TRANGT: Underbrannmester Terje Andersen på vei opp fra en trang kloakkum. Han er en av de nyutdannede redningsdykkerne som heretter skal redde folk fra drukningsdøden.
TRANGT: Underbrannmester Terje Andersen på vei opp fra en trang kloakkum. Han er en av de nyutdannede redningsdykkerne som heretter skal redde folk fra drukningsdøden. Foto: Håkon Bonafede (Egmont Publishing)

Redningsdykkere

Kampen mot sekundene

Flere hundre nordmenn kan takke brannvesenets livreddere under vann for at de unnslapp drukningsdøden. Allikevel er det fortsatt stor mangel på redningsdykkere.

Publisert

Den erfarne brannmannen Terje Andersen ser at kumlokket er dratt til siden. Rett ved den åpne avløpskummen ligger en barneleke. Det er gått tre minutter siden brannstasjonen i Arendal fikk nødanropet.

Han kjenner sekundene tikke og vet hva som venter. Han må presse seg ned i den trange åpningen med fullt dykkerutstyr og starte søket etter et lite barn.

Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn. Les alle bladene på vimennpluss.no.

Surstofflaskene på ryggen er av den minste typen nettopp for å komme seg frem gjennom trange åpninger under vann. Røret er så trangt at han ikke har plass til å holde armene foran seg, men han får akkurat presset seg nedover i røret når han holder begge armene over hodet.

De svarte dykkerhanskene er det siste vi ser når han forsvinner ned i det mørke vannet.

Sikten er grumsete og Terje ser ikke annet enn en sky av bobler. Men han er vant til å føle seg frem i blinde blant stokker og gjørme i mørke skogstjern. Her er det lettere. Rørveggen er jevn, men samtidig så trang at han må fortsette å holde armene over hodet mens han synker dypere.

BLI ABONNENT: Denne artikkelen er hentet fra Vi Menn. Klikk på bladet over for å abonnere på magasinet.
BLI ABONNENT: Denne artikkelen er hentet fra Vi Menn. Klikk på bladet over for å abonnere på magasinet.

Ingen med tendenser til klaustrofobi får bli brannmenn, og dette er en av årsakene.

Først halvannen meter over bunnen vider røret seg ut nok til at Terje klarer å se nedover og får bøyd knærne. Dybdemåleren viser 4,7 meter når han får øye på den livløse toåringen.

Instinktivt tar han tak og løfter henne over hodet slik at de på overflaten skal få tak i henne først når han kommer opp.

Dukken som fungerer som markør bryter vannet. Instruktør Kjartan Lerøen stopper klokken. Han er fornøyd. Terje er fornøyd han også, men mest av alt sliten.

Det er avslutning på det ni uker lange kurset for redningsdykker-kandidatene til Østre Agder brannvesen. De siste ni døgnene har vært et kontinuerlig kjør med 50 forskjellige utrykninger. Scenarioene har vært alt fra å hente ut markører fra biler på bunnen av havnebassenget til søk etter personer i tjern med null sikt.

UTEN KLAUSTROFOBI: Hanskene er det siste vi ser av Terje Andersen når han presser seg ned i den trange avløpskummen.
UTEN KLAUSTROFOBI: Hanskene er det siste vi ser av Terje Andersen når han presser seg ned i den trange avløpskummen. Foto: Håkon Bonafede (Egmont Publishing)

Ildsjel og brannmann

Blant kursdeltagerne er også varabrannsjef Hans Henrik Bakke. Han var en av ildsjelene da man i 2014 startet en offensiv for å gjenopprette en dykkerberedskap i fylket. For 15 år siden førte budsjettmangel og for få redningsdykkere på vaktlagene til at man måtte legge ned redningsdykkertilbudet i Aust-Agder.

Samtidig har fylket et yrende liv ved sjøen sommerstid. Strekningen Grimstad-Risør med Blindleia har et enormt båtliv mens ingen av brannvesenene mellom Kristiansands- og Skiens-området har hatt redningsdykkerkapasitet.

– Med jevne mellomrom drukner det folk i nærområdet vårt. Vi har også hatt dødsulykker der biler har trillet utfor kaia. Det oppleves ikke bare forferdelig frustrerende for pårørende, men også for redningsmannskapene som ikke har kunnet gjøre noe, forteller Bakke.

Løsningen falt på plass i 2016 da Gjensidigestiftelsen gjennom sin folkegave "Det store brannløftet" bevilget 350 millioner kroner til økt brannberedskap over hele landet.

Blant de 36 kjøretøyene som ble tildelt var det en spesialbygd redningsdykkerbil som tilfalt brannvesenet i Arendal.

DYKKERBEREDSKAP: Brannvesenet i Arendal har fått norgesrekord i antall nyutdannede redningsdykkere. Nå skal området med det yrende båtlivet få fast dykkerberedskap.
DYKKERBEREDSKAP: Brannvesenet i Arendal har fått norgesrekord i antall nyutdannede redningsdykkere. Nå skal området med det yrende båtlivet få fast dykkerberedskap. Foto: Håkon Bonafede (Egmont Publishing)

I tillegg til innsatsen til ildsjelene, var lokaliseringen av Luftambulansen i byen et viktig argument for at området får tilbake dykkerberedskapen. Ved hjelp av helikopter får redningsdykkerne en meget stor utrykningsradius, også til innsjøene i innlandet.

De siste dykkerne var ferdig utdannet til å starte fast beredskap innen båtsesongen startet for fullt fra Sankthans 2017. Opprinnelig var det 18 frivillige brannfolk som startet utdanningen før jul 2016. Ikke alle klarte å fullføre det ekstremt krevende kurset.

– Det er helt redelig at noen faller fra, sier instruktør Kjartan Lerøen fra dykkerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet som kjører ambulerende dykkerkurs til landets brannvesen.

– Det er bedre at folk sier ifra tidlig enn når de befinner seg på 20–30 meters dyp. Panikk under vann fører ofte til alvorlige ulykker.

Varabrannsjef Bakke har, i likhet med de andre opprinnelige redningsdykkerne ved brannstasjonen, gjennomført den praktiske delen av utdanningen av kurset på nytt for at alle skal ha et felles grunnlag for HMS og sikkerhet.

– Men jeg har ikke kjedet meg. Innenfor brann og redning er dykking noe av det mest krevende man kan drive med. Marginene er ekstremt små samtidig som tidsaspektet er viktigere enn noen gang.

– Mentalt har det mye til felles med røykdykking, men i sjøen med 30 meters vanntrykk over deg har du færre utveier. Hele grunnlaget for egen sikkerhet må være på plass før man hopper i sjøen.

KRITISK TIDSASPEKT: Det er sekunder som skiller mellom liv og drukningsdød. Steinn Mar og Terje Andersen rigger på seg det siste utstyret mens dykkerbilen nærmer seg åstedet.
KRITISK TIDSASPEKT: Det er sekunder som skiller mellom liv og drukningsdød. Steinn Mar og Terje Andersen rigger på seg det siste utstyret mens dykkerbilen nærmer seg åstedet. Foto: Håkon Bonafede (Egmont Publishing)
SØK: Steinn Mar på vei ned for å finne en markør på bunnen av havnebassenget i Arendal. Redningsdykkerutdanningen gir anledning til å dykke ned til 30 meters dyp.
SØK: Steinn Mar på vei ned for å finne en markør på bunnen av havnebassenget i Arendal. Redningsdykkerutdanningen gir anledning til å dykke ned til 30 meters dyp. Foto: Håkon Bonafede (Egmont Publishing)

Redder liv

Alarmen går på nytt før vi er ferdige med å snakke. På forhånd har vi avtalt å få sitte ringside i dykkerbilen for å se hvordan man omstiller seg fra å drikke kaffe til å befinne seg under vann i løpet av minutter.

Tidskravet er at bilen skal rulle ut av ga

rasjeporten innen det er gått et minutt. Tørrdraktene ligger klare bak dykkerbilen med støvlene stående på gulvet slik at Terje Andersen og Steinn Mar kan hoppe rett inn i hver sin.

Are Kjulslund og Torjus Robstad bidrar med å dra igjen glidelåsene før de også kaster seg inn i bilen som dykkerleder og linemann.

Inne i den spesialbygde bilen er luftflaskene festet til setene. Det er bare for de to dykkerne å spenne seg fast i flaskeriggen mens bilen kjører ut av garasjen.

Ingen med tendenser til klaustrofobi får bli brannmenn.

Vi er knapt kommet ut på veien med fulle blålys før utfyllende informasjon kommer over sambandet. En person er falt i sjøen ved kaia i Pollen i Arendal.

Vi ankommer kaia etter fem minutter. De to dykkerne har fått på hansker og puster allerede gjennom dykkermaskene som de har tatt på underveis.

Gjennom sambandet med linemannen får de siste opplysningene om hvor de skal lete mens de løper de siste meterne og hopper i sjøen. Åtte minutter etter at alarmen gikk er markøren brakt opp på land.

Vanligvis er jobben som brannmann preget av teamarbeid. Under vann alene har man derimot inntrykkene for seg selv. Å finne noen innesperret i en bil på ti meters dyp er et tøft øyeblikk.

Man må være forberedt på at det kan være alt fra en person på 80 år til en barn på to år. Å plukket opp et barn som dør senere er en påkjenning for alle.

Men så er det lyspunktene som gjør jobben ekstra meningsfylt.

Mentalt har det mye til felles med røykdykking.

Statistikken sier sitt. I 2015 utførte landets redningsdykkere 334 oppdrag. 22 personer måtte hentes døde opp fra sjøen. Men 40 personer, nesten dobbelt så mange, reddet livet på grunn av innsatsen til redningsdykkerne.

Året før det ble 34 personer reddet, og året før det igjen 46. Enda er det bare 16 av landets 280 brannvesen som har redningsdykkertjeneste per i dag.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fastslår i sin nyeste rapport om redningsdykkerberedskapen at den er for tilfeldig til at den kan kalles landsdekkende. Det finnes ingen nasjonale krav om redningsdykkerberedskap men hver kommune er pliktig til å fastslå behovet for eventuell beredskap mot drukningsulykker.

De siste årene har det i gjennomsnitt omkommet ca. 90 personer hvert år som følge av drukning i Norge. Nå vurderer DSB om det er hensiktsmessig å etablere redningsdykkerberedskap i alle landets kommuner.

– For mange vil det være et godt alternativ å etablere overflateredning, som både er rimeligere og i mange tilfeller tilstrekkelig for å redde liv og helse, sier assisterende direktør i DSB, Per K. Brekke.

KREVENDE KURS: Eksamensdagen er belønningen etter ni ukers dykkeropplæring. Fra v. varabrannmester Hans Bakke, Terje Andersen, Are Kjulslund, Torjus Robstad, Steinn Mar og instruktør Kjartan Lerøen.
KREVENDE KURS: Eksamensdagen er belønningen etter ni ukers dykkeropplæring. Fra v. varabrannmester Hans Bakke, Terje Andersen, Are Kjulslund, Torjus Robstad, Steinn Mar og instruktør Kjartan Lerøen. Foto: Håkon Bonafede (Egmont Publishing)

Mirakel

I drukningsverdenen er tiden redningsdykkernes verste fiende. Allikevel finnes det mange eksempler på at folk har overlevd lengre opphold under vann, spesielt når temperaturen har vært lav.

All redningsinnsats anses som livreddende innenfor en time.

Rekorden har Caroline Husvik Lysberg som satt innesperret i en bil i 50 minutter på bunnen av havnebassenget i Steinkjer i desember 2013.

Nødetatene kom raskt til stedet, men det var ingen som kunne hoppe uti det iskalde vannet.

Det var til slutt dykkere fra Trondheim brann og redningstjeneste som fikk skyss med luftambulansen som mirakuløst reddet livet hennes.

REDDET: En bil med fire personer havnet utenfor kaien ved Skogstøstraen på Tasta utenfor Stavanger. Tre barn ble reddet ut av redningsdykkere. Alle tre var klinisk døde da de ble hentet opp, men samtlige ble vekket til liv av helsepersonell.
REDDET: En bil med fire personer havnet utenfor kaien ved Skogstøstraen på Tasta utenfor Stavanger. Tre barn ble reddet ut av redningsdykkere. Alle tre var klinisk døde da de ble hentet opp, men samtlige ble vekket til liv av helsepersonell. Foto: Google

Da tre barn fikk livet i gave

En av de mest oppsiktsvekkende redningsaksjonene under vann skjedde i august 2010 i Stavanger da en bil med tre barn havnet i sjøen utenfor dypvannskaia.

En familie med flyktninger fra Burma hadde dratt ned til Skogstøstranden for å fiske da bilen på uforklarlig vis skjøt fart ut i sjøen før den sank 20 meter lenger ut. Igjen på brygga sto en fortvilet far mens sønnen (2), datteren (6) og nevøen (17) ble innesperret på 11 meters dyp.

De to redningsdykkerne Raymond Wikre og Tom Amundsen hadde ingen detaljerte opplysninger da de ankom kaia, men et vitne som forgjeves hadde forsøkt å dykke ned pekte ut stedet hvor bilen hadde sunket.

At de visste nøyaktig hvor de skulle lete skulle bli en avgjørende tidsfaktor i barnas favør.

– Syv meter ut fra brygga fant vi bilen liggende opp ned i en grop. Vi var ikke forberedt på at den inneholdt tre barn, forteller Wikre.

Han beskriver opplevelsen som så intens at kroppen ikke var i stand til å absorbere mere adrenalin. I en slik situasjon reagerer den med tunnelsyn og ekstrem puls, samtidig som man får intenst fokus på oppgaven foran seg.

– Akkurat der og da rakk vi ikke å tenke. Jeg så med en gang at det satt barn i baksetet. De hang opp ned, livløse som dukker i barnesetene sine. Jeg knuste det ene bakvinduet med dykkersleggen før jeg følte meg frem langs bilbeltet til den yngste guttungen, fikk opp låsen og dro ham ut.

Mens Amundsen går opp til overflaten med gutten, fortsetter Wikre alene over til andre siden av bilen. Der får han øye på 17-åringen som ligger på havbunnen utenfor bilen.

Instinktivt grabber han tak i ham før han røsker i lina. Det er nødoppstigningssignalet. Raskt, nesten brutalt, blir han dratt opp til overflaten på et par sekunder.

I øyekroken registrerer han at Amundsen er på vei ned igjen før han får overlevert kroppen videre til hjelpemannskapene.

På vei ned for andre gang rekker han akkurat frem i det Amundsen knuser det andre bakvinduet. Jenta ser ut som hun sover med det lange mørke håret flytende vektløst rundt hodet, helt uberørt av dramatikken.

Hun er sistemann som blir fraktet inn i de ventende ambulansene og redningshelikopteret. Hun har ligget på dypet i 20 minutter. Samtlige av barna er klinisk døde etter det lange oppholdet under vann.

De to topptrente redningsdykkerne er fullstendig utmattet. I løpet av de fem minuttene har de brukt opp nesten all luften som vanligvis holder til tre kvarters dykking.

– Vi var blytunge i kroppen og tunge til sinns. Vi regnet ikke med at noen av barna kom til å overleve. Fra før var vi vant med å plukket opp folk fra sjøen, men at det var tre barn gjorde noe med oss. Det kjentes for jævlig, sier Wikre.

Så, mens de fortsatt befant seg på brygga kom beskjedene fra ambulansene om at barna våknet til live, en etter en.

– De våknet i samme rekkefølge som vi hadde plukket dem opp. Jeg har i ettertid fundert på om vi skulle ha tatt jenta først, men der og da var valget enkelt. Ta opp de som er lettest tilgjengelig først.

Raymond Wikre har møtt familien tre ganger siden ulykken og forteller at alle slapp fra ulykken uten men.

Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn. Du finner 70 år med kvalitetsartikler på vimennpluss.no.

blogg.no

Side3 Bildeshout

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på forsiden av Side3.no gjennom bildeshout.
Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.