<b>UTOPIA:</b> Nowa Huta utenfor
Krakow ble bygget som
kommunismens utstillingsvindu
overfor resten av verden. Her,
på denne plassen, sto det en
gang en svær statue av Lenin.
Den ble borte i 1989.
UTOPIA: Nowa Huta utenfor Krakow ble bygget som kommunismens utstillingsvindu overfor resten av verden. Her, på denne plassen, sto det en gang en svær statue av Lenin. Den ble borte i 1989. Foto: Øystein Lie

Historie

Kommunistdrømmen som brast

Den polske byen Nowa Huta ble reist som et lykkebilde over kommunismen, med brede avenyer, gratis helsevesen og et gigantisk stålverk som garanterte jobber til alle. Det gikk rett øst, og i dag er Nowa Huta en spøkelsesby.

Publisert Oppdatert

1949: 2. verdenskrig er over, men den kalde krigen er i ferd med å skru seg til. NATO er stiftet for å stagge den kommunistiske ekspansjonen, og Sovjetunionen har svart med å teste sin første atombombe. Det er den vestlige verden mot den kommunistiske, og nå skal ledelsen i øst virkelig vise hva de duger til. Like øst for Krakow reiser det seg en by utenom det vanlige: Nowa Huta, som kan oversettes til ”Nye Stålverket”, er kommunistenes nye, utopiske by. Her skal arbeidere stues inn i sosialistisk praktarkitektur med fem kjempebrede avenyer som brer seg i stjerneformasjon ut fra et sentralt punkt.

Utopisk kommunistby

Nowa Huta ble etablert i 1949 i utkanten av Krakow, og skulle være prakteksemplaret av en by. Byen sto ferdig i 1959.
Navet i byen var stålverket, som på det meste hadde 38 000 arbeidere innom portene hver eneste dag. Stålverket er fremdeles i drift. Under helt andre eiere, selvsagt.

Og i enden av en av avenyene: Et festningslignende stålverk, en gave fra Sovjetunionen til Polen, som skal sørge for nok jobber til evig tid for alle som flytter dit. Men det er ikke nok med arbeid, folket trenger sirkus også. Dermed inkluderer man en haug kommunistiske "melkebarer", eget teater og kulturhus og øvrig pomp og prakt – alt sammen som et motsvar til USAs Marshallhjelp.

Byggingen av Nowa Huta har også en indremedisinsk årsak. Krakow er nemlig befengt med troende, noe kommunistene for all del vil unngå. Det er et annet fellesskap som gjelder nå: Fremskrittet, gjort i flokk – ikke troen på det hinsidige og andre latterlige, åndelige ting. Ifølge kommunistene skal Nowa Huta bli en motpol til katolsk konservatisme, og det skjer; Nowa Huta blir lenge en anti-troende bastion i utkanten av Krakow, og slik blir den nye bydelen det første ateistiske området i Polen.

I alt 250 000 bønder og folk fra de lavere klasser flytter til Nowa Huta og blir ordentlige arbeidere. Men kommunistdrømmen skal ikke vare.

<b>KORTSLUTNING:</b> På det
meste produserte stålverket
sju millioner stål i året.
Men det var ett problem:
Etterspørselen var ikke så stor.
KORTSLUTNING: På det meste produserte stålverket sju millioner stål i året. Men det var ett problem: Etterspørselen var ikke så stor.

En spøkelsesby

Nå, snart sytti år senere, er det som å vandre inn i en spøkelsesby, og hvis en strekker det veldig langt – en følelse av å være i George Orwells fremtid: Svære murbygninger på alle sider, alle like ens, med samme autoritære utstråling. Det er brede avenyer som ikke står tilbake for Champs-Élysées, men der stopper likheten. Og forresten; hvor er statuen av Lenin, den som høytidelig ble avduket i Roseavenyen en vårdag i 1973?

Borte, fjernet i 1989.

Skjønt, ikke helt. For et par år siden kom en ny statue av Lenin opp i byen, i anledning en kunstutstilling: En lys grønn statue av Lenin som pisser.

Og Plac Centralny, plassen som hele byen dreier seg rundt, er omdøpt til Plac Centralny im Ronald Reagan. Ja, Ronald Reagan.

<b>Staselig:</b> Nowa Huta hadde
en gang det lille ekstra, søyleganger
og brede avenyer – og et stålverk.
Staselig: Nowa Huta hadde en gang det lille ekstra, søyleganger og brede avenyer – og et stålverk. Foto: Øystein Lie

Navnene på gatene er også forvandlet. Ingen gater heter lenger et eller annet med Lenin. Isteden er mange gater omdøpt til å ære pave Johannes Paul II.

Og hvor er menneskene?

Jo, ved siden av et monument av Solidaritet, fagforeningen som akkurat i denne byen ble grunnlagt av Lech Walesa og som gjorde sitt til at Sovjetunionen gikk i oppløsning, skråner en eldre mann ut til siden, og stiller seg for å pisse i en busk like ved.

Hvordan kunne alt dette skje?

Lite stålkontroll

Det begynte jo så lovende for Nowa Huta: 22. juli i 1954 åpnet Stålverk-portene for første gang, og arbeiderne strømmet inn. Stålverket produserte slik det skulle, og enda litt til. På det meste ble det sju millioner tonn årlig.

I tillegg til stålverket, ble Polens største tobakksfabrikk etablert der, samt en stor sementfabrikk. Det så lovende ut, men det var én ganske betydelig hake: Etterspørselen etter stål var ikke der.

<b>Administrasjonsbygget:</b>
Her gikk stålverkets
mest fornemme arbeidere
igjennom hver dag.
Administrasjonsbygget: Her gikk stålverkets mest fornemme arbeidere igjennom hver dag. Foto: Øystein Lie

Og så var det sirkus, da, eller opium til folket, som kommunistene kalte det. Få år etter at stålfabrikken åpnet, begynte folket å etterspørre i det minste en kirke de kunne gå til i byen og oppleve en form for åndelig nærhet i. Folket fikk selvsagt ikke lov å bygge, det fikk være måte på. Men studentpresten i den store menigheten St. Florian i Krakow, Karol Wojtyla, ville det annerledes. Julaften 1959 sto presten ute i blesten og velsignet Gud ved siden av et provisorisk oppsatt trekors. Hver julaften skjedde det samme: Wojtyla messet ved siden av korset, politiet rykket inn og rev korset ned. Og helvete brøt løs med gatekamper der politiet alltid var sterkest – i hvert fall fysisk. I 1967 fikk folket endelig viljen sin. En kirke ble reist. Det var det første skuddet for baugen for kommunistregimet.

I 1978 ble Wojtyla utnevnt til pave. Han tok navnet Johannes Paul II, og noe av det første han ville var å legge ut på sin første pilegrimsreise. Til Nowa Huta, selvsagt. Gjett om han fikk lov til å komme?

Niks.

Arbeideropprøret

Livet gikk sin vante gang i Nowa Huta. Fotballaget het ”Stål”, og flotte barnehager og skoler var det nok av. Helsevesenet var gratis, alt var på stell, og alle var i jobb. Arbeidsløshet eksisterte ikke, siden det ikke var lov å holde seg hjemme – her skulle det jobbes.

<b>Den beste utsikt:</b> Det var neppe tilfeldig at benken ble plassert
slik: Med utsyn mot selveste Lenin. Men nå er statuen borte.
Den beste utsikt: Det var neppe tilfeldig at benken ble plassert slik: Med utsyn mot selveste Lenin. Men nå er statuen borte.

Hver 1. mai sto folket med et banner over brystet. Ikke med slagord, men med et påskrevet prosenttall som fortalte hva hver enkelt hadde bidratt med i forhold til normalen. Én arbeider kunne ha påskriften 185 prosent, en annen 263. Alt dette var selvsagt sprøyt, men hva gjør ikke myndighetene for å overbevise? Hvilket tall han fikk, mannen som hadde i oppdrag å holde øye med Lenin-statuen dag ut og inn, vites ikke. Men det var visst nødvendig, det også, å overvåke en statue – en dag ble nemlig foten til Lenin-statuen sprengt bort.

På samme tid reiste det seg en annen og kanskje langt større bevegelse som til sist skulle være med på å velte hele kommunistregimet. For i en annen industriby, Gdansk i nord, sto den karismatiske fagforeningslederen i Solidaritet, Lech Walesa, på barrikadene. I en årrekke hadde denne elektrikeren ved Leninverftet i Gdansk vært en torn i øyet på kommunistregimet. Selv om Walesa var blitt fengslet og fratatt jobben sin, var det som om ingenting kunne stoppe denne mannen og organisasjonen hans. Solidaritet hadde på det meste ti millioner medlemmer i Polen. Og organisasjonen sto på to stødige ben: Den romersk-katolske kirke og sosialister sto side om side og kjempet for samme sak i den etter hvert svært så kjente antikommunistiske grasrotbevegelsen.

Og folket i Nowa Huta ble revet med i opprøret mot det bestående. Kommunistenes utopiske by var med ett blitt selve episenteret mot nettopp kommunismen. Av de 38 000 arbeiderne ved stålverket, var 29 000 med i Solidaritet. Det var en bevegelse som ikke kunne stoppes med politikøller og stadig flere fengslinger. Og da Walesa fikk Nobels fredspris i 1983, var det åpenbart at Solidaritet ikke kunne stoppes. Samme år, symbolsk nok, møttes Walesa og Johannes Paul II i Krakow.

<b>Bekjempet av arbeiderne:</b> Nowa Huta skulle bli kommunistenes praktby. Isteden ble byen et
arnested for Solidaritetsopprøret på 1980-tallet.
Bekjempet av arbeiderne: Nowa Huta skulle bli kommunistenes praktby. Isteden ble byen et arnested for Solidaritetsopprøret på 1980-tallet.

– Alt som før

Vi går mot det gamle stålverket, langs den eviglange avenyen. På veien, ved skiltet til en frisørsalong, dreier vi inn i en av de mammutsvære bygningene. En mann sitter og leser i magasiner, og venter på sin tur til å klippes. Avisene bader i lyserosa og eggehvitt lys, reflektert fra vegger og tak som er brutt opp av brune karmer.

<b>STÅLVERKET I DAG: </b>Hit, men ikke lengre, kommer folk hvis de vil avlegge det gamle stålverket et besøk
STÅLVERKET I DAG: Hit, men ikke lengre, kommer folk hvis de vil avlegge det gamle stålverket et besøk Foto: Øystein Lie

Et annet sted der tiden synes å ha stoppet opp, er restauranten Stylowa ("Den stilige restauranten") like ved Ronald Reagan-plassen. Der inne skal ingenting ha forandret seg det grann siden 1950-tallet. Fargetonene i lokalet er gul, oransje og rosa, brutt opp av tunge hvite og røde duker på bordene. Og sannelig; der står Lenin. I bronse på bardisken.

<b>FORTIDEN ER NÅTID:</b> I Nowa
Huta er det som om tiden har
stått stille, i det minste de siste
førti årene.
FORTIDEN ER NÅTID: I Nowa Huta er det som om tiden har stått stille, i det minste de siste førti årene. Foto: Øystein Lie

Etter en halvtimes gåtur er vi ved stålverket og nye, majestetiske og fengselslignende bygninger. Dette er hjertet i Nowa Huta. Vi går mot en port, men blir stoppet av en vakt. En fyr i tjueårene med store brilleinnfatninger og sidesveis kommer mot oss. Han forteller at han jobber ved stålverket og at vi ble stoppet av vakten fordi det er ulovlig for vanlige folk å komme inn.

– Det produseres stål her fortsatt. Og alt er som før, sier han og forsvinner.

(Kilder: Wikipedia, Stylowa, Dagbladet)

BLI ABONNENT: Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn. Klikk her for å abonnere eller les alt ukebladet har utgitt på vimennpluss.no.

Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her