<b>SPIONHOTELLET:</b> Dette er historien om spionhotellet i Baltikum, spionasje, frykt - og litt sex.
SPIONHOTELLET: Dette er historien om spionhotellet i Baltikum, spionasje, frykt - og litt sex. Foto: Hotell Viru & KGB Museum

spionhotellet

Hotelletasjen som ikke fantes

Den nest øverste etasjen eksisterte ikke. I virkeligheten var det herfra Sovjets etterretningstjeneste KGB hadde sin fremskutte base i Baltikum. Hotel Virus historie er en historie om spionasje, frykt – og sex.

Publisert Oppdatert

Offisielt sett fantes ikke den nest øverste etasjen på Hotell Viru i Estland. I virkeligheten var det en voldsom aktivitet der - med fokus på spionasje.

Paranoiaens tid

Det er et skremmende tidsbilde: Gulvet er dekket av slitt linoleum, overstrødd med dokumenter. Telefoner er knust, hemmelig innmat er fjernet. Lytteutstyr, radioer og båndopptagere er lenket fast i betongveggene – i askebegre ligger fremdeles sneiper etter russiske sigaretter. To gassmasker ligger slengt på en slitt kontorpult. Selv KGB-uniformene er etterlatt, trolig for ikke å tiltrekke seg oppmerksomhet under den hastige flukten fra Tallinn en augustnatt i 1991.

LES OGSÅ: Test av nye BMW i3 2019 med lenger rekkevidde

Etasjen som ikke fantes er et rystende eksempel på sovjetisk paranoia under den kalde krigen mellom øst og vest, i en tid da alle utlendinger var fiender.

Strategien var like nådeløs som den var enkel: Skjulte kameraer fotograferte sex-leken, og bildene ble deretter brukt til å presse den naive synderen

Hotell i særklasse

Da Hotell Viru sto ferdig i Estlands hovedstad Tallinn i 1972, var det et symbol på Sovjetunionens ingeniørkunst og evne til å skape moderne praktbygg. Riktignok var det konstruert og bygget av finske fagfolk, men den bagatellen ble forklart med kommuniststatens edle ønske om å hjelpe et fattig broderfolk ved å gi dem arbeid.

<b>Prominente gjester</b>: Valentina Teresjkova, den første kvinnen i verdensrommet, ønskes velkommen til hotellet.
Prominente gjester: Valentina Teresjkova, den første kvinnen i verdensrommet, ønskes velkommen til hotellet.

Hotellet ble raskt et samlingspunkt for makteliten. Ikke for den vanlige ester selvsagt, men sovjetrussiske partipamper og en liten lojal estisk elite fant sitt faste samlingspunkt i bygget som ikke manglet noe i et ellers utarmet system. Her var restaurantene rikt forsynt med de herligste råvarer, barene var velfylt langt ut over den normale vodkabeholdningen, og ikke minst: Her kunne partipampene veksle til seg utenlandsk valuta i en tid da rubelen knapt var verd papiret den var trykket på.

Til Hotell Viru kom prominente gjester som Shahen av Iran, Elizabeth Taylor og Neil Armstrong. Varietéforestillingene i hotellets teatersal var legendariske, og det glitret i ballkjoler og dekorerte uniformer. Hotell Viru var selve paradiset i Tallinn – for de få som slapp forbi dørvaktene.

Den hemmelige etasjen

<b>Øyne og ører: </b>Dørvaktene skulle først og fremst holde vanlige estere ute, samt rapportere om alt de så og hørte til KGB.
Øyne og ører: Dørvaktene skulle først og fremst holde vanlige estere ute, samt rapportere om alt de så og hørte til KGB.

Hotell Virus dørvakter hadde nemlig flere oppgaver enn å ønske gjestene velkommen. Først og fremst skulle de hindre at Tallinns egne innbyggere slapp inn, med unntak av en betrodd estisk elite og nøye utvalgte prostituerte. Men det stoppet ikke der; i tillegg hadde de i oppgave å rapportere alt de så og hørte fra hver eneste utenlandske gjest. Alle rapporter ble sendt oppover i systemet, og havnet i en etasje som ikke fantes – i alle fall ikke offisielt. For den 23. og nest øverste etasjen i Hotell Viru var bebodd av KGB.

LES OGSÅ: Sjakalen bombet for kjærligheten - ble felt av egne testikler

Så vidt man vet, var det fram til Sovjetunionens kollaps kun én eneste ester som noensinne fikk et glimt inn i KGBs kontrollrom i Hotell Virus nest øverste etasje. Det var en vaskehjelp som forvillet seg inn gjennom en dør med den russiske påskriften «Zdes’ Nichevo Nyet» – «Her finnes det ingenting» (for sikkerhets skyld også oversatt til estisk), og senere kunne rapportere om fire uniformerte menn med hodetelefoner i et rom fullt av teknisk utstyr.

Vaskehjelpen ble raskt tatt hånd om, og ført vekk fra hotellet med trusler om grusomme represalier hvis han ymtet ett eneste ord om hva han hadde sett.

I dag vet man at rommet var KGBs aller helligste i en etasje der det til sammen jobbet ti KGB-agenter. Ryktene sier at KGB styrte noen av sine agenter i Norden herfra, samtidig som de avlyttet det meste av det som foregikk på hotellet – og regionen for øvrig.

<b>Nøye planlagt: </b>Servitørene fikk utlevert hemmelige bordkart som viste hvor tallerkener og vaser med hemmelige mikrofoner skulle plasseres.
Nøye planlagt: Servitørene fikk utlevert hemmelige bordkart som viste hvor tallerkener og vaser med hemmelige mikrofoner skulle plasseres. Foto: Hotel lViru and KGB Museum

KGB hadde lytteutstyr i uknuselige tallerkener i restauranten, i saunaer, blomsterpotter, barer, toaletter og til og med i frisør-salongen.

Honningfellen

Hotell Viru har 423 rom, og av disse var det installert avansert lytteutstyr i 60. Selvsagt var det her utlendingene ble plassert, slik at KGB kunne følge med på alt som ble sagt og gjort. Noen av rommene hadde også skjulte rom og åpninger for kamerautstyr. Og det ble fotografert heftig på Hotell Viru...

LES OGSÅ: Slik var Putins topphemmelige liv i Tyskland

Det var strengt forbudt for herrer å ha med seg damer på rommet. Men det fantes unntak: En gang iblant fikk vaktene ordre om å tillate damebesøk. Det dreide seg om KGBs utvalgte prostituerte kvinner – den viktigste ingrediensen i «honningfellene» satt opp for å fange vestlige menn. Strategien var like nådeløs som den var enkel: Skjulte kameraer fotograferte sex-leken, og bildene ble deretter brukt til å presse den naive synderen (som selvsagt var gift hjemme i Vest-Tyskland, Finland eller Norge) til å gi fra seg opplysninger til KGB.

Hard justis

<b>Full oversikt: </b>Fra dette hemmelige rommet styrte KGB sine agenter i Norden, og avlyttet alt som skjedde på hotellet.
Full oversikt: Fra dette hemmelige rommet styrte KGB sine agenter i Norden, og avlyttet alt som skjedde på hotellet. Foto: Tom Andersson

I løpet de 20 årene fra det ble oppført til KGB hastig trakk seg ut i 1991, jobbet det hele tiden over 1000 personer på Hotell Viru. Samtlige jobbet under strenge restriksjoner og jernhard justis. Skulle du sende en faks eller ta en kopi på en kopimaskin, måtte du søke om tillatelse – og kun ta det antallet kopier som den eventuelle autorisasjonen tillot.

Selv det minste overtramp mot reglene førte til at den ansatte ble erklært persona non grata, og fratatt jobben. Lister som ble funnet etter KGBs flukt fra hotellet, viser at det utelukkende var kvinner som led denne skjebnen.

Iblant la KGB ut feller for å teste en ansatt. Den vanligste fellen var å legge en pengepung et sted der den aktuelle ansatte ville finne den. Og dersom han eller hun åpnet pungen, ville en fargepatron eksplodere i ansiktet på den ansatte. Den røde fargen kunne ikke vaskes vekk, og personen var tatt på fersk gjerning: En utro tjener og fiende av sovjetsystemet var fjernet.

<b>Forlatt i all hast:</b> Det meste av utstyret står fortsatt slik det ble forlatt.
Forlatt i all hast: Det meste av utstyret står fortsatt slik det ble forlatt. Foto: Tom Andersson

Hastig retrett

Da det gamle sovjetsystemet kollapset, kollapset også KGBs grep om Tallinn og Hotell Viru. Retretten fra hotellet var hastig, og KGB etterlot seg en rekke uniformer og effekter, samt avlyttingsutstyr og tekniske apparater i etasjen som ikke fantes. Til sammen nok til å feie all tvil til side om hva som foregikk her i årene fra 1972 og fram til Sovjetunionens oppløsning.

I dag er man temmelig sikre på at KGBs agentnett i Norden ble drevet nettopp herfra, selv om alle dokumenter som kunne stadfeste dette selvsagt ble fjernet. Hotel Viru består den dag i dag, med en fasade som er vernet som historisk interessant.

Rommene er derimot pusset opp og tilpasset dagens standard, med ett unntak: Den nest øverste etasjen står fremdeles urørt, nøyaktig slik KGB forlot den i 1991. Til alt hell hadde de nye eierne åndsnærværelse nok til å forsegle hele etasjen, og i over 20 år sto den fullstendig avstengt.

Omvisning

Hotell Viru & KGB Museum er tilgjengelig for alle, men kun i grupper i følge med en guide. For omvisning, priser og åpningstider, se hotellets nettside.

Billetter koster 11 euro, spesielle priser gjelder for grupper som bestiller separat.

Reservasjoner kan gjøres her: [email protected], telefon +372 680 9300.

Likte du denne saken? Sørg for å få godt lesestoff rett i innboksen din: Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Denne artikkelen sto først på trykk i Vi Menn nummer 50-2015. Via tjenesten www.vimennpluss.no får du tilgang til vårt digitale arkiv, med alt vi har gitt ut siden starten i 1951.