Foto: Matti Paavonen (Wikimedia Commons)

Historie

Menneskene forsvant over natta. Nå har Tsjernobyl blitt et paradis for ville dyr

Én natt i 1986 forandret alt.

Publisert

Det var natt til 26. april 1986 at historiens verste kjernekraftulykke ble et faktum. En av reaktorene på det sovjetiske atomkraftverket i Tsjernobyl, ti mil nord for den ukrainske hovedstaden Kiev, eksploderte.

Les også: Visste du at «assassin» betyr hasjrøyker?

Over 100 000 mennesker ble evakuerte fra området, inkludert alle innbyggerne i den nærliggende byen Pripjat, der gatene i løpet av de snart 30 årene som har gått har grodd igjen med trær og buskas (se toppbildet).

En faresone ble opprinnelig erklært med 30 kilometers radius fra kraftverket, men denne Tsjernobylsonen ble senere utvidet og dekker i dag 2 600 km 2, og går opp til grensen til Hviterussland.

Foto: (Sovjetiske myndigheter)

I en studie ledet av professor Jim Smith fra Universitetet i Portsmouth kommer det frem at det området som menneskene forlot, har blitt overtatt av noen andre. Nemlig store, ville dyr, som nå finnes der i vesentlig større omfang enn før ulykken.

– Det betyr ikke at stråling er bra for dyrelivet, understreker Smith overfor BBC.

– Det betyr simpelthen at effektene av menneskers bosetting, inkludert jakt, jordbruk og skogbruk, er mye verre.

Det er nettopp de store dyrene, de som rammes av slik menneskelig aktivitet, som er studert. Nærmere bestemt er forekomsten av elg, rådyr, hjort og villsvin innenfor Tsjernobylsonen nå tilsvarende den i de (ikke-forurensede) naturreservatene i samme region, slår forskerne fast. Studien er åpent publisert og kan leses i sin helhet på nettet, i tidsskriftet Current Biology.

(Saken fortsetter under bildene)

Foto: Sean Gallup (Getty Images)
Foto: Sean Gallup (Getty Images)

Les også: Finnes magi på ordentlig?

Ulvebestanden, relativt til områdets størrelse, er faktisk syv ganger større her enn i de fire nærliggende reservatene.

Foto: Chris Muiden/ Illustrasjonsfoto (Wikimedia Commons)

De er blant annet målt gjennom at en følger sporene deres i snøen om vinteren – og disse sporene har så blitt målt for spor av radioaktivitet. Helsen til individuelle dyr og eventuelle stråleskader disse måtte ha er riktignok ikke inkludert i studien.

Les også: Hollywood har laget robotdrakter i årevis. Slik hjelper de militæret å lage sine egne

Vinden sto mot nord da ulykken inntraff, og også Norge ble rammet av radioaktivt nedfall. Sørsiden av anlegget ble imidlertid skånet, og her er det enkelte som har fortsatt å bo til tross for at husene deres står dypt inne i Tsjernobylsonen. At noen områder er verre rammet enn andre, gjenspeiles ikke i forekomsten av dyrene, som er jevnt fordelt utover sonen.

Foto: Sean Gallup (Getty Images)

I lys av denne studien fungerer Tsjernobyl som et unikt (dog uønsket) eksperiment i hva som skjer når mennesker plutselig forlater et område der de har vært etablerte. Mange titusener ble hjemløse, men det er kontroversielt hvor mange som egentlig har mistet livet som følge av det som skjedde. Minst 49 personer mistet likevel livet umiddelbart eller kort tid etterpå, for eksempel ble brannmennene som var involvert i slokningsarbeidet utsatt for dødelige doser stråling.

Les også: Er det mulig å en evighetsmaskin?

Hva som ville skjedd dersom samtlige mennesker plutselig forsvant fra jorda er for øvrig en idé vi har utforsket her på bloggen tidligere, som du kan lese mer om her.

Artikkelen er først publisert på blogg.natgeo.com. Les også:

Kan giftig gass hjelpe oss med å forlate solsystemet? Les om den spinnville forskningen bak å sove gjennom tiden

Se Google-toppsjef smadre Felix Baumgartners rekordhopp fra verdensrommet

Slik lager du det perfekte papirflyet og knyter verdens beste skolisse

Derfor gjør det vondt å tatovere seg

Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her