NØDPERSONELL er på plass for å behandle en kvinne som har tatt en overdose. Dette var det andre tilfeller på få minutter i Warren i Ohio 14. juli 2017.
NØDPERSONELL er på plass for å behandle en kvinne som har tatt en overdose. Dette var det andre tilfeller på få minutter i Warren i Ohio 14. juli 2017. Foto: Spencer Platt (AFP / NTB scanpix)

Mannen som beseiret tobakkselskapene, går til angrep på en ny fiende

- Hvis du spør legemiddelgigantene akkurat nå, er Mike Moore djevelen.

Publisert

NEW YORK (Side3.no): Nesten 92 millioner amerikanere benyttet smertestillende midler minst én gang i 2016. 2,1 millioner amerikanere var avhengige av enten heroin eller smertestillende midler.

64.000 amerikanere døde av overdose i 2016, ifølge The New York Times.

To av dem var foreldrene til den sju år gamle jenta Rowen i McKeesport i Pennsylvania. Sjuåringen byttet bleier og matet sin ni måneder gamle søster hele helgen, siden hun ikke klarte å vekke foreldrene. Hun trodde at de sov.

Mandag reiste hun pliktoppfyllende på skolen. Først på skolebussen på vei hjem, fortalte hun en voksen – bussjåføren – at foreldrene hadde sovet siden fredag. Han skjønte hva årsaken var.

Disse historiene er sørgelig dagligdagse her i USA.

For sju år siden kunne nevøen til Mike Moore ha blitt en del av denne statistikken. Noen år tidligere hadde han blitt skutt i brystet og gjennomgått 30 operasjoner. Han fikk utskrevet Percocet av sin lege og deretter gikk det galt. Et månedsforbruk tok snart bare tre uker og deretter kun to uker, etter hvert som kroppen ble vant til opioidet og trengte mer. Til slutt handlet han smertestillende på det svarte markedet.

Personlig erfaring

Moore fant nevøen liggende i sitt eget oppkast på sofaen og rushet til sykehus med ham. Det reddet livet hans. Og det ga Moore en ny misjon i livet:

Legemiddelindustrien bør straffes for sitt aggressive salg av opioider.

- Hvis du spør legemiddelgigantene akkurat nå, er Mike Moore djevelen, sier Chip Robertson, en tidligere høyesterettsoverdommer i Missouri, til Bloomberg.com.

MIKE MOORE LAW FIRM: Mike Moore (i midten) er bosatt i Orlando og driver sitt eget advokatfirma derfra, sammen med Lee Martin (til venstre) og Jonathan Compretta (til høyre).
MIKE MOORE LAW FIRM: Mike Moore (i midten) er bosatt i Orlando og driver sitt eget advokatfirma derfra, sammen med Lee Martin (til venstre) og Jonathan Compretta (til høyre). Foto: (MikeMooreLawFirm.com)

Mike Moore er neppe djevelen, men han er utvilsomt en mann legemiddelselskaper bør frykte dersom de ønsker å profittere på menneskers avhengighet av smertestillende midler.

65-åringen var justisminister i Mississippi fra 1988 til 2004 og var hovedarkitekten bak søksmålet som førte til at tobakksindustrien aksepterte å betale til sammen 246 milliarder dollar til 50 delstater som straff for å ha løyet om nikotinavhengighet. Ifølge Bloomberg.com er dette tidenes største forlik i USA.

Det forandret også tobakksforbruket, som har gått kraftig ned i årene som har gått siden Moore i 1997 erklærte seier under en pressekonferanse på et hotell i Washington.

Historien ble fortalt gjennom filmen «The Insider», en thriller med Al Pacino og Russell Crowe i hovedrollene. Mike Moore spilte også en rolle der – som seg selv. Filmen ble nominert til sju Oscar, inkludert for beste film.

INNBYGGERE i Norwalk i Ohio marsjerer for å demonstrere mot opioidepidemien i deres lokalsamfunn. Denne delstaten er en av de verste rammede i USA.
INNBYGGERE i Norwalk i Ohio marsjerer for å demonstrere mot opioidepidemien i deres lokalsamfunn. Denne delstaten er en av de verste rammede i USA. Foto: Spencer Platt (AFP / NTB scanpix)

Etter 16 år som justisminister i Mississippi, startet Moore sitt eget advokatfirma. Tidligere i år bidro han til at oljeselskapet BP måtte punge ut 20 milliarder dollar for ødeleggelsene fra Deepwater Horizon-utblåsingen.

Satser stort

20 år etter seieren over tobakksindustrien, var Mike Moore tilbake på hotellet i Washington, som nå heter Fairmont. Han hadde samlet over et dusin advokater i et møterom i fjerde etasje. Moore vil bruke samme strategi som fungerte så godt mot tobakken: Hente inn så mange saksøkere og bevis som mulig, slik at den potensielle straffen blir gigantisk og legemiddelgigantene tvinges til forhandlingsbordet.

Nå er 10 delstater, flere titalls byer og fylker med på laget, og søksmål er tatt ut mot legemiddelselskap som Purdue Pharma, Endo og Johnson & Johnsons Janssen Pharmaceuticals. Ytterligere 40 delstater har satt i gang arbeidet med å vurdere saken og kan komme til å slutte seg til.

Søksmålet hevder at disse selskapene skapte opioidepidemien gjennom å minimere risikoen for avhengighet og faren for overdose knyttet til smertestillende midler som OxyContin, Percocet og Duragesic. Søksmålet hevder at disse opioidene ikke bare skaper problemer når de misbrukes, men også gjør det når de brukes som foreskrevet.

I et intervju med Bloomberg.com anslår Moore at han har foretatt over 50 reiser de siste seks månedene, for å møte delstaters justisministere, advokater og ansatte i helsemyndighetene.

- Mitt talent ligger ikke i å skrive juridiske notater eller i å undersøke loven. Jeg kan mennesker. Jeg vet hvordan jeg skal omgås mennesker. Jeg behandler mennesker fair, sier Moore.

USAS JUSTISMINISTER Jeff Sessions snakker til politistudenter i Columbus i Ohio 2. august 2017. Under Sessions har USA begynte å kjøre en tøffere linje overfor narkotika, og jobber for å innføre strengere straffer for bruk.
USAS JUSTISMINISTER Jeff Sessions snakker til politistudenter i Columbus i Ohio 2. august 2017. Under Sessions har USA begynte å kjøre en tøffere linje overfor narkotika, og jobber for å innføre strengere straffer for bruk. Foto: Maddie Mcgarvey (AFP / NTB scanpix)

Politikerhjelp

En gransking utført av The Washington Post sammen med «60 Minutes», viser at en håndfull medlemmer av Kongressen har hjulpet de store legemiddelselskapene med å frata «Drug Enforcement Administration», narkotikabyrået DEA, deres mest effektive våpen mot amerikanernes overeksponering for smertestillende medisiner.

Anført av kongressmann Tom Marino fra Pennsylvania innførte Kongressen en lov som forbyr DEA å beslaglegge disse selskapenes mistenkelige lastesendinger med narkotiske stoffer. Tidligere kunne DEA bøtelegge selskapene for dette. Nå er det ikke lov.

Gjennom såkalte PACs, «political action committees», donerte legemiddelindustrien minst 1,5 millioner dollar til de 23 politikerne som sponset fire versjoner av lovforslaget. Marino fikk alene nesten 100.000 dollar, skriver The Washington Post.

Mellom 2014 og 2016 brukte legemiddelindustrien 106 millioner dollar – nærmere en milliard norske kroner – på lobbyvirksomhet overfor Kongressen.

- Legemiddelindustrien, produsentene og sluttselgerne har en påvirkning på Kongressen som ikke ligner noe vi tidligere har sett, sier Joseph T. Rannazzisi, som ledet DEA-avdelingen som håndterte reguleringen av denne industrien inntil han ble presset ut i 2015.

(function(d, s, id){ var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0], r = Math.floor(new Date().getTime() / 1000000); if (d.getElementById(id)) {return;} js = d.createElement(s); js.id = id; js.async=1; js.src = "https://www.opinionstage.com/assets/loader.js?" + r; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'os-widget-jssdk'));

Kyniske metoder

Målet til Mike Moore er å få med seg minst 25 delstater. Da vil det kanskje være billigere for legemiddelindustrien å innrømme overtramp og inngå et forlik.

Familieselskapet Purdue er blant dem som har tjent mest på opioidutviklingen i USA. De startet tidlig å sende salgsrepresentanter direkte til leger, samt betale eksperter for å argumentere for at opioider ikke er avhengighetsdannende og kan skrives ut til pasienter over lengre tid. Fra 1996 til 2002 økte Purdues bonusutbetalinger fra én million dollar til 40.

Purdue hevdet ifølge Bloomberg.com i videoer og publikasjoner at bare én prosent av dem som ble behandlet, ville bli avhengige – et tall som ikke ble hentet fra vitenskapelig forskning, men fra et kort leserbrev til redaktøren i New England Journal of Medicine i 1980.

På toppen av dette argumenterte Purdue også for at «pseudoavhengighet»– oppførsel som normalt assosieres med avhengighet, for eksempel at man ber om et navngitt smertestillende middel eller opptrer manipulerende – er et problem som bør behandles med mer smertestillende, ikke mindre.

Salget av OxyContin økte fra 45 millioner dollar i 1996 til 1,5 milliarder dollar i 2002. Toppen ble nådd i 2012, da 793 millioner resepter på opioiddoser ble skrevet ut – bare i delstaten Ohio. Halvparten av barna som bor i fosterhjem, har opioidavhengige foreldre.

Legemiddelindustriens forsvar vil ventelig blant annet basere seg på at mange av overtrampene er foreldet. En advokat som representerer Purdue, argumenterer overfor Bloomberg med at selskapet ikke har fått en advarsel fra myndighetene på 14 år.

Moore er ikke imponert.

- Vi har ikke engang begynt å tegne skurkebildet av denne industrien. Sagt med andre ord, denne prosedyren vil gjøre dem til skurker. Den vil ikke få dem til å fremstå som legitime forretningsfolk, men som folk som har utnyttet og tjent milliarder av dollar på mennesker som har mistet livet på grunn av deres produkter, sier Moore.

Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her