<b>IKKE TRYGT:</b> Schipperstraat fotografert på dagtid. Det var først etter mørkets frembrudd at det var alt annet enn trygt her for norske sjøfolk. Mange ble ranet og drept.
IKKE TRYGT: Schipperstraat fotografert på dagtid. Det var først etter mørkets frembrudd at det var alt annet enn trygt her for norske sjøfolk. Mange ble ranet og drept.

Da norske sjøfolk havnet på gata i utlandet – Antwerpen aller verst

Drap, overfall og drukning

Norske sjøfolk har tjent Norge med bravur i flere generasjoner. Innsatsen under krigen er viden kjent, men norske sjøfolk har også en annen og mindre kjent – og svart, historie.

Publisert Oppdatert

HardSchipperstraat, Antwerpen. En adresse som ble tusenvis av sjøfolks oase til forlystelse – men også til virkelig fornedrelse. I 1920-årene havnet norske sjøfolk rett og slett på gata i mange havnebyer i Europa og USA. Antwerpen var den verste.

600 gledespiker

I Schipperstraat og de mange små sidegatene fant man den gang ca 600 såkalte gledespiker og utallige kafeer og kneiper. For at norske sjøfolk skulle føle seg hjemme, het de for eksempel ”Gamle Kristiania”, Kafe Bergen”, ”Lille New York”, ”Midnatsolen”og ”Den syvende himmel”.

På sistnevnte etablissement fant man en flamsk vertinne som snakket norsk og holdt seg med en rekke piker, som ble satt stor pris på av gjestene.

LES OGSÅ: Under den kalde krigen: Norske sjøfolk rekruttert som agenter

Dopet og robbet

Men de samme pikene kunne mye mer enn å servere øl og brennevin, og gi ekstra-service på bakrommet. Politiinspektør Georges Mathiesen,som opprinnelig var norsk, jobbet spesielt med mord og utlendinger og lot seg intervjue av journalisten og redaktøren Carl Huitfeldt i 1928 :”Serveringspikene er kanskje de verste, og skjenker sine gjester fulle eller blander narkotiske midler i glassene før de robber dem for absolutt alt”.

LES OGSÅ: Det tyske skipet som drepte sine egne sjømenn

Hardt liv

1920-årene var tøffe år. Å få seg arbeid var ikke lett, og mange søkte seg til sjøen. Men etter et par turer for eksempel over Atlanteren kunne det plutselig være slutt. De ble satt på land, og fikk ikke hyre igjen. Dermed ble de gående og drive i havnebyene – ikke minst i Antwerpen, som var en meget stor havneby med norsk hyrekontor.

Det lille sjøfolkene kom i land med, forsvant raskt – og dessverre svært ofte mye raskere enn de hadde tenkt seg. Ran, overfall – og drap hørte til dagens orden.

<b>SOSIALT PROBLEM:</b> En døddrukkenn norsk sjømann på benken foran den norske sjømannskirken i Antwerpen. Hundrevis havnet på gata i 1920-årene, og det var et enormt sosialt problem.
SOSIALT PROBLEM: En døddrukkenn norsk sjømann på benken foran den norske sjømannskirken i Antwerpen. Hundrevis havnet på gata i 1920-årene, og det var et enormt sosialt problem.

Myrdet og ranet

Carl Huitfeldt skriver fra sine reportasjetur: ”Dagen jeg kom til Antwerpen var det nettopp begått mord på en norsk sjømann. Han var etterlyst av slektninger hjemme i Norge.

Sjømannen var bare 24 år, og hadde oppholdt segi Antwerpen et par års tid. Han var en gang iblant innom sjømannskirkens leseværelse. Han overnattet av og til på frelsesarmeens herberge, eller for det meste på gata. Grytidlig en morgen ble han funnet død under en jernbanevogn.

LES OGSÅ: Hvalskuta kantret og 40 mann omkom - en av de verste ulykkene i norsk hvalfangerhistorie

Hans mave var fryktelig sønderflenget avknivstikk. Ingen hadde tatt notis av ham. Takket være en oppvartningspike på enkneipe, som i beruset tilstand hadde sagt at hun visste noe om drapet, ble saken oppklart.

Det endte med at en spanjol ble arrestert og sammen med en kamerat tilsto han drapet. De hadde fulgt etter nordmannen, ransaket hans lommer og tilslutt stukket kniven i maven på ham

Dopet og ranet

En annen sjømann, en kokk, som på kort tid hadde brukt opp sitt hyretilgodehavende på 1200 francs, traff en aften en landsmann, som ga ham 20 francs. Kokken gikk på kafe, drakk et glass øl og mistet bevisstheten.

Kl 2 om natten våknet han på gaten, berøvet de 20 francs, sin sjøfartsbok og sine bukser.

En fyrbøter fikk ved avmønstringen utbetalt et større beløp. To svensker og en nordmann passet ham opp og førte ham rundt fra kafe til kafe. Tilslutt får han et glass øl, oppblandet med en bedøvelsesmiddel, og mister bevisstheten.

49 døde sjøemenn på fire år

Om morgenen våkner han i et mørkt portrom uten penger og papirer”.På snaue fire år døde 49 norske sjømenn i Antwerpen – enten av drukning, ulykke eller drap. Hvor mange som druknet ved å ha blitt ranet for så å bli slått og kastet på sjøen, vet ingen.

Og dette er bare de offisielle tall.Hvor mange som forsvant uten å etterlate seg spor, kan man bare gjette seg til. Frelsesarmeens ettersøkninglister var nemlig lange som et vondt år, og det var mange fortvilte mødre og fedre som søkte forgjeves.

<b>NEDGANGSTIDER:</b> Antwerpen var en travel havn, men i 20-åra førte nedgangstider til at norske sjøfolk hadde store problemer med å få hyre, og ble gående og drive i gatene.
NEDGANGSTIDER: Antwerpen var en travel havn, men i 20-åra førte nedgangstider til at norske sjøfolk hadde store problemer med å få hyre, og ble gående og drive i gatene.
<b>RED LIGHT DISTRICT:</b> I dag er Schipperstraat en del av Antwerpens Red Light District. Den norske sjømannskirken i byen er verdens eldste, som fortsatt er i drift.
RED LIGHT DISTRICT: I dag er Schipperstraat en del av Antwerpens Red Light District. Den norske sjømannskirken i byen er verdens eldste, som fortsatt er i drift.

Løsgjengere

I 1926 gikk det ca 400 norske sjøfolk arbeidsledige omkring i Antwerpens gater og svært mange forble der og kom seg aldri videre.”Beachcombere” ble de kalt, en slags løsgjengere som streifet omkring i gatene.

Dette var først og fremst sjøfolk som ble værende i byen uten å få seg hyre, og egentlig ingen sted å dra. De hadde heller ikke penger til å komme seg hjem.

Nordmennvar sterkt representert blant disse beachcomberne. Statistikken viser at iperioden 1. januar til 10. oktober 1927 ble 76 nordmenn arrestert for løsgjengeri, og toppet med det listen suverent foran en rekke andre land.

LES OGSÅ: Dette er Norges første selvbetjente pub

Billig og bra dunder

Carl Huitfeldt skriver fra sitt opphold i Antwerpen: ”Som jeg sitter på kafe ”Stavanger” kommer Dundergjengen inn. Dundergjengen består av en rekke rendyrkede norske beachcombers, som lever av rov og ernærer seg ved dunder. Denaturert sprit fåes kjøpt for 27 cent flasken, og det blir bra og billig dunder skal man tro. Her kommer dundergjengen i all sin prakt. Alle skandinaver i kafeen kryper inn i sitt skall og ser sky på de nyankomne. Dundergjengen finner intet offer og forsvinner igjen. Man puster lettet. Men en av banden kommer tilbake, kanskje den verste av dem alle. Han setter seg ved baren og ber den myndige hollandske madam om en drink. Hun kjenner ham og skjeller ham ut på norsk. For å bli kvitt ham byr madamen ham tilslutt et halvtømt glass øl. Men nei takk! Mørkt øl kan han ikke like, det er andre saker han vil ha. Da brister madamens tålmodighet. I ett nu er hun med sine 100 kilo over ham, tar ham i kraven og som en kanonkule farer han ut døren”.

Politiinspektøren uttalte til Carl Huitfeldt:

”Sjøfolk burde ikke reise til Antwerpen uten først å ha undersøkt om det er hyre å få. Her samles meget pakk fra alle verdens steder. Antwerpen er f.eks. oppspist av jøder. De kommer hit fra Polen og andre steder for å forsøke å komme seg til Amerika, men stopper gjerne her. De kommer i tresko, og efter kort tids forløp er de rike. Mange av dem går om bord i skipene for å selge småtterier og benytter så anledningen til å stjele hva de kommer over”.

Politiinspektørens antisemittiske holdninger fikk stå helt uimotsagt, og sier vel litt om folks oppfatninger på den tiden. En herre ved navn Hitler utnyttet dette, og vi vet alle hva som skjedde 10 år etter at Huitfeldts intervju med den norsk-belgiske politiinspektøren fant sted.

Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her