IS-sympatisører holder opp en IS-plakat i protest mot Israels militæroperasjoner i Gaza.
IS-sympatisører holder opp en IS-plakat i protest mot Israels militæroperasjoner i Gaza. Foto: Waseem Andrabi (Hindustan Times/Getty Images)

Fakta

Slik ble IS skapt

Historien om hvorfor IS har vokst fram har en lang bakgrunn.

Publisert

Det å forklare bakgrunnen for IS handler litt om hvor langt tilbake du vil gå. Den historiske bakgrunnen handler om mange forskjellige faktorer som påvirker hverandre for å ende opp i dagens situasjon.

Les også: Sloss for IS, men vil hjem til trygge Norge

For å starte med forklaringen er det likevel viktig å begynne med forskjellen på shia- og sunni-muslimer. Vi går ikke inn på de religiøse forskjellene, men hvor du finner de to forskjellige retningene. Spesielt med tanke på området hvor IS i dag befinner seg.

Shia

Iran er landet med flest shia-muslimer, opp mot 95 prosent. I Irak er tallet 65 prosent. Statsministeren Haider Al-Abadi i Irak er nå shia. Presidenten i Syria, Bashar Al-Assad, er shia.

Sunni

Flertallet av muslimer er sunni-muslimer. Opp mot 9 av 10 muslimer er sunni. Saddam Hussein fra Irak var sunni, det samme var Osama bin Laden. De mest moderate landene innenfor islam er også sunni, samt mange av de strengeste. Presidenten i Irak, Fuad Masum, er sunni. Syria har flertall sunni, med rundt 13 prosent shia.

NB! I omtalene av sunni og shia under har vi generalisert. Det er mange deler av begge retninger innenfor islam, og mange av dem regnes ikke av andre deler ikke som en del av verken shia eller sunni. Vi har likevel valgt å lage en overordnet generalisering ettersom religionen kun er en del av bakgrunnen.

Bru over Eufrates ved i Fallujah i Irak i 1930.  Byen ble etter hvert et maktsentrum for sunnier i Irak, og veldig viktig under Saddam Husseins styre.
Bru over Eufrates ved i Fallujah i Irak i 1930.  Byen ble etter hvert et maktsentrum for sunnier i Irak, og veldig viktig under Saddam Husseins styre. Foto: Hulton Archive

Det osmanske rike

Det osmanske rike var et keiserrike sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923. På høyden av sin makt omkring 1600-tallet omfattet det Anatolia, Midtøsten, deler av Nord-Afrika, store deler av Sørøst-Europa og Kaukasus. Veldig mye av områdene som var underlagt riket, var under indirekte kontroll av en sentralregjering. Det hadde sitt hovedsete i dagens Tyrkia og ekspanderte både mot vest og øst under sin 600 år lange historie.

Kilde: Wikipedia

Storbritannia trekker seg ut, USA gjennomfører kupp

Vi starter rett etter andre verdenskrig, med litt bakteppe. Da Det osmanske riket smuldret opp, ble det et maktvakuum i Midtøsten. Storbritannia gikk inn og kontrollerte store deler, i hvert fall forsøkte de å kontrollere store deler. Irak fikk selvstyre i 1932.

Selve den britiske politikken i Midt-Østen skapte mange politiske vakuum. Selvstyret til Irak var preget av flere militærkupp (flere også støttet av Storbritannia), og Storbritannia hadde militærbaser i landet fram til 1954.

Det siste militærkuppet skjedde i 1958 hvor militæret styrte fram til Ba'atist-partiet tok over ti år senere.

Seksdagerskrigen. Syriske styrker i kamp mot israelske styrker. Krigen endte med at Israel tok kontroll over gazastripen, vestbanken, Sinai-halvøya og Golanhøyden (sistnevnte fra Syria).
Seksdagerskrigen. Syriske styrker i kamp mot israelske styrker. Krigen endte med at Israel tok kontroll over gazastripen, vestbanken, Sinai-halvøya og Golanhøyden (sistnevnte fra Syria). Foto: Keystone

Syria fikk selvstyre fra Frankrike ved andre verdenskrigs slutt (i praksis før andre verdenskrig, men effektivt etter), og i 1966 tok Ba'atist-partiet makten ved et kupp i landet.

Ba'atist-partiet

Dette partiet ble startet etter andre verdenskrig av Michel Aflaq (kristen), Salah al-Din al-Bitar (sunni-muslim) og støttespillere til ateisten Zaki al-Arsuzi i Syria. 

Partiet var i utgangspunktet et arabisk-nasjonalistisk parti som kjempet mot imperalistisk styre (Storbritannia og Frankrike) med klare sosialistiske/sosialdemokratiske trekk.  Partiet ble etter hvert splittet i regionale grupper (som kjempet for enkeltområder) og de som fortsatt trodde på en pan-arabisk union.

Ayatollah (Ruhollah) Khomeini var shiamuslim som tok makten ved kupp i Iran i 1979.  For mange regnes han som en forgjenger i sin harde religiøse populistiske framtreden for dagens IS, og hvordan de bruker religion som PR-våpen.
Ayatollah (Ruhollah) Khomeini var shiamuslim som tok makten ved kupp i Iran i 1979.  For mange regnes han som en forgjenger i sin harde religiøse populistiske framtreden for dagens IS, og hvordan de bruker religion som PR-våpen. Foto: Keystone

I Iran tok Ayatollah Khomeini makten i 1979 etter et opprør mot den USA-vennlige sjaen som hadde fått makten etter et USA-støttet kupp i 1952. Khomeini ble raskt et symbol på arabisk opprør, men også et symbol på terrorisme i den vestlige verden. Han ledet Iran fram til 1989.

 Saddam Hussein på offisielt besøk i Frankrike i 1975. Her møter han den franske presidenten Valery Giscard D'Estaing.
 Saddam Hussein på offisielt besøk i Frankrike i 1975. Her møter han den franske presidenten Valery Giscard D'Estaing. Foto: Keystone

I Irak tok Ba'atist-partiet makten ved et kupp i 1962, hvor Saddam Hussein ble leder i 1979. Samtidig begynte mindre opprør fra shia-muslimer i Syria og Irak mot det de mente var sunni-styring (shia hadde da som nå flertall i Irak, og var også en stor gruppe i Syria).

Disse organisasjonene som da ble dannet hadde utgangspunkt i stammer som fulgte shia-islam.

Saddam Hussein snakker til irakiske tropper under krigen mellom Iran og Irak.
Saddam Hussein snakker til irakiske tropper under krigen mellom Iran og Irak. Foto: Keystone

Irak og Iran

Saddam Hussein mente, med rette, at Iran finansierte mye av terroren og opprøret mot sitt styre. Den 22. september 1980 invaderte Saddam Hussein og Irak sitt naboland Iran.

Irak fikk støtte fra mange arabiske land, og også indirekte og direkte støtte fra Russland, Frankrike og USA. USA støttet også Iran, dog noe mer indirekte gjennom intrikate våpenhandler for å finansiere andre kriger (Nicaragua).

Krigen, som endte uten at noen vant, tok mange menneskeliv og kostet svært mange penger for begge parter. Irak måtte låne penger av mange av sine arabiske naboland for å finansiere sin krigføring, mens Iran brukte av sine store oljeressurser. Blant annet ved å etablere et svart marked for salg av olje.

Den samme krigen førte også til at stammene i Irak igjen begynte å organisere seg sterkere for å beskytte sine egne områder, og ressurser.

En gruppe kurdiske menn i den kurdiske byen Erbil, en by som regnes som den eldste bebodde byen i verden. Byen er i dag hovedstaden i irakisk Kurdistan.
En gruppe kurdiske menn i den kurdiske byen Erbil, en by som regnes som den eldste bebodde byen i verden. Byen er i dag hovedstaden i irakisk Kurdistan. Foto: Keystone Features/Gettyimages

Folkemord mot kurderne

Tidlig i krigen hadde kurdiske opprørere kjempet mot Saddam Hussein, i håp om å få sitt eget land. Indirekte altså på siden til Iran, og noen ganger også relativt direkte. Konsekvensene av dette var at Saddam Hussein og hans styrker mot slutten av krigen gjennomførte et direkte folkemord mot kurderne nord i landet. Opp mot 100.000 sivile ble drept nord i Irak, og over 4500 landsbyer og byer ble ødelagt.

Kurderne ønsker selvstyre i et områder som er i sørlige og østlige Tyrkia, deler av Armenia, nord i Irak og Syria. Man regner med at det er opp mot 30 millioner kurdere i verden.

Etter den første verdenskrigen, og fallet til det osmanske riket, ble kurderne - som hadde vært underlagt riket - lovet en egen stat. I et stort politisk spill mellom Frankrike og Storbritannia, med den nye staten Tyrkia som siste faktor, ble likevel områdene til Tyrkia fordelt til de nye statene Syria og Irak samt deler også til Iran. 

Kurderne, forståelig nok, har aldri akseptert denne inndelingen og har til tider vært regnet som terrorister i Tyrkia, Iran og Irak - og også av vestlige makter.

Kuwait-krigen

Etter krigen mot Irak stod Saddam Hussein igjen uten veldig mange venner. USA hadde innført boikott av både Iran og Irak før krigens utløp, samt for øvrig skutt ned et sivilt fly med 277 mennesker om bord fra Iran under krigen.

To år etter krigen (i 1990) mente Kuwait at Saddam Husseins Irak skyldte over 14 millarder dollar. Det var penger Irak ikke hadde, og i et forsøk på å bli kvitt gjelden angrep Saddam Hussein Kuwait.

Svaret fra USA, som offisielt sikkert fant flere andre grunner enn oljeimport, var å lage en koalisjon for å drive Irak ut av Kuwait igjen. 

Kuwait var ett av de første landene i Midt-Østen som vendte blikket mot vesten. Landet fikk raskt en svært raskt voksende økonomi på grunn av store oljerikdommer, og lånte bort mye penger til Irak under krigen mellom Iran og Irak.
Kuwait var ett av de første landene i Midt-Østen som vendte blikket mot vesten. Landet fikk raskt en svært raskt voksende økonomi på grunn av store oljerikdommer, og lånte bort mye penger til Irak under krigen mellom Iran og Irak.

Gulfkrigen

Koalisjonen (i den første Irak-krigen var det virkelig en koalisjon) førte til at Irak trakk seg ut av Kuwait igjen, og at mye av infrastrukturen i Irak ble ødelagt. 

Saddam Hussein ble svekket som maktfaktor i Midt-Østen, men innførte et sterkere jerngrep internt i Irak. Han rekrutterte stadig flere mennesker til sine spesialstyrker, og innførte strengere kontroll rundt stammene i landet.

Krigen var over i 1991, og med Saudi-Arabia, Syria og Pakistan på sin side hadde USA klart å skape fred i Midt-Østen. Eller?

Osama bin Laden var født inn i milliardærfamilien bin Laden i Saudi-Arabia. Han studerte på universitetet da han i 1979 ble medlem av de USA-støttede opprørstyrkene i Pakistan som kjempet mot Sovjet i Afghanistan. Han startet Al-Qaeda i 1988.
Osama bin Laden var født inn i milliardærfamilien bin Laden i Saudi-Arabia. Han studerte på universitetet da han i 1979 ble medlem av de USA-støttede opprørstyrkene i Pakistan som kjempet mot Sovjet i Afghanistan. Han startet Al-Qaeda i 1988. Foto: Getty Images

Osama bin Laden

Al-Qaeda ble startet i 1988, og hadde som mål å jobbe for pan-arabisk frihet. Osama bin Laden hadde kjempet mot Sovjetunionen i Afghanistan, og mange av de som var med på å danne organisasjonen var også veteraner derfra. Man kjempet mot den nære fienden, den som stod i mot rett islam i egne land. Bin Laden hadde fått amerikansk opplæring i Afghanistan, og kjente godt til amerikansk militærtaktikk.

I 1990 gikk bin Laden, som gjennom familien hadde gode kontakter, til kongefamilien i Saudi-Arabia og sa at han kunne bruke sine soldater i kampen mot Irak, og ikke la USA få ha soldater på saudi-arabisk jord. Kongefamilien sa nei, og bin Laden startet også sin kamp mot den fjerne fienden - USA.

George Bush den eldre og George Bush den yngre.
George Bush den eldre og George Bush den yngre. Foto: Getty Images

Konsekvensene av gulfkrigen

George Bush (den eldre) håpet at kurdere og andre ville ta opp kampen mot Saddam Hussein under og etter krigen, og gikk aldri helt inn i Irak.

Som en konsekvens av at opprøret aldri skjedde, og Saddam Husseins reaksjon mot kurderne, innførte derfor verdenssamfunnet, med USA og Frankrike i spissen, sanksjoner og soner hvor Irak ikke fikk lov til å fly nord i landet (for å beskytte shia-muslimer og kurdere).

Opprøret kom altså aldri. Saddam befestet sin makt, og terrororganisasjoner ble invitert til Irak for å være med på å kjempe mot de vestlige maktene. Både indirekte av myndigheter og direkte av stammeledere. Dette var samtidig med at USA begynte å direkte finansiere opprørsstyrker i landet.

Krigen i Irak førte til massive protester over hele verden, og sterk støtte fra mange grupper til både Irak og grupper som kjempet mot de USA-ledete styrkene
Krigen i Irak førte til massive protester over hele verden, og sterk støtte fra mange grupper til både Irak og grupper som kjempet mot de USA-ledete styrkene Foto: Michael Bradley/Getty Images

Irak-krigen

Saddam beholdt makten i Irak, men i 2003 gikk USA til angrep på landet igjen. Den offisielle forklaringen var at Irak etter sigende laget masseødeleggelsesvåpen, noe som i ettertid har vist seg å være i beste fall en hvit løgn.

Forklaring nummer to var at Saddam Hussein støttet Al-Qaeda, altså gruppen som ville kjempe for Saudi-Arabia mot ham.  En - da hemmeligholdt - grunn var jakten på en terrorist som begynte å bli farligere og farligere, Abu Musab al-Zaraqwi. Han var en av mange, men USA - og allierte - mente at Irak begynte å bli en groplass for terrorisme. I tillegg til Syria og Iran. Samtidig mente sikkerhetseksperter, også det sannsynligvis med rette, at det ville være lettere for USA å få kontroll over Irak enn nabolandene Syria og Iran.

At en siste faktor var oljerikdommen til Irak er nok også relativt opplest og vedtatt.

Krigen endte med en amerikansk/alliert seier, og innføring av et demokrati i landet etter mange år med terrorisme og krig. Dog et demokrati som tok med seg svært mange problemer.

Staten Irak ble først ledet av en amerikansk overgangsrådgiver. 

Paul Bremmer

I mai 2003 tok Bremmer over ansvaret for Irak. Den 23. mai, få dager etter at han tok over styringen, la han ned den irakiske hæren. 400.000 soldater ble plutselig arbeidsløse.

Hæren hadde delvis vært oppløst etter krigen, men mange av soldatene hadde mer eller mindre direkte sine levebrød gjennom hærens struktur. Mange av disse soldatene begynte å lete etter nye måter å tjene penger på.

Bremmer ledet også arbeidet med å fjerne Ba'ath-medlemmer fra skoler, statlige organisasjoner og oljebedrifter førte også til at 50.000 mennesker - ofte mennesker som var å se på som eliten og de høyest utdannede begynte å se seg etter andre måter å tjene penger på.

Det hjalp nok heller ikke på at Bremmer ga alle utenlandske arbeidere immunitet mot irakiske lover, og la ned avisen Al-Hawza.

I løpet av det året Bremmer ledet Irak hadde nærmere en halv million mistet sitt levebrød eller tilhørighet. Etablerte strukturer ble direkte overført til å jobbe med mer eller mindre illegal virksomhet, og det som tidligere hadde vært en elite med makt og penger så seg om etter nye måte å få inntekter (og makt på).

Svaret for mange var væpnet kamp mot en okkupasjonsmakt. Blant annet som støttespiller til en mann som hadde kjempet til seg stor undergrunnsmakt i landet.

Abu Musab al-Zaraqwi

Som ung var Abu det man kan kalle en smågangster. Han ble arrestert over 37 ganger, og slet også med alkoholmisbruk. Visstnok kom han seg ut av det livet ved å bli med i en radikal moské.

I 1989 dro han til Afghanistan for å bli med i kampen mot Sovjetunionen, men da altså for sent. Noen kilder har hevdet at han da ble venn med Osama bin Laden, men informasjonen er usikker. Enkelte kilder har hevdet at han fikk amerikansk opplæring mot slutten av krigen, men også de kildene er svært usikre.

I 1992 ble han så arrestert i Jordan etter at han hadde planlagt terrorisme mot landets styremakter.

Løslatt ble han syv år etter i et amnesti fra Kong Abdullah i Jordan, og flyktet etter en stund til Pakistan. Der ble han utvist, og han kom seg til Afghanistan hvor han ble en aktiv terrorist.

I 2002 ble han ønsket utlevert av myndighetene fra Jordan (han var da tilbake i Iran), men Iran nektet. Det samme skjedde fra Irak da han kom seg dit senere samme år, og i 2006 var det Syria som nektet å utlevere ham (da til Jordan og USA). 

Abu var en terrorist som både internasjonale myndigheter og lokale muslimske land ville bli kvitt. Hans stadige angrep også på shia-muslimer gjorde at Al-Qaeda kun hadde kontakt med ham på armlengdes avstand. Da han ble drept den 7. juni 2006 sier enkelte kilder at det var Al-Qaeda som tipset om hvor han befant seg. Dette til tross for at han to år tidligere hadde lovet troskap til nettopp den organisasjonen.

Den amerikanske sjefen i Irak, Paul Bremer møter stammeledere i Tikrit i 2004. Byen har vært sterkt preget av den pågående krigen i Irak.
Den amerikanske sjefen i Irak, Paul Bremer møter stammeledere i Tikrit i 2004. Byen har vært sterkt preget av den pågående krigen i Irak. Foto: Getty Images

Stammer i Irak

En del av forståelsen bak konflikten handler også om å forstå stammelogikken i Irak. De fleste irakere identifiserer seg sterkt med en stamme, stammer som igjen er organisert i føderasjoner. Under stammene igjen er det klaner, hus og så til slutt familien.

Da Ba'atist-partiet tok makten i Irak kjempet de hardt mot stammene og stammeinndelingen, men av relativt pragmatiske grunner brukte de stammenes makt blant annet under krigen mot Irak.

Etter at Saddam Hussein ble fjernet fra makten i landet, og Ba'atist-partiet ble erklært ulovlig, tok stammene igjen sterke posisjoner i landet og flere deler av Irak ble de facto styrt av stammene etter Husseins fall. Blant annet ved å etablere sterke svarte markeder, blant annet for olje.

Stammene tok også over mange av strukturene fra militæret, og fra eliten i Ba'atist-partiet. Mennesker med kontakter og penger.

Pave Johannes Paul II i Syria i 2001. Syria  under Ba'atist-partiet har vært delvis sekulært, altså ikke-religiøst, og har vært åpne for at andre religioner enn islam kan ha en plass i landet.
Pave Johannes Paul II i Syria i 2001. Syria  under Ba'atist-partiet har vært delvis sekulært, altså ikke-religiøst, og har vært åpne for at andre religioner enn islam kan ha en plass i landet.

Hva med Syria?

Ba'atist-partiet (den syriske delen) tok makten i Syria i 1966, men Syria var også en del av koalisjonen som angrep Irak i 1991.

Landet har vært et diktatur (selv om landet har arrangert valg) siden maktovertagelsen. Internt i landet har man kjempet mot kurdere i nord (som ønsker sitt eget land), samt mange mindre sunni-grupper som er i opposisjon mot alawitene som styrer landet (en slags shia-gruppe (alawitene i Syria er omgitt av en viss mystikk, og religionen har flere elementer av gnostisk kristendom i seg), selv om ba'atist-partiet er et delvis ikke-religiøst parti).  Syria har vært alliert med Iran, og fått støtte av Russland. 

USA har vært involvert i landet tidligere, blant annet med støtte til militærkuppet i 1949. Selv om det offisielt ikke har vært større involveringer etter dette så er det sterke indikasjoner på at USA har støttet grupper som har prøvd å styrte det som var den regjerende makten i landet fram til den arabiske våren.

Demonstranter i New York som protesteter mot den syriske regjeringen.
Demonstranter i New York som protesteter mot den syriske regjeringen. Foto: Spencer Platt/Getty Images

Den arabiske våren

Protestene i Syria startet i januar 2011. Tusenvis av demonstranter tok til gatene, og den syriske hæren svarte med makt. Demonstrasjonene hadde startet i flere arabiske land, og spredte seg også tl Syria.

USA begynte å støtte opprørsgrupper nord i Syria, samt det som i USA kalles Free Syrian Army .

Resultatet av den arabiske våren i Syria var et svært ustabilt regime, og mange mindre grupper som kjempet om makten rundt i landet.

Flere av disse gruppene var direkte støttet av terrorgruppene man kjente fra Irak, og Al-Qaeda.

Den franske presidenten Jacques Chirac møtte Ghadaffi i 2004 i Libya.
Den franske presidenten Jacques Chirac møtte Ghadaffi i 2004 i Libya. Foto: Pascal Le Segretain

Libya

Den arabiske våren førte også til en direkte revolusjon i Libya, et opprør mot Muammar Gaddafi. Opprøret endte med at Gadaffi ble fjernet fra makten av en koalisjon av NATO-styrker, flere stammer og styrker som samlet seg sammen mot Gadaffis styre.

Resultatet ble et fragmentert land hvor landet i praksis ble delt i flere deler, hvor flere deler styres av IS - og de samme terrorgruppene man så i Syria og Irak.

Bilbombe i Baghdad, 12.oktober 2006. Mange mener dette var en markering av starten på IS-terroren.
Bilbombe i Baghdad, 12.oktober 2006. Mange mener dette var en markering av starten på IS-terroren. Foto: Wathiq Khuzaie

IS starter

Den 12. oktober 2006, kort tid etter at Abu Musab al-Zarqawi ble drept, møttes hans organisasjon flere mindre terrorgrupper og seks sunni-stammer. Disse ble enige om å organisere seg sammen, som en koalisjon.

Landet erklærte dagen etter at de hadde opprettet en islamsk stat fra de seks stammenes områder, med ønske om ekspansjon.

Bakgrunnen for sunni-opprøret i landet fra stammene hadde sin bakgrunn blant annet fra valgene i Irak, så vi går tilbake til dem igjen.

Valget i 2005 ble boikottet av store deler av sunni-befolkningen i Irak.
Valget i 2005 ble boikottet av store deler av sunni-befolkningen i Irak. Foto: Wathiq Khuzaie/Getty Images

Valgene i Irak

Det første valget i Irak etter at Saddam Hussein mistet makten ble gjennomført i 2005. Den amerikansk-støttede statsministeren var den tidligere CIA-agenten Ayad Allawi, som var shia. Han stilte også til valg, men fikk ikke mer enn 14 prosent av stemmene. Flere arabiske kilder mener at det reelle tallet var lavere, og at USA hadde "hjulpet til" med tellingen.

Sunni-muslimene i landet boikottet valget siden de mente at shia-muslimene var støttet av USA og øvrige internasjonale krefter.

Ba'atist-grupper (som var erklært ulovlig) og flere islamist-grupper, samt stammer som følte at de mistet legitimitet angrep valget - også med terror og vold.

Et nytt valg ble gjennomført i 2010 hvor Ayad Allawis parti ble størst, og de to nest største partiene også var shia-partier (Allawis parti har også sunni-medlemmer). 

I dag er presidenten sunni (kurder), to av vise-presidentene er shia og en er sunni. Statsministeren er shia.

Flere av sunni-stammene har ment at valgene, og styringen av Irak etter Husseins fall, viser at shia-eliten (deres betegnelse) bevisst undertrykker de som følger sunni-Islam. I en logikk som er kjent fra hvordan USA støttet opprørerne i Afghanistan så har mange av stammene tenkt at deres fiendes fiende er deres venn.

IS knekker nesten nakken

Allerede fra starten av hadde lederne av IS en plan om å ta kontrollen over deler av sentrale og vestlige Irak for å lage en islamsk stat som skulle følge strenge religiøse lover.

Starten var svært vanskelig etter at USA sendte flere tropper til landet, og sterk motstand fra sunni-stammer og kurdere. I 2009 mente amerikanske myndigheter at mesteparten av deres ledere var drept eller hadde flyktet.

Abu Bakr al-Baghdadi.
Abu Bakr al-Baghdadi. Foto: Al-Furqan Media (Anadolu Agency/Getty Images)

Abu Bakr al-Baghdadi

Abu Bakr al-Baghdadi.
Abu Bakr al-Baghdadi.

Den 16. mai tok Abu Bakr Al-Baghdadi over kontrollen over IS. Han erstattet mange av de drepte lederne i IS med tidligere medlemmer av den nå ulovlige Ba'athist-partiet samt ledere fra flere av stammene som hadde boikottet de USA-støttede valgene i landet. Mange av disse kom rett fra amerikanske fengsler i Irak, eller ble frigjort fra fengsel i flere store fengselsoppgjør.

Etter den arabiske våren i Syria begynte IS å rekruttere i Syria fra forskjellige grupper som var i opposisjon mot Assad-regjeringen.

Deriblant tidligere USA-støttede geriljatropper.

IS-flagg over den syriske byen Tel Abyad den 15.juni 2015.
IS-flagg over den syriske byen Tel Abyad den 15.juni 2015. Foto: Gokhan Sahin/Getty Images

IS i Irak og Levant

Den 8. april 2013 erklærte Abu Bakr al-Baghdadi at gruppene i Syria og Irak hadde slått seg sammen for å erklære en islamsk stat.

I 2006 hadde USA startet en kampgruppe mot Al-Qaeda, ledet av shiamuslimer. Disse shiamuslimene var og er like sterkt hatet som IS hos mange stammer.

- Hashad og ISIS er to sider av samme mynt. Begge grupper brenner og raner Sunni-hjem, dreper våre unge menn og ledere sa Sheikh Ziyad al-Suleiman til Financial Times tidligere i år.

De samme stammene har ofte to ledere. En leder som er i utlandet, for eksempel i Jordan eller Tyrkia, og en ny leder i Irak som har fått støtte fra USA. Mange av disse nye lederne har fått våpen fra USA, og i følge kildene til Financial Times solgt dem videre til IS.

For å forstå hvordan terrorgruppen kan klare å erobre så store områder som den har er det viktig å forklare hvem som kjemper på deres side.

Kurdisk flagg (YPG) over Tel Abyad etter at kurdiske styrker tok over byen den 16.juni 2015.
Kurdisk flagg (YPG) over Tel Abyad etter at kurdiske styrker tok over byen den 16.juni 2015. Foto: Gokhan Sahin/Getty Images

Disse kjemper for IS

Den største gruppen som kjemper for IS er mennesker som er rekruttert direkte til gruppen. Selv om enkelte elementer er fra vestlige land tror man at rundt 80 prosent er fra Irak/Syria. 

Tidligere Ba'ath-medlemmer står også for en stor del av de som kjemper for IS, spesielt i den militære ledelsen. På siden til IS står også flere sunni-stammer, blant annet Dulaim-stammen som sier de ikke direkte støtter IS og bare kjemper for sitt eget område. En annen stor gruppe er 1920-brigaden, som består av tidligere medlemmer av den irakiske hæren som ble kastet ut etter invasjonen fra USA. Ryktene sier også at IS får støtte fra Qatar og Saudi-Arabia.

Estimatene tilsier at det er opp mot 100.000 som aktivt kjemper for IS.

Kurdere feirer kurdisk nyttår i 2014
Kurdere feirer kurdisk nyttår i 2014 Foto: Milan Botani/nabilder.no

Disse kjemper mot IS

Den irakiske staten kjemper sammen med Iran, Syria og flere internasjonale styrker. I tillegg er det en betydelig innsats fra Irakisk Kurdistan,  og kurdiske styrker nord i landet. Hezbollah kjemper også mot IS (terrorgruppen som har kjempet mot Israel) sammen med grupper som PKK og mange stammer fra områdene hvor IS har tatt kontrollen.

Hvor har IS fått våpnene fra?

Mange av våpnene til IS er amerikanske, og disse stammer både fra våpen gitt til opprørere nord i Irak og da USA indirekte prøvde å destabilisere Saddam Hussein. De nyere våpnene sier kilder er kjøpt gjennom Kroatia til Saudi-Arabia, og senere gitt eller solgt til IS gjennom Tyrkia. Da IS tok Mosul fikk de også tak i svært mange amerikanske våpen. 

Finansieringen av IS skjer i stor grad gjennom salg av olje på det svarte markedet, som styres av mange av stammene i Irak.

Hvorfor IS - oppsummert

Det er ingen enkeltgrunn til at terrororganisasjonen IS har klart å tilkjempe seg et stort område nord i Irak og Syria. Faktorene over har alle vært med på å skape et maktvakuum som det har vært lett å utnytte.

Religion er kun en liten del av det hele, og det faktum at kurderne (hvor over 90 prosent er sunni) er kanskje de som kjemper hardest mot IS dag for dag tilsier også at det har mindre med religion enn andre ting å gjøre.

Samtidig brukes religion som rekrutteringskraft og argumentasjon, gamle etablerte stammemotsetninger brukes av begge sider og en hundre år gammel kampt mot vestlig styre er en siste faktor.

Kilder for denne saken:
Jessica Stern - ISIS, the State of Terror
Michael Weiss - ISIS - Inside the Army of Terror
Michael Morell - The Great War of Our Time
Phebe Marr - The Modern History of Iraq
Stephen Kinzer - All the Sha's Men
Jason Burke - Al-Qaeda: The True Story of Radical Islam

Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her