OPP FRA DYPET: Kolossen som sank ved oljefeltene utenfor Louisiana under en storm i fjor, løftes fra sin våte grav under den omfattende redningsaksjonen.
OPP FRA DYPET: Kolossen som sank ved oljefeltene utenfor Louisiana under en storm i fjor, løftes fra sin våte grav under den omfattende redningsaksjonen. Foto: Resolve Group

Norsk rederi hadde hovedrolle

6000-tonnsløftet

Denne rednings­operasjonen i Mexico­golfen i sommer satte rekorder. Og det måtte nordmenn til for å heve lekterkjempen.

Publisert Oppdatert

Hva som må til når et kranskip går på grunn? Et enda større kranskip, selvsagt. Og litt norsk hjelp.

– Dette er det tyngste redningsløftet noensinne i amerikansk farvann, utbrøt Andy Butts, fornøyd sjef i skipsbergingsgiganten Resolve i august i år. Da hadde mannskapet hans nettopp fullført redningen av en sunket kranlekter utenfor kysten av Louisiana. Boretårn-lekteren ble hevet med en kraft på 6000 tonn i løftet – nok til å løfte 75 NSB-lokomotiver eller 30 Boeing 747-fly.

– En ekstrem operasjon uten sidestykke, fastslår prosjektleder Butts entusiastisk.

TRØNDERHJELPEN: Det er under et år siden derrick-lekterens forlis, men det kunne like gjerne vært hundre. Det var et rustent vrak som ble plassert på dekket til den trønderske hjelperen.
TRØNDERHJELPEN: Det er under et år siden derrick-lekterens forlis, men det kunne like gjerne vært hundre. Det var et rustent vrak som ble plassert på dekket til den trønderske hjelperen. Foto: Resolve Group

«Trondheim»

Først ved å ta en nærmere kikk på bildene, skjønner man at den løfte­rike operasjonen slett ikke var en helamerikansk affære. Akter på det ene fartøyet står det klart og tydelig «Trondheim».

– Ja, vi var med, sier Daniel Stefanski, sjefen for lekteravdelingen hos offshorerederiet Boa i trønderhovedstaden.

– Slike redningsaksjoner er spektakulære og får litt ekstra oppmerksomhet. Vrak er spennende. Det stemmer sikkert at det er amerikansk rekord. Men for oss var det bare «business as usual». Vi er vant til å frakte tungt gods, sier Stefanski.

Det var en av det norske rederiets nedsenkbare lektere som tok vraket til overflaten igjen, etter at fartøyene til Resolve først hadde rikket kjempen fra bunnen.

Tatt av stormen

Den forliste kranlekteren, kalt en «derrick barge» på fagspråket, ble overrumplet av en storm i oktober i fjor. Den kom like brått på de 71 om bord som den gjorde på værvarslerne. I all hast ble alle 71 evakuert, mens bølger og vindkast gikk løs på lekteren, eid av offshoreselskapet Turnkey, som både setter sammen og tar fra hverandre produksjonsplattformer til sjøs. Denne gangen gikk det galt. I stormen krasjet lekteren inn i plattformen, og tok snart inn vann. Kranlekteren sank til bunns og ble liggende på 17 meters dyp – Mexicogolfen er kjent for å være grunn.

GIGANT: Den nederlandske kranlekteren Conquest (til h.) kan løfte 1400 tonn, og var også med på tidenes største redningsaksjon til sjøs, hevingen av cruiseskipet Costa Concordia.
GIGANT: Den nederlandske kranlekteren Conquest (til h.) kan løfte 1400 tonn, og var også med på tidenes største redningsaksjon til sjøs, hevingen av cruiseskipet Costa Concordia. Foto: Resolve Group

Men der kunne ikke vraket ligge. Både eier og forsikringsselskap ville selvsagt redde stumpene, og forurensningsmyndighetene er heller ikke spesielt begeistret for skipsvrak. Dermed fikk redningsselskapet Resolve Marine Group oppdraget med å få beistet opp av havet, og vekk til hugging.

– Det ble noen måneder med planlegging. Det mest miljøvennlige ville være å få skipet opp helt, fremfor å kutte det opp i deler. Det sto klart for oss. Men også at det ville bli svært utfordrende å gjøre det på den måten, sier Andy Butts i selskapet, som har base i Fort Lauderdale i Florida og avdelinger spredt over hele verden.

Til jobben i Mexicogolfen hentet de inn det store skytset. De største vinsjene og taljene og kranene. Deriblant lekteren «Conquest», som alene kan ta 1400 tonn med kranen. Resolve hadde et 40-mannslag av egne redningseksperter og dykkere på plass ved ulykkesstedet, fem mil ut fra den amerikanske sørstatskysten. I tillegg hyret de inn lokal hjelp, både ekstra skip og mannskap.

JOBBEN GJORT: Den nedsenkbare, 100 meter lange lekteren fra norske Boa offshore ble plassert under vraket, og fløt sakte til overflaten med sin tunge passasjer i fanget da vannet i ballasttankene ble pumpet ut.
JOBBEN GJORT: Den nedsenkbare, 100 meter lange lekteren fra norske Boa offshore ble plassert under vraket, og fløt sakte til overflaten med sin tunge passasjer i fanget da vannet i ballasttankene ble pumpet ut. Foto: Resolve Group

Den tyngste jobben

Det var der den norskeide lekteren kom inn i bildet. Rederiet til trønderen Ole Bjørnevik har en stor flåte oljeserviceskip, konstruksjonsfartøyer, taubåter – og 17 lektere for løft og transport av tungt gods.

– To av disse har fast tilholdssted i Mexicogolfen, og lekteren som er døpt nummer 29 ble leid inn av Resolve til oppdraget, forteller Daniel Stefanski. Trønderrederiet hadde fire mann på plass under operasjonen. «Boabarge 29», som tåler en last på 17500 tonn på sitt flate dekk, spilte hovedrollen under den siste delen.

– Med kjettinger og vaiere plassert under vraket, ble fartøyet løftet fri fra havbunnen av våre to egne kranskip – med en løftekraft på 6000 tonn, for første gang i bransjen her i Amerika, sier Andy Butts i Resolve Marine Group.

Deretter kom nordmennene med lekteren sin. Når den senkes ned i vannet, blir den en perfekt plattform for det den skal frakte.

– Lekteren hvilte mot bunnen. Så ble vraket sakte og forsiktig vinsjet i posisjon, med noen få tommers klaring. Deretter ble det hele brakt til overflaten, med vraket på plass, sier Butts.

Daniel Stefanski i Boa utdyper hvordan det foregår:

– For å dykke, pumper vi vann i ballasttankene. Når lasten er på plass, pumper vi vannet ut igjen og stiger sakte mot overflaten. Ingen kraner, bare oppdrift. Hele sekvensen er for øvrig nøye utregnet av ingeniørene våre i Trondheim på forhånd, sier Stefanski til Vi Menn.

Siste etappe gikk til Browns­ville i Texas. Der ble det allerede rustbrune vraket levert til hugging.