Paralysert av smerte

Løytnant Klaus Trapp hyler ut i smerte. 50.000 volt strømmer gjennom kroppen hans.

Publisert

Rena leir i Østerdalen: En gruppe offiserer står i en halvsirkel på en skytebane og kikker spent på løytnanten, som har lagt seg på bakken med én elektrode festet til støvelen og én til brystet. Ledningene går fra kroppen opp til en leketøylignende pistol i neven til major Trond Mostue, en røslig kar fra Hærens våpenskole. Han er Forsvarets ekspert på våpen som setter folk ut av spill uten nødvendigvis å drepe dem.

– Klar? spør Mostue.

Løytnant Klaus Trapp har stålsatt seg mot noe ubehagelig, men er likevel ikke forberedt på den intense smerten som kommer.

Et skjærende smertehyl helt fra dypet av lungene får nakkehårene til å reise seg, mens 50.000 volt strømmer gjennom kroppen hans. Muskelkrampene lammer armer og bein og får løytnanten til å sprike hjelpeløst med fingrene. Etter to sekunder er det over.

Den intenst lammende smerten er borte like brått som den kom, og Trapp ler av lettelse.

– Fikk du lyst til å gjøre motstand? spør Mostue.

– Nei, jeg var ikke i stand til noe som helst. Jeg fikk bare et intenst ønske om å slippe mer smerte, sier Trapp mens pulsen raskt roer seg.

Foto: Bonafede, Håkon

Skadevirkninger

Tappert melder de fleste offiserene seg frivillig til å kjenne på virkningen fra den såkalte Taser-pistolen. Hensikten er å kjenne til våpenet dersom de noensinne skal ta det i bruk. Har man kjent på effekten fra mottagersiden, blir også terskelen for å anvende laserpistolen høyere.

Virkningen er den samme uansett alder og kroppsvekt: Et skingrende hyl og lammelse av muskulaturen. Var de blitt truffet av de to pilformete elektrodene mens de sto oppreist, ville de falt i bakken som en hjelpeløs melsekk selv om de var en aggressiv motstander.

Bortsett fra det intense ubehaget hevder produsenten at normalt friske mennesker ikke får skadevirkninger på kroppen av pistolen, ettersom effekten bare er på 0,0028 ampere.

Kritikerne hevder derimot at så mange som 245 mennesker er blitt drept av elektrosjokkvåpen siden 2004, flesteparten av disse som følge av hjertestans etter gjentatte eller for lange elektrosjokk.

– De første utgavene hadde høyere spenning enn denne. Det luktet faktisk svidd da jeg ble ”taset” første gangen, forteller Mostue.

Foto: Bonafede, Håkon

Mindre dødelig

Han ble kurset hos US Marine Corps i våpenet som er blitt alle amerikanske sherrifers favoritt for å nøytralisere slåsskjemper.

Selv om strømpistolen er for kontroversiell til at Justisdepartementet vil la politiet bruke den i Norge, er dette et av de nye såkalt ”mindre dødelige våpen” som hæren ønsker seg spesielt til bruk i utlandet.

– Tradisjonelt har norske soldater manglet verktøy mellom det å snakke til folk og skyte dem. Det vi savner, er effektive maktmidler som stopper folk med truende eller aggressiv adferd, uten å måtte drepe eller skade dem, forteller majoren.

Han ser for seg at elektrosjokkvåpen kan være nyttige hvis man skal uskadeliggjøre folk inne i trange og folketette områder, der faren for å treffe uskyldige sivile er overhengende med tradisjonelle skytevåpen.

Pumpehagler

Etter at norske soldater skjøt og drepte en demonstrant i Kosovo i 2004, har Forsvaret gått til anskaffelse av drøyt 500 pumpehagler med mindre dødelig ammunisjon.

Det dreier seg om ”kinaputt”-granater, forskjellige sorter gummikuler og eksploderende pepperspray, foruten tilsvarende ammunisjonstyper til 40 mm granatkastere som kan monteres under forskjeftet på den nye standardriflen HK 416.

Grunnen til at det ikke lenger kalles ”ikke dødelig”-ammunisjon i Forsvaret, er at det fortsatt er fullt mulig å drepe et menneske ved feil anvendelse. En gummikule avfyrt mot hodet kan fortsatt ha dødelig kraft.

Våpentårn

I nær fremtid kan også norske soldater i Afghanistan ta i bruk en helt ny type våpen til selvforsvar, som bruker lyd og lys istedenfor kuler og krutt.

På en truck har Kongberg Protech montert et våpentårn med lyskaster, laser og lydkanon. 12,7 mm mitraljøsen er der fortsatt, men kun til bruk som siste utvei.

Utviklingsdirektør Bo Barbour har over 22 års erfaring fra det amerikanske infanteriet, seks av dem som instruktør i Irak.

– Du kan ikke drepe deg ut av en konflikt. Og for hver uskyldig som blir drept, skapes det en hel familie med opprørere, er teorien hans.

Han legger fram en uhyggelig statistikk som forteller at de amerikanske styrkene i Irak drepte i snitt én uskyldig sivilist hver eneste dag på kontrollpostene sine fram til 2006. Etter at man monterte mindre dødelig våpen på kjøretøyene, sank dødstallene ned til null i fjor, hevder han.

Foto: Bonafede, Håkon

Lydkanon

Lydkanonen er så kraftig at den er tatt i bruk av rederier mot pirater i Adenbukta. Den kan produsere en intens pipelyd på opptil 152 desibels styrke, mens alt over 120 db oppfattes som smertefullt av menneskeøret.

– Du kan faktisk snakke til et menneske på nesten tre kilometers avstand med den. Inne i en bil vil du høre den også på 300 meters avstand mens du kjører, forteller Barbour.

Har man onde hensikter, er det mulig å bruke hørselvern mot høy lyd. Men det nytter ikke å bruke solbriller mot laseren. Den er sterk nok til å gi permanente synsskader på mindre enn ti meters hold.

På lengre avstand er det intense grønne lyset fortsatt kraftig nok til å blende like effektivt som sola, dersom noen kommer kjørende mot en kontrollpost uten å stoppe.

Forskjellig reaksjon

Forsker Odd Harry Arnesen fra Forsvarets forskningsinstitutt er med i Nato-forskergruppen Defence Against Terrorism 11, som skal dokumentere den militære bruksverdien av høy lyd og lys.

Mørket og kulda har senket seg ute i det øde skytefeltet nord for Rena leir. Ute i en lysning i skogen er det rigget til en testbane med en rett veistrekning, kjegler og lyskastere som skal forestille en veisperring.

Dansker, canadiere og nederlendere snakker på sambandet, mens en major fra US Marines har fått jobben med å rette opp kjeglene som velter.

Arnesen tilbyr jobben som testkjører. Han vil gjerne se hvordan et tverrsnitt av forsøkspersoner reagerer når de kjører mot den militære kontrollposten.

– Folk er forskjellige. Noen skal igjennom for enhver pris, mens andre hugger i bremsene med en gang, sier han.

– Men uansett går hastigheten ned ganske betraktelig.

Forsøket er delt i to. Første gjennomkjøringen setter referansen for normal kjørestil og skjer uten ytre påvirkning. GPS-mottagerne på bilen registrerer kjøremønsteret og sammenligner den andre turen med lyd og laserpåvirkning med centimeterpresisjon.

Kjøper tid

Vi har fått bilen opp i 50 km/t i den smale kjeglebanen for andre gang når en høy stemme brøler gjennom natten og skjærer gjennom motorstøyen.

”Stans bilen! Du er på vei mot en militær kontrollpost. Stans bilen!”

Samtidig tenner den grønne sola og blender så jeg må holde hånda opp foran øynene mens jeg prøver å styre med sidesynet. Men resten av turen gjennom sjikanen går bare på viljen. Stoppsignalet er overhodet ikke til å misforstå.

– Kort fortalt hjelper ikke mindre dødelige våpen mot dem som vil ta livet av deg, kommenterer major Mostue fra baksetet.

– Men de kan gi deg ekstra tid til å finne ut om de virkelig har til hensikt å angripe deg før du fyrer av skarpe våpen.

Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her