<b>MEKTIG SYN:</b> Kongen av demninger demmet opp Ringedalsvatnet i forbindelse med den samtidige utbyggingen av kraftanlegget i Tyssedal. Skjeggedal pumpestasjon i den gule bygningen.
MEKTIG SYN: Kongen av demninger demmet opp Ringedalsvatnet i forbindelse med den samtidige utbyggingen av kraftanlegget i Tyssedal. Skjeggedal pumpestasjon i den gule bygningen. Foto: Inge Lundereng

Ringedalsdammen 100 år

Giganten under Trolltunga

Trolltunga er en av de mest imponerende fjellformasjonene i Norge, og tiltrekker seg tusenvis av turister. Men 700 meter under Trolltunga befinner en annen spektakulær formasjon seg, formet av menneskehender.

Publisert Oppdatert

Fra Trolltunga ser man ut over Ringedalsvatnet, men ikke praktverket i enden av vannet. Men når man starter den den 10–12 timer lange turen til Trolltunga fra Skjeggedal, kan man nesten ikke unngå å legge merke til den: Den opptil 33 meter høye og 521 meter lange Ringedalsdemningen. Nå er ikke oppdemmede vann noe ukjent fenomen i Norge, men den 100 år gamle Ringedalsdemningen ble bygget i en tid da damanlegg og kraftstasjoner var rene kunstverk.

Demningen ble bygget i forbindelse med utbyggingen av Tyssedal kraftanlegg som ligger helt nede ved Sørfjorden. Da de to arkitektene Thorvald Astrup
og Victor Nordan fikk i oppdrag å tegne Tyssedal kraftanlegg hentet de inspirasjon fra italienske kirker og katedraler. Vemork Kraftstasjon, som var verdens største da den åpnet i 1911, er et annet eksempel.

<b>KJENT ATTRAKSJON:</b> Cirka 700 meter over Ringedalsvatnet ligger Trolltunga. Fra den karakteristiske fjellformasjonen er det ikke mulig å se praktanlegget i enden av vannet. 
KJENT ATTRAKSJON: Cirka 700 meter over Ringedalsvatnet ligger Trolltunga. Fra den karakteristiske fjellformasjonen er det ikke mulig å se praktanlegget i enden av vannet.  Foto: Inge Lundereng

Fire meter høye

Da Ringedalsdemningen sto ferdig i 1918 var den en av Europas største gravitasjonsdammer med en magasinkapasitet på 222 millioner m³. Et bortgjemt sted langt inne i fjordene på Vestlandet var blitt Norges fremste produsent av energi. Ikke bare var den flott å se til, hvordan den ble til er minst like imponerende. Den består av 100 000 steiner i håndmeislet granitt, og er dekorert med en damkrone utformet etter modell av en middelalderborg.

<b>LEVDE FARLIG:</b> Bildet viser en flom under byggingen i 1914. Man skulle tro de som holdt til i brakkene på nedsiden av demningen levde farlig.
LEVDE FARLIG: Bildet viser en flom under byggingen i 1914. Man skulle tro de som holdt til i brakkene på nedsiden av demningen levde farlig. Foto: Digitalt Museum

Dammen ble oppført under Ragnvald Blakstad (1866 – 1929) som var direktør for eierselskapet AS Tyssefaldene i perioden 1910 – 1923. Midt på demningen kan du i dag ikke unngå å se initialene «RB» etter direktøren og årstallene 1910–1918 for byggeperioden. Bokstavene og tallene er nemlig fire meter høye.

<b>KRAFT­ANLEGG:</b> Da de to arkitektene Thorvald Astrup <br/>og Victor Nordan fikk i oppdrag å tegne Tyssedal kraftanlegg hentet de inspirasjon fra italienske kirker og katedraler. Tyssedal kraftanlegg var i drift frem til 1989 og ble i 2000 fredet av riksantikvaren som det første komplette kraftverket i Norge. 
KRAFT­ANLEGG: Da de to arkitektene Thorvald Astrup 
og Victor Nordan fikk i oppdrag å tegne Tyssedal kraftanlegg hentet de inspirasjon fra italienske kirker og katedraler. Tyssedal kraftanlegg var i drift frem til 1989 og ble i 2000 fredet av riksantikvaren som det første komplette kraftverket i Norge. 
Foto: Wikipedia

Flere byggetrinn

Vi må egentlig helt tilbake til 1903 – før eierselskapet AS Tyssefaldene i det hele tatt var stiftet – for å se konturene av en fremtidig dam i Skjeggedal. Da ble nemlig en 100 meter lang tappetunnel gravd ut for å regulere Ringedalsvatnet med 10 meter. Senere fulgte flere tappetunneler før man i 1909/10 startet arbeidet med den første dammen. Den sto ferdig i 1912, var 280 meter lang og 16 meter bred.

Men den ble målt og veid og ikke funnet stor nok. I 1913 ble neste byggetrinn besluttet. Ringedalsdammen skulle bli enda høyere, flere generatorer og turbiner, tre av hver, ble bestilt for å øke kapasiteten ytterligere. To år senere, i 1914, startet derfor arbeidet med å demme opp dammen slik vi kjenner den dag. Den ble delvis bygget på baksiden og på toppen av de delene av den første dammen som ikke ble revet.

<b>PRAKTVERK:</b> En skulle nesten ikke tro at en så vakker naturperle egentlig er et norsk industrieventyr. Legge merke til de store bokstavene R og B, for  Ragnvald Blakstad, mannen som tok over som generaldirektør i Tyssefaldene AS etter Sam Eyde. 
PRAKTVERK: En skulle nesten ikke tro at en så vakker naturperle egentlig er et norsk industrieventyr. Legge merke til de store bokstavene R og B, for  Ragnvald Blakstad, mannen som tok over som generaldirektør i Tyssefaldene AS etter Sam Eyde.  Foto: Wikipedia

Dødsulykker

<b>DEMNINGEN BLIR BYGGET:</b> Bildet er fra 1914 og viser støping og tetting av innsiden av demningen.
DEMNINGEN BLIR BYGGET: Bildet er fra 1914 og viser støping og tetting av innsiden av demningen. Foto: Digitalt Museum

Den sto ferdig i 1918. Og med den ble alle norske rekorder blir slått. Men helt knirkefritt gikk det ikke. Hull på en rørledning i 1916 gjorde for eksempel store skader, det var trøbbel med enkelte maskiner. Og dødsulykker skjedde, som nå 100 år senere er å finne omtalt i nedlåste, støvete arkivskuffer.

Som for eksempel tre små linjer om en svensk anleggsarbeider som knuste hodet i et fall. Tallenes tale forteller at i årene mellom 1906 og 1930 var arbeids­ulykker den største dødsårsaken i Tyssedal. 29 mistet livet i det lille arbeidersamfunnet i Hardanger.

<b>TIL FRITIDSBRUK:</b> Også turgåere og skiløpere satte pris på veien over damkronen på toppen av demningen. Her tar fire skiløpere snarveien etter en skitur fra Freimstølen til Skjeggedal.  
TIL FRITIDSBRUK: Også turgåere og skiløpere satte pris på veien over damkronen på toppen av demningen. Her tar fire skiløpere snarveien etter en skitur fra Freimstølen til Skjeggedal.   Foto: Digitalt Museum

Lekkasjeproblemer

Det tok heller ikke lang tid før den nye Ringedalsdammen fikk lekkasjeproblemer. En mulig grunn var at elveutløpet i enden av vannet ikke ble skikkelig tørrlagt før byggingen begynte, og at arbeiderne derfor jobbet i rennende vann med de utfordringer som det medførte. Forsøk på å stoppe lekkasjene ved å sprøyte inn betong etter hvert som lekkasjene viste seg var fånyttes.

<b>STØTTET:</b> Det er to meter mellom betongplaten, som ble støpt mellom 1929-31, og dammens opprinnelige granitt­for­blendingen fra 1918. Damplaten støttes av 1700 horisontale bjelker (trykkstaver).
STØTTET: Det er to meter mellom betongplaten, som ble støpt mellom 1929-31, og dammens opprinnelige granitt­for­blendingen fra 1918. Damplaten støttes av 1700 horisontale bjelker (trykkstaver). Foto: Digitalt Museum

I 1929 ble derfor en jernbetongplate, som er 20 til 47 centimeter tykk, støpt og montert langs hele innsiden av demningen. Da arbeidet sto ferdig i 1931 ble det foretatt støpeprøver som ble satt under trykk for å sjekke graden av vanngjennomtrenging før dammen kunne friskmeldes.

Ringedals­dammen

Ligger i Skjeggedal, seks kilometer øst og 465 høydemeter over Tyssedal i Odda kommune i Hordaland. Da den sto ferdig i 1918 ble vannet i innsjøen Ringedalsvatnet stengt bak en solid mur og regulert. Den 521 meter lange og 33 meter høye demningen er fire meter bred i vannskorpen og 21,5 meter bred ved foten. Dammen ble bygget over flere trinn i perioden 1909–1918. Magasinkapasiteten er i dag 407 millioner m³. Kraftverket midlere årsproduksjon er ca. 900 GWh. Dammen står imot 490m³.

I rommet mellom den eksisterende dammen og jernbetongplaten ble det bygget gangbaner slik at man lettere kunne inspisere platen. Ved demningen ble det i tillegg opprettet et knuserianlegg for produksjon av sand og pukk, et betongblanderi, pluss et laboratorium til å kontrollere kvaliteten på sand, jern og betong. Betongplaten har stått i nær 90 år og holdt dammen tett.

Siden 1980 har Ringedalsdammen fungert som magasin for vannkraftverket Oksla som tok over produksjonen etter Tyssedal kraftverk.

Fra Ringedalsvatnet er det sprengt ut en tunnel ned til Sørfjorden (en sidefjord av Hardangerfjorden) med en fallhøyde på 465 meter.

Tyssestrengene

<b>TIDLIGERE ATTRAKSJON:</b> De imponerende Tyssestrengene besto av to løp, begge med et fall på over 300 meter, som førte dem inn på listen over Europas høyeste fossefall. 

Guidede turer med båt på Ringedalsvatnet var tidligere en turistattraksjon. Hovedattraksjonen var Ringedalsfossen med et fritt fall på 160 meter, og de fantastiske Tyssestrengene som var de tredje største fossefallene i Europa med over 300 meter fritt fall.

Fossene er i dag regulerte og i hovedsak tørrlagte. Men i perioder med store mengder nedbør og overløp i magasinene, renner det vann i Ringedalsfossen. Det skjer som oftest om høsten, og da kan man få en liten smakebit på attraksjonen som trakk turister fra hele Europa til Skjeggedal - lenge før Trolltunga-­farsotten.

Kilder: Norsk Vasskraft- og
Industristadmuseum, Tyssefaldene, Norsk Teknisk Museum og Wikipedia.

<b>TUNGE:</b> Trolltunga, lenge før sosiale medier gjorde den til en gigantattraksjon. 
TUNGE: Trolltunga, lenge før sosiale medier gjorde den til en gigantattraksjon.  Foto: Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum/Barthold Henrik Hagemann
Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her