<b>NOMENKLATURA: </b>På dette hittil ukjente bildet av Putin, blir han i 1987 hedret med en av de mange medaljene som KGB-folk og Stasi-medarbeidere overdynget hverandre med.
NOMENKLATURA: På dette hittil ukjente bildet av Putin, blir han i 1987 hedret med en av de mange medaljene som KGB-folk og Stasi-medarbeidere overdynget hverandre med. Foto: Stasiarkivet

Spion

Vladimir Putins topp hemmelige KGB-liv i Dresden

Russlands nåværende president var en gang en liten KGB-offiser i østtyske Dresden. Vladimir Putin drakk tysk øl og fløy etter tyske damer. Men årene i Tyskland ble viktige for hans – og Russlands – framtid.

Publisert Oppdatert

Den unge mannen foran på bildet er en 35 år gammel KGB-major, som i anledning at det var på dagen 70 år siden den sovjetiske revolusjonen, blir utmerket av Stasi med «Æresnålen for det tysk-sovjetiske vennskapet». Etterpå ble det lykkeønsket og skålet i russisk konjakk, mens et blåseorkester fra det østtyske Folkepolitiet underholdt i bakgrunnen med dansemusikk. Observatører påpeker aldersforskjellen mellom kamerat Vladimir Vladimirovitsj Putin og de høyere russiske og østtyske offiserene som omgir ham. Den senere russiske statssjefen hadde allerede på dette tidspunktet utviklet seg til en fremragende nettverker. Mange av hans kontakter fra tiden i Dresden, skulle senere dukke opp som steinrike forretningsfolk eller innflytelsesrike politikere.

Bildet dukket nylig opp under gjennomgang av mapper i Dresden-avdelingen av det tyske Stasi-arkivet, hvor ingen tidligere hadde lagt merke til det. Men forskerne der har ikke funnet bilder av en medaljeoverrekkelse som fant sted et år senere – i februar 1988 – da Putin ble hedret med «Den nasjonale folkehærens fortjenestemedalje i bronse». Stasi-sjef Erich Mielke hadde gitt ordre om tildelingen.

Putins offisielle oppdrag i DDR var å bestyre et tysk-sovjetisk «Vennskapshus» i nabobyen Leipzig. Men denne oppgaven kan ikke ha kostet mange arbeidstimer og virkeligheten var snarere at han vervet agenter for den sovjetiske etterretningstjenesten.

En skjørtejeger

For noen år siden ble det kjent at den vesttyske etterretningstjenesten Bundesnachrichtendienst (BND) hadde greid å plante en agent midt inne i KGB-sentralen i Dresden. En kvinnelig translatør rapporterte hver detalj til Bonn om det hun så og hørte. Denne kvinnen oppnådde et vennskapelig forhold til Ljudmila, som av og til dukket opp til en fortrolig venninneprat hjemme hos henne. Ljudmila skal ha snakket om at mannen var en skjørtejeger med forhold til andre kvinner. Gråtende skal hun ha fortalt om hvordan han kunne banke henne opp.

<b>ETTER PUTIN:</b>
Dagens Dresden
er en langt
vakrere by enn
Putins Dresden.
Byen ble bombet
sønder og
sammen på
tampen av andre
verdenskrig, og
DDR-regimet
gjorde lite for å
sette byen i
stand. Den vakre
Frauenkirche er
gjenreist til
fordums prakt
etter Murens fall.
ETTER PUTIN: Dagens Dresden er en langt vakrere by enn Putins Dresden. Byen ble bombet sønder og sammen på tampen av andre verdenskrig, og DDR-regimet gjorde lite for å sette byen i stand. Den vakre Frauenkirche er gjenreist til fordums prakt etter Murens fall. Foto: Wikimedia Commons

I følge den samme rapporten – som lokalavisen Sächsiser Zeitung slo stort opp - blir det hevdet at rykter i de aller innerste sirkler går ut på at Putin rett før hjemreisen til St.Petersburg i 1990, fikk et barn med en av sine tyske venninner.

<b>KGB: </b>Den unge Vladimir Putin
i KGB-uniform.
KGB: Den unge Vladimir Putin i KGB-uniform. Foto: Stasiarkivet

Selv om det ikke foreligger mange konkrete opplysninger om Putins egentlige arbeidsoppgaver i Dresden, står det klart at han faktisk var aktiv spion og at han spesielle interesse dreide seg om amerikanske stasjoner i Vest-Tyskland – for eksempel spesialstyrken Green Berets, som hadde hovedkvarter i Bad Tölz sør for München. Her skal han ha ført egne spioner, som bodde i nærheten av slike baser – og som kunne rapportere detaljert til Dresden om hva som foregikk. Av og til iførte han seg en falsk identitet og krysset personlig grensen til Vest-Tyskland, for å oppsøke sine kontakter der.

Rekrutterte spioner

Det utløste raseri på Stasi-toppen da det i 1988 ble oppdaget at KGB-folkene i Dresden – også Putin – i stor stil drev med rekruttering av unge østtyskere. Hensikten var åpenlyst at de skulle forberedes på spionasje mot et fremtidig gjenforent Tyskland. På det tekniske universitetet i byen - hvor det gikk mange utenlandinger med nærkontakt til all verdens kommunistiske regimer – ble det knyttet lignende kontakter med tanke på et fremtidig samarbeid i studentenes hjemland.

Putin var bare en liten kaptein i KGB da han i 1985 kom til Dresden. Han skulle bli forfremmet til først major og senere oberstløytnant. Likevel var boforholdene på to og et halvt rom i Radebergerstrasse 101 beskjedne. Under privatbesøk hjemme hos kolleger fra etterretningstjenesten Stasi, kunne ekteparet ved selvsyn konstatere at disse tjente vesentlig bedre enn dem.

<b>FRA DDR:</b> Her bodde familien Putin på to og et halvt værelse.
I dag er de grå DDR-blokkene modernisert og framstår mindre
iskalde. KGB og Stasi disponerte hele oppganger som boliger
for sine ansatte.
FRA DDR: Her bodde familien Putin på to og et halvt værelse. I dag er de grå DDR-blokkene modernisert og framstår mindre iskalde. KGB og Stasi disponerte hele oppganger som boliger for sine ansatte. Foto: Asbjørn Svarstad

Stamkneipe

-Vladimir Putin var ikke særlig godt integrert – i den forstand at han hadde mange tyske venner. På fredagskveldene spaserte han til kneipa «Am Thor», hvor han kunne drikke et par øl. Ellers var han begeistret fan av pilsen «Radeberger», forteller Boris Reitschuster.

Ingen synes å ha sett ham drikke brennevin – enn si vise seg beruset i offentligheten. Sansen for tysk øl skal ha vært forklaringen på et bilbelte rundt mageregionen – som minnet lite om dagens bilder av bar overkropp og imponerende muskler.

«Am Thor» er i dag blitt et pent spisested og sporene fra den gangen stasifolk og KGB-karer samlet seg her for en fuktig aften er forsvunnet. Den forrige verten kunne fortelle historier, men han forlot for et par år siden denne jammerdal – og enka har solgt. Så i dag er bare navnet tilbake, og ingen som lenger kan huske en stamgjest som ble kalt Volodja, var kortvokst og kjent for at han ikke snakket mye.

<b>STAMSTED:</b> I dag er
stamkneipa hans blitt mer
monden enn den var på slutten
av 80-tallet.
STAMSTED: I dag er stamkneipa hans blitt mer monden enn den var på slutten av 80-tallet. Foto: Asbjørn Svarstad

Ordre om å skyte

Det skal ha vært hans livs største sjokk – og en opplevelse som kom til å prege Vladimir Putin for resten av hans liv, da det den 5. desember 1989 dukket opp en gruppe med demonstranter foran KGBs lokale hovedkvarter i Dresden. Dette var mindre enn en måned etter Murens fall, men før det var besluttet at Tyskland kunne gjenforenes. Stemningen på gatene i DDR-byene var opphisset, og mange demonstranter ville helst – jo før jo heller - se den sovjetiske okkupasjonsmakten satt på porten Tidligere på kvelden hadde en større mengde stormet Stasis hovedkvarter og hentet ut hemmelige dokumenter.

<b>TRAKK PISTOL:</b> KGBhovedkvarteret
i Dresden var
Putins daglige arbeidsplass,
og det var her han i 1989 trakk
pistol for å overbevise østtyske
demonstranter om at det ville
være en veldig dårlig idé
å komme inn på området.
TRAKK PISTOL: KGBhovedkvarteret i Dresden var Putins daglige arbeidsplass, og det var her han i 1989 trakk pistol for å overbevise østtyske demonstranter om at det ville være en veldig dårlig idé å komme inn på området. Foto: Asbjørn Svarstad

De sovjetiske militærvaktene løp med en gang inn i huset i Angelikastrasse 4 og søkte dekning da demonstrantene dukket opp. Etter en stund kom en kortvokst mann som snakket tysk og hadde en pistol i hånden. Putins ord var ikke til å misforstå. Hvis de forsøkte å ta seg inn på området, ville det bli trøbbel av det alvorlige slaget.

– Kameratene mine er bevæpnet og i nødsfall har de har stående ordre om å skyte, lød den krystallklare meldingen fra KGB-offiseren.

«Moskva tier»

Putin har selv flere ganger fortalt om denne opplevelsen. Sjokket som traff ham, handlet ikke om noen høyrøstede østtyskere, men der i mot følelsen av å være overlatt til seg selv. Han ringte flere ganger til sjefen for en lokalt stasjonert panseravdeling for å be om beskyttelse. «Vi kan ikke gjøre noe uten ordre fra Moskva. Men Moskva tier», lød det nedslående svaret. Det satte dype spor i ham at Michael Gorbatsjov faktisk lot sine landsmenn i stikken og stakk hodet i jorden i stedet for å beordre tanks til KGB-hovedkvarteret.

<b>KIRKEGJENGER:</b>
Denne russiskortodokse
kirken,
like i utkanten av
sentrum, var også
et av de stedene
som Vladimir Putin
og familie besøkte
med jevne
mellomrom. I dag
legger ikke Putin
skjul på sitt nære
forhold til kirkens
ledelse.
KIRKEGJENGER: Denne russiskortodokse kirken, like i utkanten av sentrum, var også et av de stedene som Vladimir Putin og familie besøkte med jevne mellomrom. I dag legger ikke Putin skjul på sitt nære forhold til kirkens ledelse. Foto: Asbjørn Svarstad

Vladimir Putin kunne ikke på noen måte føle seg trygg på at demonstrantene ville fortsette å holde seg på matta. De kunne like gjerne vende tilbake med forsterkninger og angripe bygget. Han kunne ikke ta sjansen på at østtyskere fikk banet seg adgang og sikret seg topp hemmelige informasjoner fra ulike sider av KGBs virksomhet. Så medarbeiderne ble satt til å brenne opp papir. Også oberstløytnant Putin tok sin tørn ved det åpne ildstedet. Mengdene var så store og temperaturen ble så voldsom at pipa til slutt sprakk.

– Putins fem år i DDR er grunnleggende for den politiske utviklingen som fulgte. At Putin befant seg i DDR og ble øyenvitne til hvordan en kommunistisk stat bare bryter sammen, ble skjellsettende for ham.

– At sjefene i Moskva gjør seg utilgjengelige i en slik krisesituasjon, var for ham helt uforklarlig. «Moskva tier» er en situasjon som aldri i framtiden skal få lov til å gjenta seg, forklarer den tyske journalisten Boris Reitschuster, som bodde mange år i Moskva, mens han var korrespondent for det nyhetsmagasinet Focus.

Reitschuster utga nylig en politisk biografi om Putin, der han ikke legger fingrene mellom når det gjelder dagens regime i Russand. Han har flere ganger opplevd en storm av kritikk fra regimevennlige landsmenn.

Guttedrømmen

Riktig nok ville de fleste unge etterretningsmedarbeidere helst bli sendt til Vest-Europa eller USA. Men Dresden var heller ikke så galt. For fra DDR var det kort vei over grensen til Vest-Tyskland. Og at en guttedrøm nå var i ferd med å gå i oppfyllelse, kunne det ikke være tvil om. «En mann kan med sin innsats oppnå mer enn hel hær. En spion kan avgjøre skjebnen til tusenvis av mennesker», sa Putin senere i livet.

<b>OPPLÆRT:</b> Det Putin lærte
i DDR, har han satt ut i livet i
dagens Russland,
sier den tyske
journalisten
Boris Reitschuster.
OPPLÆRT: Det Putin lærte i DDR, har han satt ut i livet i dagens Russland, sier den tyske journalisten Boris Reitschuster. Foto: Asbjørn Svarstad

Ludmila Putin husker – i en offisiøs biografi - med glede tilbake til disse årene. Forskjellene fra Leningrad var mange, men først og fremst frydet hun seg over å bo i en by hvor det var rent og pent i gatene og likte tyskernes sans for orden på alle områder i samfunnet. Døtrene Katerina og Maria kjente ikke noe annet liv, da de i 1990 måtte bli med foreldrene hjem til Russland.

Lagde russisk DDR

– I Putins verdensbilde, var det demokratene som ødela DDR innenfra, hevder Boris Reitschuster.

– Derfor tror han fullt og fast på at en stat bare kan være sterk, hvis den undertrykker sine egne borgere. Det nye Russland ligner ikke så rent lite på det gamle DDR – bare med det unntak at dagens russere har reisefrihet og at systemet kalles «kapitalisme». Putin har greid å etablere en illusjon om demokrati - akkurat slik som lederne gjorde det i Øst-Tyskland. Og når Putin ser en opphisset mengde med demonstranter i Kiev eller Moskva, går tankene hans øyeblikkelig til Dresden og det kaoset han i 1989 opplevde der. Den gamle frykten kommer opp igjen, og er sikkert en del av forklaringen på hvorfor mannen blir brutal i slike settinger.

– Presidenten vet godt at omgivelsene hans i Kreml – bak hans rygg – kaller ham for «tyskeren», men han forsøker ikke å stoppe tilnavnet. Antakelig betrakter han det som en æresbevisning. Han er stolt av at den yngste datteren ble født i Dresden og at hennes første ord ble sagt på tysk. Av slike årsaker er det i dag uforståelig for ham at tyskerne øyensynlig har vendt ham ryggen. Han tar det iskalde forholdet mellom de to landene som en personlig krenkelse, sier Boris Reitschuster.

BLI ABONNENT: Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn. Klikk her for å abonnere eller les alt ukebladet har utgitt på vimennpluss.no.