<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>LETTVEKTER:</b></strong> </span>Volvo Light Component Project 2000 resulterte i en bil som lå langt forut sin tid. Den veide bare 700 kilo og var en ladbar hybrid.
LETTVEKTER: Volvo Light Component Project 2000 resulterte i en bil som lå langt forut sin tid. Den veide bare 700 kilo og var en ladbar hybrid. Foto: Volvo

DEL 2 av 3

Del 2: 15 fantastiske Volvo-modeller som aldri ble bygget

Her er den andre delen av artikkelserien om Volvos konseptbiler, fra den første som ble vist i 1933 til den lekre Volvo Concept Coupé som ble presentert i 2013.

Publisert Oppdatert

Den første konseptbilen, Venus Bilo, ble bygd alt i 1933. Den kom med et strømlinjeformet design for minst mulig luftmotstand.

Del 1: 15 fantastiske Volvo-modeller som aldri ble bygget
Del 3: 15 fantastiske Volvo-modeller som aldri ble bygget

Senere konseptbiler viste frem både ny teknikk, ekstreme ytelser og ikke minst avanserte sikkerhetsløsninger. Det denne andre delen tar vi for oss ytterligere fem konseptbiler. Fra «kvinnebilen» Volvo YCC 2004 og helt tilbake til den fremsynte Volvo LCP fra 1983.

Felles for disse konseptbilene er at de aldri ble serieprodusert slik de opprinnelig fremsto. Men, mange av ideene ble ikke bare fantasier. Mange ble omsatt som elementer i serieproduserte biler.

Et tydelig eksempel på dette er Volvo SCC fra 2002 som viste frem et 15-talls sikkerhetsinnovasjoner, som senere ble tatt i bruk i andre biler.

LES OGSÅ: Guiden ble slukt av isbreen. Tilbake sto fem fortvilte turister

Volvo Your Concept Car, YCC – kvinnebilen 2004

Få konseptbiler har fått så mye medieoppmerksomhet som Volvo Your Concept Car – YCC – eller «kvinnebilen» som også ble et kallenavn på bilen. Konseptbilen turnerte verden rundt i 2004, og i 2006 fikk bilen prisen «Swedish Design Award».

<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>KVINNEBILEN:</b></strong> </span>Volvo Your Concept Car, også kalt kvinnebilen, fikk stor oppmerksomhet verden over.
KVINNEBILEN: Volvo Your Concept Car, også kalt kvinnebilen, fikk stor oppmerksomhet verden over. Foto: Volvo

I starten av 2005 ble YCC-teamet hedret av bransjebladet «Automotive News Europe» som kåret gruppen til «Årets kvinner i bilindustrien». En betydningsfull kåring i en bransje som totalt var dominert av menn.

Hva er kvinnelig og mannlig bildesign, er et spørsmål som man sikkert kan diskutere, men Volvo understreket at de ikke valgte bort mennene i YCC-prosjektet:

«Vi har inkludert kvinnen, ikke ekskludert mannen», forklarte Camilla Palmertz, som var en av prosjektlederen i YCC. «Vår tese var at om du oppfyller kvinnes forventninger, så overgår du mannens».

I Volvo YCC var for eksempel oppbevaringsløsningene viktige. Det skulle finnes godt med steder der man kunne stappe unna alt som en familie behøver. Dessuten skulle lasteterskelen være lav.

Måkevingedørene var spektakulære, men det ble konstruert for at det var den mest praktiske løsningen – noe som Tesla har vist på sin Model X.

At Volvo YCC har fin design og fine detaljer var heller ingen tilfeldighet. Som prosjektleder Eva-Lisa Andersson sa det:

«En bil er et veldig teknisk produkt, men kjøpsbeslutningen gjøres basert på følelser».

LES OGSÅ: Se alle rekordene fra Premiere League

Volvo Versatility Concept Car, VCC – fremtidens stasjonsvogn, 2003

Volvo forbindes ofte med selskapets stasjonsvogner og hvor kult hadde det ikke vært med et superluksuriøst landeveislokomotiv med plass til storfamilien? En slik modell fantes faktisk: Volvo VCC, «Versatility Concept Car».

<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>LUKSUSVOGN:</b></strong> </span>Volvo Versatility Concept Car, Volvo VCC, var Volvos fremtidsvisjoner for stasjonsvognen.
LUKSUSVOGN: Volvo Versatility Concept Car, Volvo VCC, var Volvos fremtidsvisjoner for stasjonsvognen. Foto: Volvo

Volvo VCC var et stort steg opp for designteamet, siden de uten å skjemmes deklarerte at Volvo er et luksusbilmerke. Noe som en del svensker og nordmenn på den tiden kanskje hadde vansker med å se. Men, noe Volvo tydelig markerte i utlandet.

Det som ikke kommer frem på bildene, er at Volvo VCC ble bygd i aluminium og karbonfiber for å få vekten ned på lave 1.300 kilo. Instrumentpanelet besto av en digital skjerm, noe som var modig og nytenkende i 2003. En annen nyvinning var stopp/start-systemet med en spesiallaget innsprøytningsløsning som raskt startet motoren.

Girsystemet på Volvo VCC var en blanding av manuell og automat. For å jevne ut girskiftene, ble det brukt en elmotor som ble drevet av et eget batteri, noe som i grunn gjorde bilen til en slags hybrid. Men det ordet var det ingen som kunne i 2003.

Designmessig er det ikke veldig mye å spore fra Volvo VCC til dagens 90-serie. Men den selvsikre og luksuriøse følelsen som VCC utstrålte i 2003 finnes fortsatt i dagens Volvo-modeller.

LES OGSÅ: "Pisset" på kundene. Barberte bort 70 milliarder kroner

Volvo Safety Concept Car, SCC, 2002

I ettertidens lys er kanskje ikke Volvo SCC den konseptbilen som stikker seg mest ut, men spørsmålet er om ikke dette Volvo Safety Concept Car den som har betydd mest for Volvo?

<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>SIKKERHETSBIL:</b></strong> </span>Volvo Safety Concept Car, Volvo SCC, satte fart på Volvos sikkerhetsstrategi.
SIKKERHETSBIL: Volvo Safety Concept Car, Volvo SCC, satte fart på Volvos sikkerhetsstrategi. Foto: Volvo

Volvo SCC ble presentert i 2002 og viste da frem sikkerhetsteknikk som nesten kjentes som science fiction. Det mest heftige var at teknikken ikke bare var fremtidsvisjoner, men reelle funksjoner som kunne omsettes i virkeligheten.

Når Volvo 10 år senere, i 2012, gjorde et tilbakeblikk fant man at et 15-talls av de innovasjonene som bel vist frem med Volvo SCC faktisk ble noe av.

Med konseptbilen SCC etablerte også sikkerhetstenkingen rundt Volvo og forskningen skjøt fart:

«Da vi starte å arbeide på konseptbilen på slutten av 1990-tallet, var Volvo fortsatt kjent for å gjøre familiebiler som ble utformet på en slik måte at de skulle beskytte de reisende i en eventuell kollisjon», forklarte Östen Strandberg i 2012, som den gang var ansvarlig for utviklingen av Volvo SCC.

«SCC innebar startskuddet for en ny strategi som økte sikkerheten for de reisende, der bilens viktigste sikkerhetsoppgave i første omgang var å bistå i å unnvike farlige situasjoner og ulykker».

«Med vår kjørbare Safety Concept Car viste vi at alle disse smarte tekniske løsningene for å forhindre en kollisjon var innen rekkevidde. Man kan trygt si at nyvinningene med SCC-prosjektet var startskuddet for Volvos banebrytende innsats på området for aktive sikkerhetssystem», sa Östen Strandberg.

Men det var en detalj som ikke fikk følge med til serieproduksjon; A-stolpenes gjennomsiktige bindingsverk. Ikke helt ulikt Eiffeltårnet. De måtte vike for en mer konvensjonell konstruksjon med høyfast stål. Men, det er vel ikke noe hinder for at den ideen kan gjenopptas, Volvo?

Under finner du en liste med all teknikk som fantes i Volvo SCC, som senere ble vanlig i dagens Volvo-modeller:

  • Kollisjonsvarsling: I dag er tredje generasjon med Pedestrian Detection, kollisjonsvarsling og full autobrems vi finner i dagens Volvo-modeller. Dessuten monteres nå det banebrytende lavhastighetssystemet City Safety som standard i flere av Volvos modeller.
  • Informasjon på frontruten: I dag er head-up-display og informasjon på frontruten en del av kollisjonsvarslingssystemet.
  • Dødvinkelvarsling: Teknikk som overvåker «dødvinkelen» og varsler fører ved filskifter. I dag kalles systemet for BLIS, Blind Spot Information System.
  • Filskiftevarsling: System som varsler om du krysser en filmarkering. I dag kalles det for Lane Departure Warning og Driver Alert.
  • Konstantfartsholder: I dag går dette under navnet ACC, Adaptive Cruise Control. Fungerer helt ned til du står stille for Volvo-modeller med automatgir.
  • Blinkende bremselys: Ved hard oppbremsing. I dag kalles det for Emergency Brake Lights.
  • Sikkerhetskamera: I dag finnes det integrerte ryggekamera og kamera som monteres i grillen og gir 180 graders synsfelt (tilbehør). Et kamera også en viktig komponent i systemet for kollisjonsvarsling.
  • Avanserte lykter: Avanserte lykter som følger veiens kurver når bilen svinger.
  • Videreutviklet HMI (Human Machine Interface), kalles nå Volvo Sensus.
  • Bakseter som kan justeres i høyden: I dag finnes det barneseter integrert i bilens bakseter. Gjør at barnet sitter høyere, noe som er sikrere ved bruk av bilens belter og tryggere ved en kollisjon.
  • Fotgjengerbeskyttelse: I dag finnes det systemer som absorberer energien på panser og motor også ved påkjørsel av en fotgjenger.
  • Justerbart ratt: Ratt som kan justeres både i høyde og lengde. I dag er dette standard.
  • Passiv oppløsning og motorstart: I dag Keyless Go.
  • Kommunikasjon: Kommunikasjon med bilen via mobiltelefonen. I dag er dette en app.

Volvo Environmental Concept Car, ECC, 1992

Er ikke dette en Volvo S80, lurer kanskje noen på. På sett og vis er det riktig. Volvo Enviromental Concept Car, ECC, var en forsmak på Volvo S80, som først ble vist frem i 1998.

<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>MILJØBIL:</b></strong></span> Men, er det ikke en S80? Nei, jo, vet ikke. Volvo Enviromental Concept Car fra 1992 var hvert fall en god forsmak på Volvo S80, som først ble vist frem i 1998. Seks år etter at Volvo ECC debuterte.
MILJØBIL: Men, er det ikke en S80? Nei, jo, vet ikke. Volvo Enviromental Concept Car fra 1992 var hvert fall en god forsmak på Volvo S80, som først ble vist frem i 1998. Seks år etter at Volvo ECC debuterte.

Volvo ECC sies vanligvis å være Peter Horbury første Volvo-modell, men skulle vi være veldig nøye, så jobbet han også på Volvo 480 i Nederland før han gikk videre til Ford. I 1991 kom Peter Horbury tilbake til Volvo og etterfulgte Jan Wilsgaard som sjefsdesigner.

Volvo Environmental Concept Car var ekstremt futuristisk for sin tid. Et hybridkonsept med seriekoblet gassturbin(!) og elmotor. Karosseriet var laget i aluminium med en tydelig V-profil på panseret og et akterparti som løftet bakluken. Det ga brede skuldre over bakhjulene, men med ruter som var senket, noe som forbedret sikten. Luftmotstanden ble oppgitt til lave 0,23 Cd.

Volvo ECC hadde «karakter», som det heter om et vellykket design. I grove trekk var det disse ideene som senere ble løftet over på nye S80, V70 og S60.

Turbinmotoren var utviklet i samarbeid med kollegene på Volvo Flymotor. Turbinmotoren kjørte på diesel, men kunne gå på de fleste flytende drivstoff. Nikkelkadmiumbatteriene kunne til og med laddes fra et vegguttak. Volvo hadde altså laget en ladbar hybrid alt i 1992. Fem år før Toyota lanserte Prius. Volvo lå tidlig langt fremme, men dessverre gikk man ikke hele veien og satte modellen i produksjon.

LES OGSÅ: (+) Test av fjellsko

Volvo Light Component Project 2000, LCP, 1983

Ser vi med dagens øyne på Volvo Light Component Project 2000, er det mange detaljer og ideer som får «tommel opp». Aerodynamikk, lettvektsmaterialer og ekstremt gjerrige motorer – og da skal man vite at Volvo LCP ble konstruert alt på starten av 80-tallet.

<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>LETTVEKTER:</b></strong></span> Volvo Light Component Project 2000 resulterte i en bil som lå langt forut sin tid. Den veide bare 700 kilo og var en ladbar hybrid.
LETTVEKTER: Volvo Light Component Project 2000 resulterte i en bil som lå langt forut sin tid. Den veide bare 700 kilo og var en ladbar hybrid. Foto: Volvo

Kanskje var Volvo LCP altfor langt forut sin tid. Kanskje hele 35 år forut sin tid. Med alle studier med magnesium, aluminium og plast ga Volvo kunnskap som senere kunne omsettes i serieproduksjon. Utviklingsteamet – og legenden Rolf Mellde i spissen – reduserte vekten til bare 700 kilo. Volvo LCP brukte bare 0,4 liter per mil. Vi snakker 1983!

Volvo gjorde også hjemmeleksen og analyserte hele produksjonens verdikjede, såkalt «well to wheel», for å se hvordan miljøavtrykket og energiforbruket ble. De kunnskapene dannet grunnlaget for Volvos miljøstrategi EPS og miljødeklarasjonen EPI, som ble innført i 1998.

Med litt godvilje kan man se at designet til Volvo LCP var til inspirasjon til Volvo 480, som skulle komme tre år senere.

Totalt ble det laget fire eksemplarer av Volvo LCP, med litt ulike tekniske løsninger. Trolig var ikke markedet klar for en miljøbil på midten av 80-tallet, men ser man i det historiske bakspeilet kan man ikke annet enn å bli imponert over hvor fremsynte Volvos ingeniører var.

Del 1: 15 fantastiske Volvo-modeller som aldri ble bygget
Del 3: 15 fantastiske Volvo-modeller som aldri ble bygget

Bildeserie: Volvo-modellene som aldri ble bygget.

I samarbeid med Auto, Motor & Sport.

Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her