<span class="BOLD" style=""><strong style="font-weight: bold;">ITALIENSK SPORTSBIL?: </strong>Nei, dette er Volvo Viking fra 70-tallet.</span>
ITALIENSK SPORTSBIL?: Nei, dette er Volvo Viking fra 70-tallet. Foto: Volvo

Del 3 av 3

15 fantastiske Volvo-modeller som aldri ble bygget

Tredje og siste del i vår serie om Volvo-modellene som aldri ble bygget.

Publisert Oppdatert

Konseptbiler og prototyper er, og har vært, vanlig i bilindustrien i over 100 år. I tredje del i serien «15 fantastiske Volvo-modeller som aldri ble bygget», har vi nå kommet til perioden 1977 og tilbake til den første konseptbilen Volvo laget i 1933; Volvo Bilo. Den ble laget for å teste ut publikums reaksjoner på et strømlinjeformet karosseri med moderne design.

Del 1: 15 fantastiske Volvo-modeller som aldri ble bygget
Del 2: 15 fantastiske Volvo-modeller som aldri ble bygget

Ideene med lav luftmotstand ble hentet fra flyindustrien, der man visste at en smal og smekker kropp var minst like viktig som en kraftig motor. Dette var ideer som var en del av tidsånden og det finnes flere eksempler på denne typen design, som Rumpler-Tropfenauto (1921-1925).

Ytterligere to konseptbiler i denne perioden var «testballonger», bygde for å se hvordan publikum reagerte, men både Volvo Philip V8 (1952) og Volvo Viking (1972) forble konseptbiler og ble aldri satt i produksjon.

LES OGSÅ: Vi har testet Ford Ranger Raptor - den nye pickup-kongen

Volvo Experimental Taxi 1977

Museum of Modern Art, MoMA, og ulike drosjefirma i New York ga bilindustrien en utfordring: Hvordan skal en stor og spesialbygd taxi se ut?

<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>VOLVO EXPERIMENTAL TAXI:</b></strong> </span>Denne ble laget for å tilfredsstille drosjeselskaper i New York. Bilen ble aldri noe av.
VOLVO EXPERIMENTAL TAXI: Denne ble laget for å tilfredsstille drosjeselskaper i New York. Bilen ble aldri noe av.

Volvo var blant dem som varte på utfordringen og skapte «Experimental Taxi». Golvet var helt flatt og hadde plass for rullestol.

Det ble bare bygd en «Experimental Taxi» og den kan nå sees i Volvos eget museum.

LES OGSÅ: Volvo V60 D4 Cross Country og T8

Volvo Experimental Safety Car, 1972

På 70-tallet i USA fokuserte man ikke bare på å redusere bilens forurensing, men de hadde også fokus på bedre kollisjonssikkerhet. En ny lovgivning i USA påvirket hele bilindustrien, som fortsatt ønsket å kunne selge sine biler til verdens største marked.

<span class=bold><strong>VOLVO EXPERIMENTAL SAFETY CAR:</strong></span> Det er ikke vanskelig å se at dette var forløperen til Volvo 240 (1975).
VOLVO EXPERIMENTAL SAFETY CAR: Det er ikke vanskelig å se at dette var forløperen til Volvo 240 (1975).

Sikkerhetstankegangen var for så vidt ikke noe nytt for Volvo. Alt i 1959 var Volvo først ute med trepunkts sikkerhetsseler som standard, selv om patentet egentlig var amerikansk. Med de nye reglene i USA krevdes en helt annen konstruksjon på støtfangerne, noe som endret bildesignet kraftig.

Volvo Experimental Safety Car ble vist frem i 1972, men arbeidet med bilen hadde startet alt i 1969. Det første man merker seg, er de store og fjærende støtfangerne. Riktig så store ble de ikke nå Volvo 240 kom i 1975, men slektskapet er tydelig. En interessant detalj med Volvo Experimental Safety Car (VESC) er at den også hadde et ryggekamera, noe som nå er på vei til å bli et krav for biler som skal selges i USA. EU jobber også med å få på plass ryggekamera som et krav til nye biler. Her var Volvo med andre ord 50 år for tidlig ute!

LES OGSÅ: (+) Vi har prøvekjørt Ford Mustang 5.0 GT

Volvo 1800 ESC Coggiola – eller Volvo Viking

Den italienske designeren Sergio Coggiola hadde jobbet som formgiver for karosseriformgiveren Ghia i 14 år, men forlot bedriften og ble selvstendig konsulent i 1966. Coggiola var med å skisse på etterfølgeren til 1800S, det som senere skulle bli sportskombien 1800 ES.

<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>VOLVO 1800 ESC COGGIOLA:</b></strong></span> Eller Volvo Viking som den også hette. Den ble vist frem i Pari i 1972. 
VOLVO 1800 ESC COGGIOLA: Eller Volvo Viking som den også hette. Den ble vist frem i Pari i 1972. 

Men selv om Volvo 1800 ES var modifisert med et spennende bakparti, så var det likevel Amazon-teknikk fra sent på 50-tallet som ble brukt. Volvo trengte en moderne erstatter og Sergio Coggiola fikk igjen oppdraget med å skisse et design.

For å skape konseptbilen brukte Sergio Coggiola akselavstanden og tekniske komponenter fra 1800 ES. Men karosserilinjene var mye skarpere og den skrående bakluken gjorde at man fikk følelsen av en moderne sportskupe. Fronten brøt mot all Volvo-tradisjon, som var kjent for den horisontale «ribbeveggen».

Volvo 1800 ESC Coggiola – eller Volvo Viking som det ble kalt – ble vist frem i Paris i oktober 1972. Men oljekrisen og et synkende bilsalg gjorde at timingen for en ny sportskupe var helt feil. Slik vi har forstått det er konseptbilen Volvo 1800 ESC i privat eie, til forskjell fra de fleste andre som står på Volvos Museum i Göteborg.

Noen serieproduksjon av Volvo Viking våget man seg altså ikke på i Volvo, men samtidig gjorde nye sikkerhetskrav i USA det umulig å fortsette med Volvo 1800 ES dersom man ikke hengte på kjempestore støtfangere. Den siste Volvo 1800 ES ble bygget i juni 1973.

LES OGSÅ: Slik kjenner du igjen en sivil politibil

Volvo Philip V8, 1952

Produksjonen av Volvo PV444 kom i gang i løpet av 1947 og etterspørselen var stor. Hele Europa ropte etter transportmidler og Volvo hadde fullt opp med å ta unna stappfulle ordrebøker.

<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>VOLVO PHILIP:</b></strong> </span>Bilen ble laget for å passe det amerikanske markedet og hadde en V8-motor. En motor som senere ble brukt i en lastebil.
VOLVO PHILIP: Bilen ble laget for å passe det amerikanske markedet og hadde en V8-motor. En motor som senere ble brukt i en lastebil. Foto: Volvo

Noen ordentlig eksport til USA hadde Volvo ikke begitt seg ut på, men man innså at det var her de store vekstmulighetene lå. Skulle «yankee-ene» kunne like PV444? Det var spørsmålet og alt i 1947 hadde Volvo sent en PV444 til USA for fremvisning og for å teste kundenes reaksjoner.

Kanskje trengtes det en større modell med V8-motor? Som tenkt så gjort. En USA-modell ble tatt frem og den fikk navnet «Philip». De amerikanske detaljene var ikke vanskelige å se og bilen hadde til og med finner over bakskjermene, slik datidens bilmote var.

V8-motoren på 3,6 liter ga 120 hestekrefter. Den skulle senere bli brukt i lastebilen L420 «Snabbe» med navnet B36.

Men noe mer enn en konseptbil ble Volvo Philip aldri. I stedet ble de første PV444 eksporter til USA i 1955. Sakte med sikkert bygde man opp et nett av forhandlere. PV444 ble markedsført som «The Family Sports Car». I 1960, fem år etter salgsstarten, hadde Volvo solgt 50.000 PV444 i USA.

LES OGSÅ: Chevrolet gjør radikale endringer med Corvette

Volvo Venus Bilo, 1933

Den aller første konseptbilen til Volvo, Volvo Venus Bilo fra 1933, ble ikke laget av Volvo selv. Konstruksjonen var i stor grad utført av Gustaf Ericsson, sønn til Lars Magnus Ericsson (telefonprodusenten), som hadde en «bilfabrikk» på Kungsholmen i Stockholm. Ramme og drivlinje ble lånt fra en Volvo 655. Senere laget Gustaf Nordberg Vagnfabrik AB karosseriet.

<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>VOLVO VENUS BILO:</b></strong></span> Dette var den aller første konseptbilen til Volvo, laget i 1933. 
VOLVO VENUS BILO: Dette var den aller første konseptbilen til Volvo, laget i 1933.  Foto: Volvo

For sin tid var Volvo Venus Bilo veldig strømlinjeformet, med inspirasjon fra fly og andre bilmodeller som søkte etter en lav luftmotstand. Karosseriet hadde også en mengde smarte oppbevaringsløsninger og disse kunne huse ti vesker med eksakte mål.

Et annet eksempel på nytenkning, var å plassere reservehjulet horisontalt lengst bak. På den måten fungerte hjulet også som en slags støtfanger. Offisielt ble Venus Bilo ikke laget av Volvo Personvagnar, men ble brukt av Volvo for å teste publikums reaksjoner på designet. Bilen ble eid av Volvo i cirka ett år. Mange var kritiske til designet og Volvo gikk ikke videre med konseptbilen.

Konseptbilen Venus Bilo havnet i København etter andre verdenskrig og ble brukt som direktørbil. Hva som så skjedde med bilen finnes det få opplysninger om, men når bilentusiasten Lars Falk begynte å se på farens gamle smalfilmer oppdaget han noe interessant.

Ved en ren tilfeldighet står Gotthard Falk og filmer når fergen i Helsingør legger til kai i 1949. Og hva kommer kjørende ut av fergen? Jo, det er Volvo Venus Bilo. Etter det vi erfarer er dette den eneste filmen man har av Volvos første konseptbil.

DEL 1: 15 fantastiske Volvo-modeller som aldri ble laget
DEL 2: 15 fantastiske Volvo-modeller som aldri ble laget

Bilen på fergen er noe modifisert. Noen av de danske eierne har byttet ut den (merkelige) originalstøtfangeren og satt inn noe annet, trolig noe fra en amerikansk modell. Men de loddrette hornene peker nedover, noe som Lars Falk tolker som at man har montert kufangeren opp ned.

Flere opplysninger om Volvo Venus Bilo finnes på en egen side som Lars Falk har laget. Konseptbilens endelikt er ikke kjent, men den ble trolig ikke bygd om til pickup, slik noen har hevdet. Siste eier er en ukjent betongarbeider og de siste sporene man har av bilen stopper i 1955. Kanskje ble Volvo Venus Bilo skrotet – eller så står den bortgjemt ett eller annet sted?

Bildeserie: Volvo-modellene som aldri ble bygget.

I samarbeid med Auto, Motor & Sport

Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her