<b>STORT, MEN GAMMELT:</b> 272 meter lange USNS "Mercy" ble bygget om fra oljetanker til hospitalskip midt på 80-tallet. Det har vært på tale å hugge skipet opp, men fortsatt er "Mercy" fullt operativt.
STORT, MEN GAMMELT: 272 meter lange USNS "Mercy" ble bygget om fra oljetanker til hospitalskip midt på 80-tallet. Det har vært på tale å hugge skipet opp, men fortsatt er "Mercy" fullt operativt. Foto: US.Navy

Flytende GIGANTsykehus

Supertankerne som ble verdens største hospitalskip

USNS "Mercy" og USNS "Comfort" er verdens største hospitalskip – flytende sykehus ment for medisinsk innsats under krig og katastrofer.

Publisert Oppdatert

11. september 2001. USA angripes av Al Qaida. Fire passasjerfly er kapret, og to av dem styrtes inn i World Trade Center, som kjent med katastrofalt resultat.

Terror-tragedien utløser umiddelbart en rekke av tiltak. Et av dem er at det gigantiske hospitalskipet USNS Comfort beordres til å sette kurs mot New York. I storbyens havn blir skipet liggende i tre uker, som et midlertidig hjem for redningspersonell og frivillige som rydder opp etter angrepet.

Om bord får de en seng, klesvask og mat, og om nødvendig, medisinsk behandling.

LES OGSÅ: To øvelser for en sterk rygg - og én du bør styre unna

VENEZUELA: USNS Comfort er blitt satt inn for å avlaste land i Sør- og Mellom-Amerika som opplever en strøm av flyktninger fra voldsherjede Venezuela. Mange av flyktningene trenger medisinsk behandling.
VENEZUELA: USNS Comfort er blitt satt inn for å avlaste land i Sør- og Mellom-Amerika som opplever en strøm av flyktninger fra voldsherjede Venezuela. Mange av flyktningene trenger medisinsk behandling. Foto: US Navy

Verdens største hospitalskip

Tilbudet er ikke til å kimse av. USNS Comfort og søsterskipet USNS Mercy er verdens største hospitalskip, høye som ti-etasjes bygninger, og lange som to og en halv fotballbaner.

Det mektige amerikanske sjøforsvaret har kun to andre skipstyper som er større enn disse. Hospitalskipene har 1000 pasientsenger. Norges største sykehus, Ullevål sykehus, har 1500. Begge skip har dertil tolv fullt utrustede operasjonssaler, operert av et titalls operasjonsteam under oppdrag.

Videre finnes det digital røntgen, klinisk og diagnostisk laboratorium, laboratorium for optometri (syn), apotek, en av USAs største avdelinger for traumebehandling, isolat, 80 senger i en egen intensivavdeling og CT-skanner.

For ikke å glemme, 5000 enheter blod. Vi snakker bokstavelig talt om flytende sykehus.

<b>ØVELSE: </b>Det japanske krigsskipet JS Shimokita går ved siden av hospitalskipet USNS Mercy (underveis til et oppdrag under Pacific Partnership 2016, i Da Nang, Vietnam.
ØVELSE: Det japanske krigsskipet JS Shimokita går ved siden av hospitalskipet USNS Mercy (underveis til et oppdrag under Pacific Partnership 2016, i Da Nang, Vietnam. Foto: U.S. Marine Corps photo by Sgt. Brittney Vella

I krig og fred

De to amerikanske hospitalskipene er i den såkalte Mercy-klassen, noe som betyr at de er konverterte San Clemente-klasse supertankere. Disse oljetankerne ble bygget på 70-tallet, og omgjort til hospitalskip ti år senere.

Blant annet ble styrehusene, som på supertankere ligger akter, flyttet langt forover. I dag opereres USNS Mercy og Comfort av Military Sealift Command, som er det amerikanske forsvarets organisasjon for sjøtransport av militært utstyr og personell.

Førstnevnte er stasjonert på vestkysten, det andre på østkysten. Hospitalskipene er på oppdrag store deler av året. I operativ tilstand har de et mannskap, medisinsk personell inkludert, på rundt 1300. Når de ligger i sine faste havner, sørger i underkant av hundre personer for at beredskapen er på topp, og skal være fullt operative i løpet av fem dager, om alarmen går. Oppdragene varierer.

<b>DESERT STORM:</b> USNS "Comfort"s første oppdrag var i forbindelse med Operasjon Desert Storm under Gulfkrigen.
DESERT STORM: USNS "Comfort"s første oppdrag var i forbindelse med Operasjon Desert Storm under Gulfkrigen. Foto: US Navy

Mest hett er det selvsagt under større militære operasjoner. Hospitalskipene var for eksempel med under Gulfkrigen og invasjonen av Irak. Men oftest er det i forbindelse med naturkatastrofer – jordskjelv, tsunamier og orkaner – at de har gjort nytte for seg som da USNS Comfort ble sendt til Puerto Rico etter at orkanen "Maria" rammet øya i fjor.

<b>ENORMT MASKINROM:</b> En maskintekniker befinner seg i det enorme maskinrommet til USNS Comfort, etter at hospitalskipet har returnert til hjemmebasen etter en fire måneder lang ekspedisjon til Latin-Amerika og Karibia, der skipet har gitt medisinsk hjelp i et dusin land.
ENORMT MASKINROM: En maskintekniker befinner seg i det enorme maskinrommet til USNS Comfort, etter at hospitalskipet har returnert til hjemmebasen etter en fire måneder lang ekspedisjon til Latin-Amerika og Karibia, der skipet har gitt medisinsk hjelp i et dusin land. Foto: U.S. Navy photo by Mass Communication Specialist 2nd Class Steven King

Tilbyr gratis behandling

Hvert år siden 2006 har ett av hospitalskipene også deltatt i arrangementet Pacific Partnership. Dette er en flere uker lang operasjon der deler av den amerikanske Stillehavsflåten, sammen med en vertsnasjon og andre samarbeidende nasjoner og humanitære organisasjoner, øver og praktiserer nødhjelp.

LES OGSÅ: De første interiørbildene av Porsche Taycan

Dette for å forbedre evnen til å reagere raskt og riktig når det er alvor, og for å knytte tettere bånd mellom samarbeidende nasjoner.

USNS Comfort

Tidligere Rose City. Stasjonert i Norfolk, Virginia. Opererer primært i Karibia og Latin-Amerika. Hennes første oppdrag var i forbindelse med Operasjon Desert Storm under Gulfkrigen. Neste store oppdrag var i forbindelse med flyktninger fra Haiti og Cuba, som hospitalskip i New York etter angrepene på World Trade Center i 2001. Deretter ble det deltagelse under Irak-krigen i 2003, før skipet gjorde en ny innsats i etterdønningene av orkanen Katrina, som traff USAs sydøstkyst i 2005. I 2010 var USNS Comfort igjen på aktivt oppdrag, for å hjelpe amerikanske borgere som var skadet etter jordskjelvet på Haiti. I 2015 var hospitalskipet på et seks måneders humanitært oppdrag i Karibia. Og i 2017 var hun igjen i aksjon, nå etter orkanen "Maria" på Puerto Rico.

<b>EKSTRA SYKEHUSKAPASITET:</b> USNS Comfort ble sendt til New York og Manhattan etter angrepet på World Trade Center.
EKSTRA SYKEHUSKAPASITET: USNS Comfort ble sendt til New York og Manhattan etter angrepet på World Trade Center. Foto: Eric J. Tilford

For eksempel utførte USNS Mercy under Pacific Partnership i 2012 over 49 000 pasientkonsultasjoner, 887 operasjoner, 7604 vurderinger og eventuell behandling av kjæledyr, samt 67 583 møter og erfaringsutvekslinger mellom medisinsk personale fra deltagende nasjoner og organisasjoner.

Andre ganger er hospitalskipene på lengre ekspedisjoner i avgrensede regioner, der de blant annet tilbyr gratis medisinsk hjelp til mennesker som har falt utenom det medisinske systemet (ironiske tunger vil nok mene at USA selv burde fått hyppige besøk av sine egne flytende sykehus).

Medisinsk utstyr for millioner av dollar blir dessuten ofte fraktet i land, og gitt bort til relevante mottagere. Dette gjøres selvsagt ikke bare for å være "snill onkel". For USA handler det også om relasjonsbygging mellom nasjoner, og en helhetlig sikkerhetspolitikk.

<b>TUSEN SENGER:</b> USNS Mercy og USNS Comfort har begge rundt tusen sengeplasser, og hele fjorten operasjonssaler.
TUSEN SENGER: USNS Mercy og USNS Comfort har begge rundt tusen sengeplasser, og hele fjorten operasjonssaler. Foto: Navy Visual News Service

Realistiske øvelser

Tekniske data:
Mercy-klassens hospitalskip

Lengde: 272 meter
Bredde: 32 meter
Deplasement: 69 360 tonn
Motor: 24 500 hk
Toppfart: 17,5 knop
Mannskap og medisinsk personell:
1200–1300
Ett helikopter/helikopterdekk

På hospitalskipene øves det daglig på tenkelige scenarioer. Og øvelsene er svært realistiske, blant annet med treningsdukker så menneskelige at det visstnok hender medisinsk personale gråter når en "baby" dør mellom hendene deres.

Leger og sykepleiere øver også med dukker som har fått store skader av den art man kan få i krig, som avrevne ben og armer. Og de øver med mennesker som har fått på seg en drakt som simulerer for eksempel deler av en overkropp. Draktene inneholder blod, og "dukkene" kan jo snakke, skrike og simulere gråt. Det gjelder å være best mulig forberedt neste gang en katastrofe skjer, og det gjelder å være forberedt når amerikanske militære styrker igjen har behov for tjenestene til verdens to største hospitalskip.

<b>ULEMPE:</b> At Mercy-skipene kun har ett helikopterdekk er blitt nevnt som skipenes svakhet, siden helikopter er den eneste måten å transportere pasienter på, når skipene er underveis, eller været er ekstra røft. Plassen på dekket er imidlertid relativt raus.
ULEMPE: At Mercy-skipene kun har ett helikopterdekk er blitt nevnt som skipenes svakhet, siden helikopter er den eneste måten å transportere pasienter på, når skipene er underveis, eller været er ekstra røft. Plassen på dekket er imidlertid relativt raus. Foto: U.S. Navy/Danny Ray Nunez Jr

Ulemper

Størrelsen på de to hospitalskipene i Mercy-klassen har ellers fordeler så vel som ulemper. At de er store gjør dem stabile i nesten all slags vær, noe som ganger operasjoner og andre medisinske handlinger.

Men de er også saktegående, med en tydelig signatur. Men som nevnt – det er en krigsforbrytelse å angripe et hospitalskip, og slike skip fører bare defensive våpen.

LES OGSÅ: (+) Agent med dødelig drag

<b>PLATTFORM:</b> Et MH-60S Sea Hawk-helikopter i aksjon over dekket på USNS Comfort.
PLATTFORM: Et MH-60S Sea Hawk-helikopter i aksjon over dekket på USNS Comfort. Foto: U.S. Navy/Ernest R. Scott

At det kun er ett helikopterdekk på skipene, har også vært kritisert, siden helikopter er den eneste måten å transportere pasienter på, når skipene er underveis, eller været er røft ekstra røft. Og skottene fra tiden disse skipene var oljetankere er beholdt, og har ingen gjennomganger.

Det betyr at når en pasient skal flyttes fra en del av skipet til et annet, må veien gå via toppdekket.

Kilder: US Navy

USNS Mercy

Tidligere SS Worth. Stasjonert i San Diego, California. Opererer primært i Stillehavet og Indiahavet. Hennes første oppdrag kom i 1987, som et humanitært oppdrag til det sørlige Stillehavet og Filippinene. Det første militære oppdraget var under Gulfkrigen i 1990. Det første oppdraget i forbindelse med en humanitær katastrofe var i forbindelse med tsunamien i Indiahavet i 2004. I 2013 var hospitalskipet på oppdrag i forbindelse med tyfonen som rammet Filippinene og flere andre land.

Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her