STØRST: 183 meter lange KNM Maud er Norges største krigsskip.
STØRST: 183 meter lange KNM Maud er Norges største krigsskip. Foto: Forsvaret

49 meter lengre enn KNM Helge Ingstad

Endelig kan Norges største krigsskip seile med norsk flagg

SE BILDENE FRA INNSIDEN: Forfulgt av uhell og forsinkelser, men nå kan KNM Maud snart sette kursen mot Norge.

Publisert Oppdatert

Logistikkfartøyet, som er oppkalt etter Norges første dronning i nyere tid, skulle ha vært levert høsten 2017. Slik ble det ikke. Under testingen i fjor høst oppsto det en skade på hovedmaskineriet, ifølge Skipsrevyen. Skipet ble dermed liggende på Daewoo-verftet i Sør-Korea, og de norske fregattene og ubåtene måtte foreløpig greie seg uten forsyningsstøtten som Maud skal gi dem.

NORSK KOMMANDO: KNM Maud ble formelt overlevert 16. november. Endelig vaier det norske flagget på KNM Maud
NORSK KOMMANDO: KNM Maud ble formelt overlevert 16. november. Endelig vaier det norske flagget på KNM Maud Foto: Marius Vågenes Villanger/Forsvaret

Nær konkurs

Ifølge Langtidsplanen for Forsvaret skulle KNM Maud ha blitt innfaset og satt i operativ drift i løpet av 2017.

– Grunnen til forsinkelsen var at DSME hadde økonomiske problemer, og at verftet har vært nær konkurs siden 2015, sier prosjektleder i Forsvarsmateriell, kommandørkaptein Bjørn-Ove Stikholm til Vi Menn.

– Situasjonen ble forbedret etter at en omfattende redningspakke for å sikre videre drift ble iverksatt våren 2017. Verftet har slitt med ettervirkningene av en utfordrende restrukturering, og dette medførte usikkerhet om leveringstidspunktet, fortsetter han

Men fredag 16. februar ble marinens største fartøy med en prislapp på 1,43 milliarder kroner formelt overrakt Norge. Siden har det seilt under norsk kommando. Nå kommer en ny periode med øving og utrustning i Sør-Korea før skipet og mannskapet kan regnes som operativt. Marinens nye stolthet skal så seiles hjem i løpet av første kvartal 2019, kanskje starter hjemturen allerede før jul. KNM Maud med besetning forventes å være fullt operativ i 2020.

OVERSIKT: Broa på KNM Maud.
OVERSIKT: Broa på KNM Maud. Foto: Marius Vågenes Villanger/Forsvaret

Flytende bensinstasjon

KNM Mauds oppgave blir å støtte Sjøforsvarets enheter med ”sjøgående etterforsyning”. Hennes tjenester vil gi mulighet for ”økt tilstedeværelse av andre fartøyer i prioriterte områder”, som det heter i Langtidsplanen.

Men hva innebærer logistikkfartøyets støtte i praksis? Ikke så rent lite, faktisk.

For det første er Maud en flytende bensinstasjon. Hun bringer med seg mer enn 7000 tonn diesel og 300 tonn helikopterdrivstoff.

COCKPIT: Brukbar "midtkonsoll" på broa.
COCKPIT: Brukbar "midtkonsoll" på broa. Foto: Marius Vågenes Villanger/Forsvaret

Tanking av fartøyer vil normalt foregå i rom sjø og under fart, omtrent etter de samme prinsipper som når et jagerfly blir etterfylt av en tanker i lufta. Fregatten vil komme opp på siden av logistikkfartøyet, og legge seg i nøyaktig samme fart, 30–35 meter unna. Fra dekket på fregatten blir det skutt en line over til logistikkfartøyet. Til denne linen festes det en kraftig vaier, som dras over til fregatten og festes over påfyllingshullet. Hengende under denne vaieren dras drivstoffslangen fra logistikkfartøyet til fregatten, og bunkringen kan starte.

– Denne prosessen kan foregå i hastighet opp til 16 knop, og i bølgehøyde på inntil 6 meter, sier kommandørkaptein Torvald Dahll til Vi Menn. Dahll er skipssjef på KNM Maud.

STOLT: Kommandørkaptein Thorvald Dahll er skipssjef på KNM Maud.
STOLT: Kommandørkaptein Thorvald Dahll er skipssjef på KNM Maud. Foto: Marius Vågenes Villanger/Forsvaret

Helikopterverksted og sykehus

KNM Maud kan også bringe med seg mer enn 200 tonn ammunisjon. Dette kan dreie seg om torpedoer til ubåtene, samt missiler, raketter og granater til overflatefartøyene.

I tillegg til drivstoff og ammunisjon, kan Maud ha mer enn 30 tonn proviant og 40 tjuefots konteinere om bord. På dekket er det plass til mindre fartøyer som for eksempel stridsbåter og ribber. Om nødvendig kan hun også frakte lette kjøretøyer.

Logistikkfartøyet har også plass til to helikoptre.

– Maud vil fungere som en vedlikeholdsstasjon for fregattenes helikoptre, sier Torvald Dahll. I helikopterhangaren er det et verksted hvor helikoptre kan vedlikeholdes og repareres til havs. – Dersom behovet oppstår, kan Maud ha to NH-90 stasjonert om bord, fortsetter han.

HOSPITALSKIP: Maud er et flytende sykehus.
HOSPITALSKIP: Maud er et flytende sykehus. Foto: Marius Vågenes Villanger/Forsvaret

Helikoptrene kan nyttes til å løfte forsyninger over til fregattene, men de kan også løse en rekke andre oppdrag. Det betyr at KNM Maud kan gis sekundæroppgaver som blant annet suverenitetshevdelse, søk og redning, samt sivil støtte.

Rett under helikopterdekket på KNM Maud ligger det som sannsynligvis er Norges største flytende sykehus.

– Fullt oppsatt har det plass til 48 sengeliggende pasienter, sier Dahll. Sykehuset har traumemottak, to operasjonssaler med full kirurgisk kapasitet, samt mulighet for å ha CT-skanner, trykkammer og isolat.

SYKEHUS: Maud er utstyrt med topp moderne utstyr for kirurgi.
SYKEHUS: Maud er utstyrt med topp moderne utstyr for kirurgi. Foto: Marius Vågenes Villanger/Forsvaret

Godt norsk bidrag i NATO

Den store sanitetskapasiteten er blant egenskapene som vil gjøre KNM Maud til en etterspurt ressurs i internasjonale operasjoner, blant annet i forbindelse med humanitære katastrofer. Likevel er Maud primært en militær ressurs, som skal støtte militære operasjoner.

Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen sier til Vi Menn at Maud først og fremst vil bli et godt norsk bidrag i NATO.

– Det er mangel på slike fartøyer i alliansen, sier han.

– Hvis vi ser bort fra USA, er det færre enn 20 slike logistikkfartøyer i NATO, forklarer han. Ulriksen tror at Norge vil få mye goodwill hvis vi kan stille Maud til disposisjon i alliansens maritime operasjoner.

AVDELING HOLD: Treningsrommet på Maud.
AVDELING HOLD: Treningsrommet på Maud. Foto: Marius Vågenes Villanger/Forsvaret

– Men vi burde ha to besetninger, slik at hun kan gå kontinuerlig ute, fortsetter han.

Ulriksen tror ikke at Maud vil ha særlig stor verdi i krig nær Norge.

– Da blir hun et høyverdig mål som må ha beskyttelse, og da binder det opp offensive kapasiteter, forklarer han.

– Jeg tror både fregattene og Maud vil gjøre mest nytte for seg i krig ved å hjelpe forsterkningsstyrker sikkert frem til Norge, heller enn å engasjere seg i stridshandlinger langs norskekysten, sier han.

EN STREKK: En av offiserlugarene på Maud.
EN STREKK: En av offiserlugarene på Maud. Foto: Marius Vågenes Villanger/Forsvaret

Fjernstyrte våpen

Det store finske konsernet Wärtsilä har levert motorene til KNM Maud. De to hovedmotorene leverer til sammen 15.000 kW, eller litt i overkant av 20.000 HK. Disse gir fartøyet en marsjfart på 18 knop. I tillegg har Maud to dieselgeneratorer som hver leverer 3170 kW og to baugmotorer på 1000 kW.

STØRST: 183 meter lange KNM Maud ved siden av en 134 meter lang fregatt som KNM Helge Ingstad. I Norge inngår fregattene i Fridtjof Nansen-klassen.
STØRST: 183 meter lange KNM Maud ved siden av en 134 meter lang fregatt som KNM Helge Ingstad. I Norge inngår fregattene i Fridtjof Nansen-klassen. Foto: Forsvaret

Selv om Maud er et krigsskip, har hun ikke våpensystemer som kan angripe andre skip. For egenbeskyttelse har hun fire fjernstyrte våpenstasjoner av typen Sea Protector. Disse er produsert av Kongsberg Gruppen. I våpenstasjonene, som er fullstabiliserte og har integrerte sensorer, kan det monteres forskjellige typer våpen. Sea Protector har natt-kapasitet, og kan nyttes under alle værforhold.

NH-90: Maud har plass til to helikoptre av typen NH-90. Bildet viser et NH-90 helikopter som lander på kystvaktfartøyet KV Senja. NH-90 er et fregatt- og kystvakthelikopter, men p.t. har det for Norges del vært et skandalehelikopter. Riksrevisjonen har kritisert anskaffelsen i kraftige ordelag på grunn av forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Det er også satt flere spørsmålstegn ved helikopterets evne til å fylle rollen som det er tiltenkt.
NH-90: Maud har plass til to helikoptre av typen NH-90. Bildet viser et NH-90 helikopter som lander på kystvaktfartøyet KV Senja. NH-90 er et fregatt- og kystvakthelikopter, men p.t. har det for Norges del vært et skandalehelikopter. Riksrevisjonen har kritisert anskaffelsen i kraftige ordelag på grunn av forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Det er også satt flere spørsmålstegn ved helikopterets evne til å fylle rollen som det er tiltenkt. Foto: Forsvaret

KNM MAUD: TEKNISKE DATA

KNN MAUD

• Lengde: 183 m

• Bredde: 25,9 m

• Design dypgang: 8,62 m

• Maks deplasement: ~ 27.500 tonn

• Marsjfart: 18 knop

• To hovedmotorer á 7500kW (Wärtsilä)

• To dieselgeneratorer á 3170kW (Wärtsilä)

• To baugthrustere á 1000kW (Wärtsilä)

• Fremdriftstype: Dieselhybrid (CODLOD)

• To "dual abeam" RAS rigger for overføring av drivstoff i sjøen (Rexroth)

• 25 tonns heave-kompensert dekkskran (Pellegrini)

• Fire Sea Protector fjernstyrte våpenplatformer (Kongsberg)

• Kjernebesetning: 43 personer

• Tilleggsbesetning: 116 personer

LASTEKAPASITET:

• Diesel (F76): > 7000 tonn

• Helikopter drivstoff (F44): > 300 tonn

• Proviant: > 30 tonn

• Mer enn 40 stykk 20 fots containere

• Mindre fartøyer

• Kjøretøyer

• Mer enn 200 tonn ammunisjon

• 2 stykk NH-90 helikoptre (har helikopterdekk og hangar)

• Medisinsk kapasitet (inntil 48 pasienter)

• Behandlingskammer for dykkere

blogg.no

Side3 Bildeshout

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på forsiden av Side3.no gjennom bildeshout.
Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.