<b>REPARASJON:</b> Barken Gyda ligger til kjølhaling i Papeete på Tahiti.
REPARASJON: Barken Gyda ligger til kjølhaling i Papeete på Tahiti. Foto: Fartøybilder 31/Nielsens samling. Aust-Agder museum og arkiv KUBEN.

en utrolig historie

Norges ukjente sydhavskonge

Kaptein Reinert Godtfred Jonassen fra Farsund ankom Tahiti med ødelagt seilskute, og endte opp som sydhavskonge i et Stillehavsparadis.

Publisert Oppdatert

12. mars 1866 fødes et barn i Farsund kommune, og døpes Reinert Godtfred. Etternavnet er Jonassen.

<b>UNG MANN:</b> Dette bildet av Reinert Godtfred Jonassen er fra cirka 1897 -året da livet tok en ny vending for kapteinen fra Farsund.
UNG MANN: Dette bildet av Reinert Godtfred Jonassen er fra cirka 1897 -året da livet tok en ny vending for kapteinen fra Farsund. Foto: Jonassen Family Photo Collection

Barnet vokser opp i et maritimt miljø på Sørlandet. Unge Jonassen mønstrer på sin første båt allerede som fjortenåring. Karrieren skyter fart.

I 1894 blir han, 28 år gammel, kaptein på en Arendals-bygget bark ved navn Gyda. Tidlig 1897 ankommer Gyda havnen Papeete på Tahiti, Fransk Polynesia. Barken lekker som en sil etter en seilas i uvær. Her er det ikke snakk om noen "quick fix". Skikkelig kjølhaling må til. Hjemme i Farsund venter Jonassens gravide kone, Jørgine. Fra før av har de datteren Theodora, fire år gammel.

Les også: Test av ti lette dunjakker

Nå tar historien en både dramatisk og tragisk vending. Jonassens kone får etter hvert beskjed om at noe har gått galt med ektemannens skute. Som ikke det er nok, oppstår det komplikasjoner. Hun føder prematurt, og dør i barselseng. Den nyfødte overlever, og døpes Ragnhild.

Barken Gydas mannskap kommer snart hjem til Norge. Kaptein Jonassen blir imidlertid igjen på Cookøyene for å ordne opp i alle formalitetene etter skipbruddet. Der får han budskapet. Kona er død.

LES OGSÅ: 15 år etter Concorde kan vi snart fly supersoniske fly igjen

FAKTA:Cookøyene

Øygruppe i Stillehavet, cirka 3000 km nordøst for New Zealand. Har fått sitt navn etter James Cook; en oppdagelsesreisende som kom til Cookøyene i 1770. Rarotonga er den største øya, og der bor majoriteten av befolkningen, som snakker engelsk og maori. Selvstyrt, men assosiert med New Zealand, som tar seg av utenriks- og forsvarspolitikk. Den britiske monarken (dronning Elisabeth) er statssjef. Overveiende polynesisk befolkning, som er nært beslektet med maoriene på New Zealand. Svært mange fra Cookøyene har emigrert til New Zealand, noe som har ført til at befolkningstallet på øyene har sunket sterkt, og i dag bare er på rundt 10 000. Flere hundre tusen turister besøker årlig Cookøyene.

Sine to små døtre til tross – Jonassen orker ikke å returnere til Norge. Han har blitt fanget av sydhavets asurblå sjarm, og vennligheten til menneskene som bor på øyene der.

Og kanskje er tanken på en alenefar-tilværelse med to små døtre i det kalde nord mer enn en ennå ung eventyrer og sjømann kan takle?

Sydhavskonge

Et nytt liv begynner for Reinert Godtfred Jonassen. Under oppholdet på Tahiti møter han og forelsker seg i enken Tauariki Teurukura Ariki fra øya Aitutaki, som er en del av Cookøyene.

De gifter seg og bosetter seg på øya, der Tauariki har en posisjon som en av øyas fire høyest rankede kongelige. Kapteinen blir så å si sydhavskonge.

Les også: Dette er verdens farligste utforløyper

De to driver en appelsin- og kokosplantasje, og eksporterer varer til New Zealand, ofte på skonnerter bygget av Jonassen selv. Livet er godt blant vakre atoller og høye vulkanske øyer, selv om det britiske protektoratet på denne tiden kjemper for sin uavhengighet (øyene ble overført til New Zealand i 1901).

Nordmannen har endret sine fornavn til Reinhardt Godfred, men går ofte under kallenavnet "Te Norue" - "Nordmannen". Han er svært populær over alt på Cookøyene. En driftig kar som jobber hardt. Arbeidet bærer frukter. Han blir velstående, og bidrar også dugelig til Aitutakis økonomi.

Så rammer tragedien igjen. Året er 1909. Jonassens kone blir syk og dør. Før hun sovner inn ber hun sin norske mann om å gifte seg med hennes unge slektning Tiavaru, slik tradisjonen tilsier.

Igjen smis Jonassen i hymens lenker. Men nå med en maori-jente på bare fjorten år. Ikke helt akseptabelt i en europeisk tradisjon, men visstnok ikke uvanlig for innbyggerne på Aitutaki.

AITUTAKI: Man kan jo forestille seg at dette er et sted å bosette seg.
AITUTAKI: Man kan jo forestille seg at dette er et sted å bosette seg. Foto: Cook Islands turistkontor

Den tidligere kapteinen fortsetter å være et driftig midtpunkt på Aitutaki. Han og hans nye kone driver butikker, båtbruk og sysler med perlefiske. De får tre barn de neste årene – Annie, Josephine og Michael.

Ny tragedie

SYDHAVSKONGE: Dette er det eneste fotoet av seg selv kaptein Reinert Godtfred Jonassen ga videre til sine barn.
SYDHAVSKONGE: Dette er det eneste fotoet av seg selv kaptein Reinert Godtfred Jonassen ga videre til sine barn. Foto: Jonassen Family Photo Collection

I 1915 skal tragedien ramme Jonassen igjen. Han er på seiltur da han får bommen i foten. Skaden er alvorlig, og det oppstår blodforgiftning.

Legen som behandler ham vil amputere. Jonassen nekter. En påfølgende koldbrann blir hans bane. Betennelsen gir nordmannen febertokter, og allmenntilstanden blir stadig verre. Så dør Reinert Godtfred Jonassen, snaut femti år gammel, atten år etter at han startet sitt nye liv på Cookøyene.

Michael Jonassen er bare tre år da faren dør. Et hardt slag for en liten gutt. Han vokser opp, og blir selv far. Men det er én ting som hele tiden er med ham – tanken på Norge, og sine norske slektninger i Farsund. De andre Jonassene.

Les også: Boeing 747 - giganten som endret verden

Få år før andre verdenskrig sender han et brev til sine to halvsøstre i Farsund, Ragnhild og Theodora. De inviteres til Aitutaki. Men utbruddet av verdenskrigen gravlegger alle eventuelle planer om en reise. Søstrene møter aldri sine tre halvsøsken i Stillehavet.

Lyshudet sydhavsskjønnhet

1964: Anne Jonassen på det norske cruiseskipet Bergensfjord. Hun var der med resten av søskenflokken for å underholde.
1964: Anne Jonassen på det norske cruiseskipet Bergensfjord. Hun var der med resten av søskenflokken for å underholde. Foto: Vi Menn Arkiv

I 1964 har Vi Menn en spalte kalt "På dekk og dørk", tilegnet norske sjøfolk. I nr. 35 har spalten følgende overskrift: "Sydhavseventyr fra virkeligheten".

Teksten beretter kort om at skipet Bergensfjord under et cruise har lagt til kai på øya Rarotonga, som er den største av Cookøyene. Om bord har en gruppe kalt Betela Dance Troupe underholdt med lokal musikk og dans.

Den ble ledet av en vakker tjueåring, lysere i huden enn folk flest på de traktene. Overfor de norske sjøfolkene har hun presentert seg som Anne Jonassen. Sønnedatter til Reinert Godtfred Jonassen.

I spalten er sydhavsskjønnheten avbildet sammen med en livbøye på Bergensfjord. Hun oppgir kontaktinformasjon, og sier at hennes største ønske er å besøke Norge.

Året etter følger Vi Menn opp med en større artikkel på den norske sydhavskongen. I artikkelen intervjues Ragnhild Jonassen om faren hun aldri har møtt. Hun får gåsehud da hun ser fotografiet av sin ukjente niese ombord i Bergensfjord.

<b>FØRSTE FAMILIEKONTAKT: Vi Menn sørget trolig for den første kontaktene mellom familiene</b>?
FØRSTE FAMILIEKONTAKT: Vi Menn sørget trolig for den første kontaktene mellom familiene? Foto: Vi Menn Arkiv

Og til Vi Menn forteller hun: "Far ville gjerne ha oss to døtre ned til seg, og sendte en stor sum penger for at vi skulle kunne reise. Men disse pengene kom aldri fram. Noen sydhavsreise ble det uansett ikke på min søster og meg, for bestefar hadde lovet min mor på hennes dødsleie at han skulle ta hånd om oss."

<b>PÅ CRUISESKIP:</b> Her er de fire dansende Jonassen-søstrene samlet på et norsk cruiseskip en gang på 60-tallet, sammen med norske offiserer. Fra venstre: Dora Jonassen, Muriel Jonassen, Anne Jonassen and Lily Jonassen. Foran sitter faren Michael – sønn av kaptein Jonassen.
PÅ CRUISESKIP: Her er de fire dansende Jonassen-søstrene samlet på et norsk cruiseskip en gang på 60-tallet, sammen med norske offiserer. Fra venstre: Dora Jonassen, Muriel Jonassen, Anne Jonassen and Lily Jonassen. Foran sitter faren Michael – sønn av kaptein Jonassen. Foto: Jonassen Family Photo Collection

TV-sendt gjenforening

I Vi Menn nr. 36 1967 er Anne Jonassen igjen på trykk i vårt magasin. Igjen framfører hun sitt brennende ønske om å besøke Norge. Åpenbart har hun brevkorrespondanse med sin tante Ragnhild, som da bor i Mandal. Deretter hører vi ikke mer fra Anne Jonassen.

Gjennom programmet "Tore på sporet" har Tore Strømøy kontakt med fire av kaptein Jonassens oldebarn, alle bosatte i Farsund. De har nemlig begynt å søke etter sine slektninger på Cookøyene, over hundre år etter at oldefaren valgte bort Norge.

Innad i sørlandsfamilien har den åpenbart skambelagte historien vært dysset ned i mange tiår. Men det er en ny tid, og etterkommerne lengter etter å møtes.

Samtidig, på internett, søker en mann etter slekt i Farsund. Jon Tikivanotau Jonassen er barnebarn av Reinert Godtfred Jonassen, og bror til Anne Jonassen. Da de fire søsknene fra Farsund tar kontakt med ham, får de vite at kapteinens sønn Michael og hans datter Josephine fortsatt lever – henholdsvis 90 og 87 år gamle.

<b>SAMLET VED GRAVEN:</b> Her er Reinert Godtfred Jonassens familie fra Norge og Cookøyene gjenforent ved kapteinens grav på Rarotonga. Fra Farsund stilte Jonassens oldebarn Arne Tangvald Olsen, Gerd Hindersland, Randi Knapskog og Anne Paulsrud. Ellers sees blant annet Jonassens sønn Michael Jonassen (i midten), og brødrene Jon Jonassen og Reinhard Godfrey Jonassen på hver side av Anne Paulsrud bakerst til høyre.
SAMLET VED GRAVEN: Her er Reinert Godtfred Jonassens familie fra Norge og Cookøyene gjenforent ved kapteinens grav på Rarotonga. Fra Farsund stilte Jonassens oldebarn Arne Tangvald Olsen, Gerd Hindersland, Randi Knapskog og Anne Paulsrud. Ellers sees blant annet Jonassens sønn Michael Jonassen (i midten), og brødrene Jon Jonassen og Reinhard Godfrey Jonassen på hver side av Anne Paulsrud bakerst til høyre. Foto: Arne Tangvald Olsen

De fire fra Farsund reiser til Cookøyene, og får et TV-overvåket og tårevått gjensyn med Michael, Josephine og mange andre fra familiens slektsforgreining i Stillehavet. Etterpå reiser de to gamle til sitt andre fedreland, Norge. Familie gjenforenes, gamle ønsker går i oppfyllelse.

Talentfulle etterkommere

I jakten på bilder til denne reportasjen har vi skjønt at kaptein Jonassen fra Farsund har talentfulle etterkommere, som gjør det skarpt innen mange felt på Cookøyene og New Zealand. Den vi har blitt best kjent med, er kapteinens barnebarn Jon Tikivanotau Jonassen, som velvillig har sendt oss fotografier fra familiens album. Han har ikke bare vært utenriksminister for Cookøyene; han er også professor emeritus, forfatter, musiker, komponist og karateekspert. Jon Jonassen, som egentlig ble døpt "Jonassen Jonassen" har blant annet komponert Cookøyenes mest kjente kjærlighetssang, Mou Piri.

Hva hendte med Anne?

I programmet er det imidlertid én person som ikke er med. Ett navn som ikke nevnes. Anne Jonassen. Hva skjedde med den unge skjønnheten som steg ombord i Bergensfjord, og i Vi Menn etterlyste sin familie i Farsund?

Familien på Sørlandet vet ingenting. Men vi får kontakt med hennes bror Jon Tikivanotau Jonassen.

– Anne er en av mine fire søstre. De var alle flinke dansere, og var kjent som "Jonassen sisters". Vi opptrådte sammen under navnet Betela Dance Troupe, og underholdt ofte på norske cruiseskip som la til på Rarotonga.

– Lever hun?

– Ja. Anne bor i dag i Auckland på New Zealand.

Men noe telefonnummer til Anne Jonassen har ikke broren. På Facebook finner vi Anne Lina Jonassen. Kan det være henne? Vi legger igjen en melding.

HER ER ANNE: Anne Jonassen ble i 2015 intervjuet av avisen Cook Islands News, i forbindelse med at øyene ble delvis selvstendige i 1965. Hun var da tett på begivenhetene.
HER ER ANNE: Anne Jonassen ble i 2015 intervjuet av avisen Cook Islands News, i forbindelse med at øyene ble delvis selvstendige i 1965. Hun var da tett på begivenhetene. Foto: Cook Islands News

Etter et par uker får vi svar. Vi har funnet Anne Jonassen. Og hun husker godt artikkelen i Vi Menn i 1965. "Det var en flott artikkel", skriver hun til oss. De andre små artiklene, fra 1964 og 1967, har hun aldri sett før.

Les også: Første verdenskrig, slik du aldri har sett den tidligere - unike bilder

Norge har Anne Jonassen aldri fått besøkt. Men hun har ikke gitt opp håpet.

– Absolutt ikke. Jeg ville elske å komme til Norge en dag.

Likte du denne saken? Sørg for å få godt lesestoff rett i innboksen din: Meld deg på vårt nyhetsbrev.

BLI ABONNENT: Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn. Klikk her for å abonnere eller les alt ukebladet har utgitt på vimennpluss.no.