<b>STRYKEJERN:</b> Det norske seismikk-selskapet PGS har fire skip i Ramform Titan-klassen, verdens mest avanserte fartøy til å finne olje og gass. Bildet viser Ramform Tethys fra 2016. 
STRYKEJERN: Det norske seismikk-selskapet PGS har fire skip i Ramform Titan-klassen, verdens mest avanserte fartøy til å finne olje og gass. Bildet viser Ramform Tethys fra 2016.  Foto: PGS

"Dorger etter olje og gass

Dette må være verdens styggeste skip

Den spesielle skipstypen er tegnet av en nordmann og eies av det norske selskapet PGS.

Publisert Oppdatert

Hvordan finner man olje og gass på havbunnen egentlig ? Det er mange år siden man fikk svar på spørsmålet, men fortsatt blir man mektig imponert over teknologien som ligger til grunn.

Bare ta en titt på hva seismikk-selskapet PGS driver med.

10 milliarder på fire skip

De har investert 10 milliarder kroner i fire skip som minner om strykejern, og som er omtalt som «verdens styggeste skip».

Skipet er kanskje ikke en slående skjønnhet, men det tegnet og konstruert for en helt spesiell funksjon.

Formen er konstruerte utelukkende med tanke på den høyst spesialiserte jobben de bedriver. Bare hør på målene: 70 meter bred og 104 meter lang.

LES OGSÅ: Det tok 6000 timer å bygge dette fartsmonsteret

Ramform-designen ble lansert av nordmannen Roar Ramde tidlig på 90-tallet, og Ramform Titan-klassen er den ultimate uttrykket for konstruksjonen.

Det første skipet ble levert i 2013, døpt Ramform Titan. Deretter fulgte Ramform Atlas i 2014 og Ramform Tethys i 2016. Det siste ble levert i mars 2017, Ramfort Hyperion.

Hyperavansert leteteknologi

PGS er på farten verden rundt med sine skip i søk etter mulige gass- og oljeforekomster langt ned i havbunnen. Skipene kan være ute på oppdrag uavbrutt i opptil 120 dager, og er dermed mer effektive enn andre skip som driver i denne bransjen.

PGS hevder selv at de har revolusjonert letearbeidet med de spesialbygde skipene. Skipene inneholder avansert lete-teknologi, som stadig er blitt bedre og i dag kan man lete raskere og mer effektivt enn noen gang.

Å se disse skipene i aksjon er noe av det mest unike du kan oppleve der ute på havet.

Etter seg sleper de lyttekabler eller streamers som de kalles, som er 12 kilometer lange, og som kan dekke et areal på inntil 12 kvadratkilometer – det tilsvarer 1500 fotballbaner.

<b>JUMBOJET:</b> Ramform Titan er like bred over hekken som vingespennet til en B747 Jumbojet.
JUMBOJET: Ramform Titan er like bred over hekken som vingespennet til en B747 Jumbojet. Foto: PGS

Kan ikke stanse

Slepet foregår med en hastighet cirka fem knop, og man kan ikke stanse mens slepet foregår – da vil streamerne gå til bunns. Vedlikehold som rensing av groe og lignende må foregå med lettbåt mens slepet er i fart.

Kommunikasjonsdirektør Bård Stenberg i PGS formidler til Vi Menn tallene og hva som ligger bak dem:

– Når det gjelder den største konfigurasjonen vi har tauet med Ramform Titan-klasse båtene, så kan det måles på forskjellige måter - fotavtrykket konfigurasjonen dekker og hvor mye seismikk­utstyr vi har i vannet sam­tidig.

LES OGSÅ: Norsk designer bak superyacht til fire milliarder kroner

– Konfigurasjonen med størst fotavtrykk som vi har tauet er 16 lyttekabler (streamere) med en lengde på 8.1 kilometer og der avstanden mellom hver lyttekabel er 100 meter. Det dekker et område på 12,15 kvadratkilometer, noe vi har gjort mange ganger, forteller Stenberg.

<b>TREKANT:</b> Den tre­kant­ede formen med den avkappede hekken er spesialdesignet for «dorging» med lete­kabler, og gjør skipet stabilt. 
TREKANT: Den tre­kant­ede formen med den avkappede hekken er spesialdesignet for «dorging» med lete­kabler, og gjør skipet stabilt.  Foto: PGS

175 km2 på én dag

Konfigurasjonen med mest seismikkutstyr i vannet som er gjort med Ramform Titan-klasse båtene er 14 lyttekabler med en lengde på 10 075 meter og med 75 meter separasjon.

– Da tauet vi 140,7 kilometer med lyttekabler i vannet. Når det gjelder antall sensorer vi hadde på den konfigurasjonen, så beløp det seg til 22 512 sensorer som leser av data mer eller mindre kontinuerlig, sier Stenberg.

Ramform Titan har greid å samle inn 175 kvadratkilometer med seismikk på én dag.

Når det gjelder gjennomsnittlig innsamling av data over en hel under­søkelse, så har Ramform Titan samlet inn 105 kvadratkilometer i snitt hver dag på en jobb som ble gjort i Sør Amerika, ifølge Stenberg.

Det inkluderte også to uker med standby-tid. Jobben var på totalt 14 250 kvadratkilometer.

<b>TRENING:</b> Skipene har egen gymsal om bord. 
TRENING: Skipene har egen gymsal om bord.  Foto: Privat

Reservekapasitet

Ramform Titan-klassen er konstruert slik at de har betydelig reservekapasitet. I tilfelle man får operasjonelle utfordringer er det ressurser om bord som gjør at man i de fleste situasjoner kan fortsette å samle inn seismikk.

– Vi har hatt denne type skip i drift siden 2013. Skipene er spesielt egnet for leting i områder med tidvis krevende værforhold siden de er veldig brede og kan samle inn seismikk under ulike forhold. For eksempel i Barentshavet og utenfor østkysten av Canada drar vi nytte av de iboende egenskapene til disse båtene, sier Stenberg.

Gym og svøm

Med mange dager til havs er skipene innredet med gode fasiliteter for mannskapene.

Totalt 80 mann er med på toktene på jakt etter olje og gass, og de jobber gjerne i skift på fem uker av gangen.

Om bord finnes både gymnastikksal med håndballmål – og svømmebasseng. Selve messa, som her kalles restaurant på grunn av størrelsen, står ikke tilbake for de fleste tilsvarende man finner om bord i passasjerskip.

<b>DUKKERT:</b> Om bord på Titan-klassen kan man ta seg en dukkert i svømme­bassenget. 
DUKKERT: Om bord på Titan-klassen kan man ta seg en dukkert i svømme­bassenget.  Foto: Håkon Bonafede,

I kontrollrommet følger trenede øyne med når havbunnen avslører sine hemmeligheter. Lydbølgene som «skytes» ned i bunnen avdekker lommer hvor det kan finnes olje og gass.

Problemet er bare at kartene ikke skjelner mellom olje og vann, så det finnes altså ingen garanti – men en god pekepinn på hvor det kan være forekomster kan man levere.

<b>INNSAMLING:</b> I kontrollrommet samles alle de seismiske dataene. 
INNSAMLING: I kontrollrommet samles alle de seismiske dataene.  Foto: Håkon Bonafede,

Rammet av uro

At letingen foregår i fjerne farvann hvor det også kan være politisk uro, fikk selskapet erfare nylig da leteskipet Ramfort Tethys ble stoppet av et skip fra den venezuelanske marine mens det drev med leteoppdrag utenfor kysten av Guyana for selskapet Exxon Mobil.

Tethys ble ikke bordet, men forstyrret i sitt arbeide og måtte avbryte jobben. Til tross for at man hadde alle nødvendige tillatelser. Guyana fordømte nabolandets aksjon.

Om PGS

Petroleum Geo-Services ASA er et geofysisk selskap som leverer geofysiske- og reservoartjenester over hele verden, inkludert innsamling, behandling og fortolkning av seismikk- og elektromagnetikkdata og feltevaluering.
Selskapet ble etablert i 1991.

De siste årene har vært turbulente for oljebransjen, og det er selvsagt noe som påvirker lete­selskapene.

For 2019 er optimismen tilbake, og dermed blir det antakelig nok gjøre for PGS og de fire «strykejernene» på jakt etter skjulte verdier nede i havbunnen.

Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her