL

– Istedenfor å snakke om IPA, weissbier, brown ale og slikt, deler jeg øl i fire kategorier. Øl lages på humle, malt og gjær, og når det er perfekt balanse mellom de tre, så har du en pilsner. De tre øvrige kategoriene får du ved å ha overtoner av en av de tre, forklarer Hans I. Tryggvason.

HUMLE

– Humle er ølens ryggrad og gir bitterhet, struktur og aroma til ølen. Humle er en flyktig aroma, så følg nøye med på holdbarhetsdatoen. Humledrevne øl går til salater og grønnsaker, men også hamburgere og pizza når den inneholder mer alkohol. Der vil humlen rense ganen. Til sterk mat vil humlen forsterke det sterke. Pale ale, IPA og New England IPA er humledrevne øl.

MALT

– Maltet er ølets kropp og gir sødmen til ølet. Maltdreven øl går godt til stekt kjøtt, og gjerne grillet kjøtt når du har brent malt. Øl med overtoner av malt er bayer, stout og porter.

GJÆR

– Gjær er ølets krydder, og gjærdrevne øl er ølens svar på Riesling. De går til det meste av mat, og omfavner rettene snarere enn å overta smaksbildet. Hveteøl, belgisk klosterøl og weissbier er gjærdrevne øl.

Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her