FRA KRIGENS DAGER: Under paviljonger fra 1914 ligger denne tunnelen fra krigens dager. Bårer fra den gang henger på veggen og står på gulvet og forteller i taushet en historie om harde tider.
FRA KRIGENS DAGER: Under paviljonger fra 1914 ligger denne tunnelen fra krigens dager. Bårer fra den gang henger på veggen og står på gulvet og forteller i taushet en historie om harde tider. Foto: Johnny Haglund (Vi Menn)

Aker sykehus i Oslo

Sykehusets hemmeligheter

Under Aker sykehus' velkjente korridorer ligger noe som er gjemt og glemt fra den gang Norge var i krig. Og i toppen av det ene bygget ligger noe svært underlig; en enslig, liten og trang fengselscelle.

Publisert

Det gamle bygget står forlatt og dystert under en mørk Oslo-himmel. Med nøkkel og tillatelse låser vi oss inn i det natten legger seg over hovedstaden.

Selv om Aker Sykehus er velkjent for de aller fleste med en eller annen tilknytning Oslo, så hviler det mystikk og utrolig nok ukjente historier over dette gamle sykehuset.

Vi starter i velkjente sykehuskorridorer. Men når de er folketomme så skjer det noe med sansene og ikke minst fantasien.

Inntil for et par år siden var bygg nr. 27 og 26 i drift, men nå er de tomme, veldig tomme. For ingenting er så øde og forlatt som et fraflyttet sykehus hvor det tidligere sydet av liv.

Jeg stopper ved et rom og titter på nakne vegger og en enslig seng som står der i all stillhet.

– Hvilken historie skjuler dette rommet, undrer jeg og da tenker jeg ikke bare på de siste pasient­ene som lå her, men også de som lå her både før og under krigen. For Aker Sykehus sin historie går langt tilbake i tid.

Sammen med fem kamerater med like sære interesser som meg, vandrer vi opp og ned den ene tomme sykehusgangen etter den andre.

SPESIELL ATMOSFÆRE: De fredede bygningene nr. 26 og nr. 27 på Aker sykehus, var i drift inntil for et par år siden. Nå står de tomme og forlatte.
SPESIELL ATMOSFÆRE: De fredede bygningene nr. 26 og nr. 27 på Aker sykehus, var i drift inntil for et par år siden. Nå står de tomme og forlatte. Foto: Johnny Haglund (Vi Menn)
UTFORSKERTRANG: Den tidligere brannmannen Ronny Arnesen studerer alt av det vi finner på vår ferd gjennom de fraflyttede bygningene på Aker sykehus.
UTFORSKERTRANG: Den tidligere brannmannen Ronny Arnesen studerer alt av det vi finner på vår ferd gjennom de fraflyttede bygningene på Aker sykehus. Foto: Johnny Haglund (Vi Menn)

Og selv om vi alle er voksne, fornuftige menn, kan vi ikke unngå å komme innpå hva en eldre sykepleier, som har jobbet på Aker Sykehus i flere tiår, nylig fortalte oss;

– Anna vandrer i disse gangene. Hun er et gjenferd.

BLI ABONNENT: Klikk på bladet og få 15 utgaver av Vi Menn og kaffekopp fra Cirkle K for 498 kroner.
BLI ABONNENT: Klikk på bladet og få 15 utgaver av Vi Menn og kaffekopp fra Cirkle K for 498 kroner.

Vi tror faktisk ikke på slikt, men vi er åpne for alt. Og særlig kjenner jeg at jeg blir veldig åpen for slike historier når vi nærmer oss den mørklagte kjelleren i dette gamle bygget. For under sykehusets velkjente korridorer ligger noe som er gjemt og glemt fra den gang Norge var i krig.

Sentralsykehus for Wehrmacht

1. juli 1895 sto Aker Universitetssykehus sin første sykehusbygningen ferdig. Prislappen var 40.486 kroner og hadde plass til 70 pasienter. Selv om historien til sykehuset går lenger tilbake i tid, regnes 1895 som året da Aker sykehus -og pleiehjem ble etablert.

I 1910 ble Nordre Sinsen gård innkjøpt og tillagt sykehuset og i de påfølgende årene ble det reist en rekke bygninger på sykehusets område.

Den neste store forandringen inntraff da tyskerne invaderte Norge. Den 9. april 1940 lå det 476 pasienter på Aker Sykehus. Disse måtte evakueres og omdisponeres umiddelbart. Og da de tyske militære myndighetene overtok sykehuset 1. mai samme året, måtte Aker sykehus sin virksomhet tvangsflyttes til provisoriske lokaliteter på Berg skole.

BYGD AV TYSKERNE: I dypet under Aker sykehus finner vi tydelige tegn på hvem som bygde disse tunnelene.
BYGD AV TYSKERNE: I dypet under Aker sykehus finner vi tydelige tegn på hvem som bygde disse tunnelene. Foto: Johnny Haglund (Vi Menn)

Tyskerne tok sykehuset i bruk som sentralhospital for Wehrmacht, og etter hvert som de fikk behov, utvidet de sykehuset med flere bygninger, brakker, lagerskur og ikke minst et under­jord­isk system av tunneler og tilfluktsrom. Og det er disse som først og fremst tiltrekker oss.

I en fuktig og mørklagt gang under sykehuset, finner vi over et dusin bårer. Noen henger på veggen andre står på gulvet. Og de er gamle.

– Fra krigens dager, forteller den tidligere overlegen ved kirurgisk avdeling på Aker sykehus, Thorstein Harbitz, da jeg noen uker tidligere vandret rundt i denne nedlagt delen av sykehuset sammen med ham.

– Vi ønsker jo at dette skal bevares, påpeker Harbitz.

Operasjonsstuer under grunnen

Det har jeg ingen problemer med å forstå. Selv om krigen er et dystert minne, er det likevel en viktig del av historien til Oslo. Og nå spøker det for det gamle sykehuset.

– Hva som vil skje med sykehuset i detalj, om det skal legges ned for godt eller om deler av driften fortsetter, vet jeg ikke, men jeg vet at en storbylegevakt skal bygges der hvor kjøkkenkomplekset nå ligger, forteller Harbitz.

Det betyr at noen av de fineste tunnelene under sykehuset vil bli borte.

BLIR BORTE: Denne tunnelen kan det hende at forsvinner med byggingen av den nye storbylegevakta.
BLIR BORTE: Denne tunnelen kan det hende at forsvinner med byggingen av den nye storbylegevakta. Foto: Johnny Haglund (Vi Menn)

For Harbitz er dette litt trist:

– Tunnelene ble i etterkrigstiden brukt blant annet som transportårer da mat skulle ut til de forskjellige avdelingene, samtidig som noen av tunnelene også ble brukt til oppbevaring av produkter fra landbruket på Nordre Sinsen gård, som sykehuset i sin tid dyrket til eget bruk.

Den pensjonerte overlegen forteller om blomkål, hodekål og poteter. Men han forteller også om noe som fanget min oppmerksomhet mer enn grønnsaker:

– Jeg er blitt fortalt historier fra portører ved sykehuset om en lengre tunnel bygd av tyskerne, som gikk langs Sinsenveien og ned til der hvor Refstad transittmottak i dag ligger.

Vi snakker altså om en rundt 300 meter lang tunnel, som i og for seg er interessant nok. Mer interessant er derimot hva som kan ligge i denne lange tunnelen.

– I denne tunnelen hadde tyskerne etablert fullt utstyrte operasjonsstuer i tilfelle de måtte operere underjordisk på grunn av en krigssituasjon, sier Harbitz og legger til at utbygging i senere fredstid kuttet tilgangen til denne tunnelen.

Men kanskje ligger både tunnelen og operasjons­stuene der fortsatt, med masse utstyr fra krigens dager.

CELLA PÅ TOPPEN: På jerndøra til cella på toppen av bygg 27, står Hans Amundsen skrevet med håndskrift og denne stammer mest sannsynlig fra Gerhard Amundsen, motstandsmann som opererte solo under krigen.
CELLA PÅ TOPPEN: På jerndøra til cella på toppen av bygg 27, står Hans Amundsen skrevet med håndskrift og denne stammer mest sannsynlig fra Gerhard Amundsen, motstandsmann som opererte solo under krigen. Foto: Johnny Haglund (Vi Menn)
KJERNNER IGJEN A-EN: - Gerhard Amundsen fra Notodden kan godt ha vært mannen som har hatt et forhold til cellen på toppen av bygg 27 her på Aker sykehus, tror Harbitz og forteller at mannen var sønn av en boktrykker på Notodden og hadde for vane å skrive sine A-er akkurat slik den står skrevet på celledøren.
KJERNNER IGJEN A-EN: - Gerhard Amundsen fra Notodden kan godt ha vært mannen som har hatt et forhold til cellen på toppen av bygg 27 her på Aker sykehus, tror Harbitz og forteller at mannen var sønn av en boktrykker på Notodden og hadde for vane å skrive sine A-er akkurat slik den står skrevet på celledøren. Foto: Johnny Haglund (Vi Menn)

En fengselscelle

Vår oppdagelsesferd under sykehuset gir oss ingen svar på dette, men vi finner en tunnelgang som er sperret av. Lysten til å hente verktøy og slå oss igjennom er stor, men vi innser at det nok går en smule utover våre tillatelser. Dessuten finnes det andre hemmeligheter ved dette sykehuset, men da må vi opp fra kjelleren.

Bygg 27 ble fredet i 2012 og godt er det. I toppen av dette bygget ligger noe svært underlig: en enslig, liten og trang fengselscelle. På cellas jerndør står det skrevet med håndskrift «Hans Amundsen» i kritt.

– Cella er bygget av tyskerne, men hvem den var myntet på er vi litt usikre på, forteller Harbitz når jeg møter han for andre gang ved museet på Aker sykehus.

Da Harbitz for første gang i 2012 kunne åpne døra inn til cella, visste hverken Riksarkivet, By­arkivet, Holocaustsenteret eller Hjemmefrontmuseet om denne cellen. Men den pensjonerte kirurgen, som også er med i museumsgruppen på Aker sykehus, ville vite mer;

– I Aftenpostens aftenutgave for fire år siden, spurte vi leserne om noen der ute visste noe som helst om hvem denne Amundsen kunne være, minnes Harbitz. Han fikk rundt åtte svar, men dessverre var ingen av dem særlig interessante.

– Jeg sjekket ut tipsene vi fikk med blant annet Kristian Ottosens bok om norske krigsfanger under krigen, og fant fort ut at ingen av de henvendelsene vi fikk stemte.

Ukjent krigshelt?

Rundt seks måneder senere fikk derimot Harbitz en telefon fra Notodden.

En mann hadde flere interessante opplysninger om Amundsen.

– Vi avtalte møte. Og da kom den mest troverdige historien om Hans Amundsen for dagen, sier Harbitz fornøyd.

– Amundsen var mest sannsynlig en motstandsmann ved navn Gerhard Amundsen, som brukte Hans Amundsen som dekknavn, og var født enten i 1922 eller 1924, forteller Harbitz.

TRANGT: Guttorm Wiik sitter i den trange cella på toppen av bygg 27 og undrer over hvordan det må ha vært å sitte innesperret her under krigen.
TRANGT: Guttorm Wiik sitter i den trange cella på toppen av bygg 27 og undrer over hvordan det må ha vært å sitte innesperret her under krigen. Foto: Johnny Haglund (Vi Menn)

Han forteller videre at denne Amundsen var litt av en tøffing.

– Han opererte angivelig alene, og forkledd i tysk offisersuniform skaffet han seg adgang til fengslene i Møllergata 19 og Åkeberg­veien – mulig også Aker sykehus, forteller Harbitz.

På denne måten fikk Amundsen hentet ut og befridd norske innsatte. Blant dem også sterkt skadde torturofre.

– Han reddet mange norske liv under dekke av å være en tysk «utsending» med ærlig ærend, påpeker Harbitz og legger ikke skjul på at her snakker vi om en ekte norsk krigshelt med nerver av stål, mener Harbitz.

– Aker sykehus har en rekke underlige historier, så vi håper i det lengste at det gamle sykehuset skal få stå i fred. For det kan jo skjule seg flere hemmeligheter her.

Denne artikkelen er hentet fra Vi Menn. Klikk her og spar 775 kroner på bladet.

blogg.no

Side3 Bildeshout

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på forsiden av Side3.no gjennom bildeshout.
Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.