<b>KJEMPET MOT MENNESKEHANDEL: </b>Politioverbetjent Terje Nordtveit har i en årrekke jobbet med menneskehandelsaker på Kripos- Nå er han i ØKOKRIM. Internasjonal ekspertise anbefaler ikke at man skal jobbe med menneskehandel mer enn i 4 til 5 år. Så tøft er det.
– Men jeg er fortsatt engasjert i feltet, sier Nordtveit.
KJEMPET MOT MENNESKEHANDEL: Politioverbetjent Terje Nordtveit har i en årrekke jobbet med menneskehandelsaker på Kripos- Nå er han i ØKOKRIM. Internasjonal ekspertise anbefaler ikke at man skal jobbe med menneskehandel mer enn i 4 til 5 år. Så tøft er det. – Men jeg er fortsatt engasjert i feltet, sier Nordtveit. Foto: Petter Berg

Ofrene for menneskehandel lures og skremmes

I verste fall blir kvinnene voldtatt av hver eneste kunde, kanskje 10 ganger hver eneste dag

– Nei, de har ikke valgt det selv, sier politioverbetjent Terje Nordtveit om de prostituerte som er offer for menneskehandel. Han hjalp Kelis ut av bakmennenes grep.

Publisert Oppdatert

Terje Nordtveit har jobbet ti år som politioverbetjent i Kripos, hovedsakelig som nasjonal ekspert på menneskehandel.

– I første omgang må en forstå hva menneskehandel er før en kan se det. Og det er slik at «du ser det ikke før du tror det», sier han.

Nordtveit har blant annet vært i Estland og sett hvilke forhold mange av jentene som selger sex i Norge kom fra.

– De hadde i utgangspunktet svært vanskelige liv, mange hadde alkoholiserte foreldre og mange kommer fra oppløste hjem. Jentene trodde at redningen var å komme til Norge, forteller han.

Liten eller ingen tillit

Nordtveits oppfatning er at prostituerte som har havnet i en tvangssituasjon hvor bakmenn truer og kontrollerer disse kvinnene, i verste fall blir voldtatt av hver eneste kunde, kanskje 10 ganger hver eneste dag.

Dette kommer ikke alltid godt frem, mener den erfarne etterforskeren.

– Jeg husker Kelis som en veldig redd og fortvilet ung kvinne. Og det tok tid før hun fikk tillit til meg, og norsk politi, sier Nordtveit.

Les historien om Kelis nedenfor:

– Jeg visste at vi måtte vise forståelse og ikke minst vise at vi virkelig ønsket å hjelpe henne ut av den forferdelige situasjonen hun levde under, forteller han.

– Hun snakket et annet språk og kom fra en annen kultur og et land der de som regel har liten eller ingen tillit til myndighetene. Kelis var redd for å bli arrestert og returnert til hjemlandet. For da ville hun selvsagt havnet rett tilbake i klørne på bakmennene, sier Nordtveit.

<b>BLI ABONNENT: </b>Denne artikkelen er hentet fra Vi Menn. Les hele arkivet på vimennpluss.no.
BLI ABONNENT: Denne artikkelen er hentet fra Vi Menn. Les hele arkivet på vimennpluss.no.

– Jeg husker godt at jeg satt sammen med Kelis da hun mottok trusler fra sin bakmann på telefon. Slike trusler er absolutt reelle, og vi vet aldri når eller hvorvidt det blir gjort alvor av dem, sier Nordtveit, og forklarer:

– Vi må alltid foreta en trusselvurdering når vi snakker med potensielle ofre for menneskehandel. I ekstreme saker er det ikke sikkert at vi kan garantere for deres sikkerhet. Særlig ikke for deres familier i hjemlandet.

– Kanskje vi må la være å opprette sak hvis vi ser at vi ikke kan garantere for sikkerheten rundt offerets barn for eksempel.

Avhengige av halliken

Nordtveit forteller at ingen menneskehandelsak er lik. Men felles for dem alle er at bakmennene er svært kyniske. Å få kvinnene ut av bakmennenes grep er, og har alltid vært, en stor utfordring:

– Jeg har truffet mange kvinner som gir uttrykk for at de er avhengige av halliken sin. Mange av kvinnene vil ikke fortelle hva som egentlig skjer og hvilken forferdelig situasjon de faktisk er i. Dette resulterer i at mange blir arrestert etter utlendingsloven og tvangsreturnert til hjemlandet sitt. Og der sitter bakmennene og venter …

Nordtveit forteller at norsk politi samarbeider godt med andre land i slike saker. Hans erfaring er at mange av de landene der menneskehandel er utbredt, eller hvor rekrutteringen er stor, har et kompetent politi og god oppfølging av ofre.

<b>SIST I EU MED LOV MOT MENNESKEHANDEL:</b> Estonia var svært sene - og sist blant EU-landene - med å adoptere en lov mot trafficking. Det skjedde først i 2012.
SIST I EU MED LOV MOT MENNESKEHANDEL: Estonia var svært sene - og sist blant EU-landene - med å adoptere en lov mot trafficking. Det skjedde først i 2012. Foto: AP / Scanpix

Både Europol og Interpol tilrettelegger for god utveksling av blant annet informasjon i menneskehandelsaker, noe som gjør at bakmenn blir tatt og dømt.

Norge har hatt suksess med dette i mange år. Enten har bakmennene blitt utlevert til Norge og blitt dømt her, eller så har de blitt dømt i andre land for forbrytelsene begått i Norge.

Norsk politi har også ofte vært i andre land og etterforsket sine saker, i samarbeid med vedkommende politimyndigheter.

I tillegg er det nødvendig med et godt tverretatlig samarbeid mellom politi, andre etater og organisasjoner i Norge. Dette for å kunne identifisere ofre og ikke minst gi en adekvat og god oppfølging av dem senere, sier Nordtveit.

<b>IMPONERT:</b> – Kelis lykke var at hun kom fra et EU-land og hadde lov til å være her. Hyggelig at hun skryter av Pro Senteret, men skriv for Guds skyld ikke at «Pro Senteret reddet henne». Den jobben er det Kelis som har gjort, sier leder Bjørg Norli.
IMPONERT: – Kelis lykke var at hun kom fra et EU-land og hadde lov til å være her. Hyggelig at hun skryter av Pro Senteret, men skriv for Guds skyld ikke at «Pro Senteret reddet henne». Den jobben er det Kelis som har gjort, sier leder Bjørg Norli. Foto: Pro Senteret

Kan dele erfaring med politiet

Politioverbetjenten forstår at det er viktig for Kelis å oppsøke bakmannen i Estland.

– Jeg er nok litt skeptisk til at hun skal tilbake til Estland og rippe opp i gamle sår. Men på den annen side så har hun kanskje behov for det for at hun skal kunne gå videre i livet og legge det fæle hun har opplevd bak seg for godt, sier Nordtveit.

Han er full av beundring for at hun er i gang med høyere utdannelse.

– Jeg synes det er fantastisk å høre at hun er i gang med en slik utdannelse. Hennes erfaringer og kunnskap kan helt sikkert komme til nytte for mange, også for oss i politiet. Kelis har hatt det mye vondt opp igjennom og har hatt mye motgang. Jeg håper inderlig at hun får det til, sier politioverbetjent Terje Nordtveit.

Rekrutteres ulikt

Nigerianske kvinner blir rekruttert av «madammer» og gjennomgår en voodoo-prosess. Jentene er sikre på at de skal til Europa og få en helt vanlig jobb. Når de kommer frem, oppdager de at jobben er å selge sex og at gjelden til bakmennene og madammene er plutselig oppe i 50.000 USD.

Jenter fra Balkan blir ofte lurt til prostitusjon gjennom «loverboy-metoden», der bakmennene blir «kjærester», og etter hvert lurer dem til Vest-Europa for å tjene penger til seg og sin «kjæreste. Bakmennene har gjerne flere kvinner i stallen, og bruker trusler mot deres familier for å ha kontroll på dem.

Jenter fra russisktalende land kommer ofte fra oppløste hjem og har ingen fremtidsutsikter. Noen er prostituerte i hjemlandet og blir lurt til vesten.

BLI ABONNENT: Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn.Klikk her for å abonnere eller les alt ukebladet har utgitt påvimennpluss.no.

blogg.no

Side3 Bildeshout

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på forsiden av Side3.no gjennom bildeshout.
Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.