FANT HJELMEN TIL DØD JAGERPILOT: Det var rene julekvelden da Enok Enoksen fant en pilothjelm på tur med faren i 1977. Det skulle ta 40 år før Enok fikk vite den dramatiske historien bak funnet i fjæra.
FANT HJELMEN TIL DØD JAGERPILOT: Det var rene julekvelden da Enok Enoksen fant en pilothjelm på tur med faren i 1977. Det skulle ta 40 år før Enok fikk vite den dramatiske historien bak funnet i fjæra.

Kolliderte med fugl i 1100km/t

I 40 år var pilothjelmen Enok fant i sjøen et mysterium. Svaret var mer dramatisk enn han kunne forestilt seg

Den svenske jagerpiloten Magnus Dreijer var sjanseløs da fallskjermen røk etter kollisjon med fugl i lav høyde. 40 år senere kaster funnet av hjelmen hans nytt lys over det tragiske havariet.

Publisert

Ulykkestoktet ble ikke ansett som spesielt fysisk krevende med høye G-belastninger som i luftkamp. Men det satte desto større krav til presisjon.

Treningsoppdraget utenfor Väderøene den 21. mars 1977 gikk ut på simulert skyting med sjømålsmissil fra lav høyde langs den svenske Västkusten.

I klartekst innebar dette å fly i 30 meters høyde over havflaten i dunkel belysning tett oppunder lydhastigheten. I tillegg skulle det gjennomføres på slutten av en lang dag som det fjerde toktet.

Jagerpiloten, løytnant Magnus Dreijer, hadde dratt hjemmefra allerede klokken fem denne mandagsmorgenen sammen med forloveden. De to hadde tilbrakt helgen sammen i Göteborg etter at han hadde vært på to ukers vintertrening i Nord-Sverige.

Nå skulle han gå løs på en ny flyperiode med kampflyet SAAB AJ37 Viggen fra basen på Såtenäs.

BLI ABONNENT: Denne artikkelen er hentet fra Vi Menn. Klikk på bladet for å abonnere eller les hele arkivet på vimennpluss.no.
BLI ABONNENT: Denne artikkelen er hentet fra Vi Menn. Klikk på bladet for å abonnere eller les hele arkivet på vimennpluss.no.

Dreijer, som kom fra en fornem Gøteborgfamilie og var ivrig alpinist, fikk med seg en direkteoverføring fra World Cup i utforkjøring sammen med kollegaene i lunsjen på basen, før han klatret opp i Viggen jagerflyet og fyrte opp motoren for siste gang.

Den originale havarirapporten som Vi Menn har fått tilgang til, gir en detaljert beskrivelse av hendelsesforløpet. Før avgang hadde han ifølge en kollega gitt uttrykk for at han var stresset og sliten.

Av den grunn anså havarikommisjonen i ettertid at det siste toktet ikke burde ha vært gjennomført, siden det krevde en høy grad av oppmerksomhet og konsentrasjon, uten at det var en direkte årsak til havariet.

Klokken er blitt 15.03 når Dreijer tar av fra Såtenäs i det sørvestre hjørnet av Vänern, stiger opp i det lave skydekket og setter kursen nordvestover mot Kosterøyene. Her svinger han på en sørøstlig kurs langs yttersiden av Väderøene før han stiger ned i glippen mellom skyene og havflaten. Ikke før han er nede i 30 meters høyde flater han ut og gir gass.

Etter en 10 kilometer lang akselerasjonsstrekning har flyet nådd angrepshastigheten på 0,9 ganger lydens, tilsvarende 1100 km/t.

For lettere å se siktlinjeindikatorene på displayet i frontruta har Dreijer felt opp det mørke solvisiret på hjelmen, samtidig som han kaster et blikk mot venstre for å få en visuell referanse til Väderøene ti kilometer lenger øst. Å fly med oppfelt solvisir, som i utgangspunktet skal bedre sikten og sikkerheten i det dunkle lyset, skal vise seg å bli skjebnesvangert.

Synet av Väderøyene i det fjerne blir det siste han ser. Obduksjonen kan senere fastslå at han så mot venstre på grunnlag av posisjonen til glassplinten som blir funnet i øyet hans.

Men selv om han hadde sett rett fremover, ville han vært sjanseløs.

Med en hastightet på 300 meter per sekund ville han aldri rukket å se fugleflokken før jagerflyet ble innhyllet i en eksplosjon av fjær. Det er bare gått 10 minutter siden avgang.

DØDSTOKT: Illustrasjonsbilde av AJ37 Viggen under lavflyging. Løytnant Magnus Dreijer fløy i 1 100 km/t bare 30 meter over havflaten da en sjøfugl knuste cockpitglasset.
DØDSTOKT: Illustrasjonsbilde av AJ37 Viggen under lavflyging. Løytnant Magnus Dreijer fløy i 1 100 km/t bare 30 meter over havflaten da en sjøfugl knuste cockpitglasset. Foto: Jan Jørgensen (Nordic Airpower)
AVANSERT JAGER: SAAB Viggen var på høyde med verdens beste jagerfly på slutten av 1970-tallet, men hadde en høy ulykkesstatistikk. Her i formasjon med en av 338-skvadronens F-16 utenfor Sola i år 2000.
AVANSERT JAGER: SAAB Viggen var på høyde med verdens beste jagerfly på slutten av 1970-tallet, men hadde en høy ulykkesstatistikk. Her i formasjon med en av 338-skvadronens F-16 utenfor Sola i år 2000.

Kollisjon

Noen fiskere utenfor Väderøene er vitne til havariet. De ser Viggen-flyet der det kommer susende i lav høyde når det kolliderer med fuglene. De observerer det de oppfatter som en røyksky, før flyet slår ned i sjøen og eksploderer i en kaskade av vann.

En av fiskerne har sett at flygeren rakk å skyte seg ut. Forhåpningsfullt setter de kurs mot havaristedet men han flyter livløs i redningsvesten når de finner ham 20 minutter senere. Han mangler både hjelm og surstoffmaske.

Den tekniske undersøkelsen skal senere stadfeste kollisjon med sjøfugl som ulykkesårsak. På denne årstiden er det vanlig at tyngre fuglearter som ærfugl og skarv, foruten måker, samler seg rundt fiskebåtene i Skagerrak.

Det som ble oppfattet som en røyksky rett før havariet var sannsynligvis skyen av fuglefjær fra kollisjonen.

I tillegg til det koagulerte fugleblodet i pannen til piloten, finner man også en splint av akrylglass i pilotens venstre øye under obduksjonen. Det er av samme type som brukes i frontruten, ikke hjelmvisiret.

Sannsynligvis har flygeren aldri oppfattet at han kolliderte med fugl.

I den høye hastigheten har vindtrykket skapt en lammende tornado blandet med glassplinter. Bråket og plutselig blindhet, foruten smerten i øyet har gitt inntrykk av at flyet var i ferd med å gå i oppløsning. Magnus Dreijer reagerte instinktivt da han øyeblikkelig dro i utløserhåndtaket til katapultsetet.

I det setet går klar av cockpiten, utløses bremseskjermen. I den høye hastigheten ryker den av i festet umiddelbart. Samtidig har det manuelle utløserhåndtaket til hovedskjermen blitt dratt ut av lommen i seletøyet. Enten av piloten eller vindpresset. Resultatet er at skjermen blir dratt ut mens han fortsatt sitter i stolen. Kollisjonen mellom stol og liner river to tredeler av fallskjermlinene rett av.

Uten bremseeffekt fra skjermen treffer Dreijer vannflaten i høy hastighet og omkommer umiddelbart.

Hjelmen med surstoffmasken som kunne bekreftet om visiret var nedfelt eller ikke, blir revet av under sammenstøtet og blir aldri funnet ved havaristedet. Det skal gå nesten 40 år før den kommer til rette.

FUNNSTEDET: Enok Enoksen tilbake på funnstedet på Udvår der hjelmen til Viggen-piloten ble skylt i land for 40 år siden etter å ha drevet 200 km over Skagerrak. Hjelmen han holder er en tilsvarende type av den som ble funnet. – Det var et sjokk å finne ut at hjelmen stammet fra et havari, forteller brannmannen fra Søgne.
FUNNSTEDET: Enok Enoksen tilbake på funnstedet på Udvår der hjelmen til Viggen-piloten ble skylt i land for 40 år siden etter å ha drevet 200 km over Skagerrak. Hjelmen han holder er en tilsvarende type av den som ble funnet. – Det var et sjokk å finne ut at hjelmen stammet fra et havari, forteller brannmannen fra Søgne. Foto: Håkon Bonafede / Vi Menn (Egmont Publishing)

Funnet

Sommeren 2016 rydder brannmannen Enok Enoksen (51) loftet til foreldrenes hjem i Søgne ved Kristiansand når han kommer over et gammelt klenodium. En hvit flygerhjelm med skadet visir men ellers relativt hel og fin.

Den bringer frem minner fra en spesiell båttur med faren Kåre våren 1977.

– Jeg følte meg som verdens heldigste guttunge hver påske i oppveksten når far hadde gjort ferdig båtpussen. Da tok vi båten ut til de ytterste holmene for å dra på skattejakt i fjæra. Vinterstormene hadde skylt i land mye spennende vrakgods, og far var alltid helt elektrisk av forventning før første tur, forteller Enok mens vi setter kursen mot Udvår, en av de ytterste holmene mellom Kristiansand og Mandal.

Det var her, på en rullesteinsstrand på yttersida, det spesielle funnet ble gjort for nesten 40 år siden.

– Jeg husker at vi måtte utsette årets første tur fordi den påsken ble for værhard. Vi var sannsynligvis kommet et stykke ut i april da vi endelig kunne dra ut til "Vragbukta" på Udvår.

Først trodde Enok at han hadde fått øye på en hvit fotball, og var forbauset over at den hadde havnet så langt ut til havs. At det skulle vise seg å være en hjelm, og attpåtil en flygerhjelm føltes som rene julekvelden.

Men hvor stammet den fra? Den var helt uten groe, og ingenting tydet på at den hadde ligget lenge i sjøen.

– Det hadde ikke vært noen kjente flyulykker i Norge på den tiden. At den skulle stamme fra et havari falt oss ikke inn. Det mest nærliggende var at hjelmen hadde tilhørt dekksbesetningen på en oljerigg og hadde falt i sjøen, forteller Enok.

Den oppfinnsomme gutten fant ut at han kunne koble hjelmhøyttaleren til kassettspilleren sin, og hadde den på støtt mens han var ute og syklet. Men med årene ble den mindre brukt og havnet etter hvert innerst i kottet før den gikk i glemmeboken.

Da Enoksen oppdaget hjelmen på nytt i fjor, bestemte han seg for å gjøre et forsøk på å klarlegge hvor hjelmen stammet fra. På "Information Alfa", et Facebook-forum for flyentusiaster med nesten 8000 medlemmer, la han ut bilder av hjelmen tatt med mobilkamera med spørsmål om hva det kunne være.

RASK RESPONS: Ut fra bildene som Enoksen la ut på Facebook-forumet Information Alfa ble hjelmen raskt identifisert.
RASK RESPONS: Ut fra bildene som Enoksen la ut på Facebook-forumet Information Alfa ble hjelmen raskt identifisert.
BUMERKE: Den gule G-en er kjennetegnet til skvadronen.
BUMERKE: Den gule G-en er kjennetegnet til skvadronen. Foto: Enok Enoksen / Privat (Egmont Publishing)
NAVNELAPP: En liten tapebit med bokstavene til flygeren gjorde det enkelt å identifisere hjelmen.
NAVNELAPP: En liten tapebit med bokstavene til flygeren gjorde det enkelt å identifisere hjelmen. Foto: Enok Enoksen / Privat (Egmont Publishing)

Etter en snau halvtime fikk han svar. Teksten på en av merkelappene var svensk, og hjelmen viste seg å være den første versjonen som ble brukt med jagerflyet SAAB AJ37 Viggen.

En tapebit med inskripsjonen "F7/DRE" fikk kommentarfeltet til å koke blant de svenske medlemmene. DRE var initialene til løytnant Magnus Dreijer og F7 var skvadronen som fortsatt har tilhold på Såtenäs i Sør-Sverige.

Det skulle vise seg at hjelmen hadde drevet tvers over Skagerrak mot den norske kysten i løpet av påsken 1977. Uværet var sannsynligvis årsaken til at den hadde drevet såpass langt på kort tid. Avstanden mellom havari- og funnsted er 200 kilometer i luftlinje.

Nå, etter 40 år, har funnet av hjelmen endelig bekreftet hendelsesforløpet ved havariet.

En av moderatorene på Information Alfa, Rolf Bakken, formidlet kontakt med skvadronen i Sverige. Når den tidligere teknikeren fra Luftforsvaret får sendt over hjelmen til teknisk gransking, viser bruddflaten at det knuste visiret er brukket av opp og bakover av vindpresset, noe som bekrefter at det var felt opp da fuglen traff.

Hadde det vært nedfelt ville piloten kanskje kunne klart å kontrollere flyet til han fikk gjennomført en sikker utskyting i lavere hastighet.

Merkene i den bakre delen av hjelmen viser dessuten hvordan den har slått inn hodestøtten til setet. På ett av dem ser man tydelig spor etter den samme grønnfargen som læret til hodestøtten på Viggen-flyet har.

Nylig mottok Enok Enoksen et takkebrev fra sjefen for Skaraborgs Flygflotilj, oberst Lars Helmrich. Han er glad for at hjelmen er kommet til rette, samtidig som familien til den omkomne har fått beskjed om funnet.

Helmrich ønsker ikke å la seg intervjue, men Vi Menn har fått kjennskap til at hjelmen vil bli forvart nedlåst til det er gått 50 år siden ulykken. Deretter vil den bli stilt ut i flygflotiljens samling.

Dyktig pilot

To av pilotkollegaene som kjente ham personlig, Alf Ingesson-Thoor og Torbjørn Halling, beskriver Magnus Dreijer som en dyktig, 23 år gammel pilot med en fremgangsrik karriere foran seg. Han var en god kamerat med positive lederegenskaper, og ble nummer tre av 35 i kullet på offisersutdanningen året før han omkom.

Viggen var blant verdens mest avanserte jagerfly da det ble introdusert på 1970-tallet. Det hadde robuste egenskaper som gjorde det i stand til å operere fra improviserte flystriper på de svenske landeveiene, samtidig som toppfarten lå på drøyt to ganger lydens.

Fra man slapp bremsene, kunne flyet ta av og klatre til 10.000 meters høyde på kun 100 sekunder. På den tiden har et vanlig passasjerfly knapt rukket å trekke inn hjulene.

– Det var helt vanlig at vi fløy med visiret oppfelt i skumringen. Det var først den påfølgende hjelmmodellen som fikk klart visir i tillegg til solvisiret, forteller Alf Ingesson-Thoor. Den svenske jagerflyveteranen med 12.000 flytimer, derav 2000 på Viggen, jobber fortsatt som oppvisningspilot.

I tillegg er han aktuell med en bok om alle de svenske militærhavariene under Den kalde krigen.

Sett med dagens øyne er tallene stygge.

I alt dreier det seg om nærmere 1000 havarirapporter. I løpet av de 26 årene den første svenskproduserte jetjageren SAAB J-29 Tunnan tjenestegjorde, havarerte 200 av 600 fly. Halvparten av pilotene omkom.

SISTE HILSEN: Det var tradisjon at de svenske avdelingene lagde julekort til hverandre. Bildet ble tatt kort tid før ulykken. Magnus Dreijer er nærmest til venstre for nissen. Torbjørn Halling er rett bak til høyre. Han var den eneste av fire i kullet som overlevde. Også to av de andre Viggen-pilotene på bildet omkom i flyulykker.
SISTE HILSEN: Det var tradisjon at de svenske avdelingene lagde julekort til hverandre. Bildet ble tatt kort tid før ulykken. Magnus Dreijer er nærmest til venstre for nissen. Torbjørn Halling er rett bak til høyre. Han var den eneste av fire i kullet som overlevde. Også to av de andre Viggen-pilotene på bildet omkom i flyulykker. Foto: Via via Torbjörn Halling (Egmont Publishing)

Tallene var også stygge til langt opp på 1990-tallet. Magnus Dreijers havari var ett av 49 med SAAB Viggen hvor i alt 17 piloter omkom. Bare i 1977 havarerte tre Viggen. Året etter fire. En ulykkesfrekvens som gjentok seg i flere år.

– Å trene på kraftige unnvikende manøvre i mørket på lav høyde var en helt vanlig del av pilotutdannelsen. I dag er det vanskelig å fatte at vi fløy med så høy risiko, forteller Ingesson-Thoor.

Han legger til at den svenske ulykkesstatistikken etter hvert ble kraftig forbedret. I fjor var det gått 20 år siden siste dødsfall med jagerfly.

Den tidligere kollegaen Torbjörn Halling var på samme kullet som Magnus Dreijer. De var fire stykker som var de første som fikk gå direkte fra flyskolen til Viggen.

Av de fire var det bare Halling som overlevde.

Foruten Dreijer fløy en seg i hjel under nattflyging ved Såtenäs. Den tredje gikk i havet utenfor Söderhamn.

– Magnus var en dyktig pilot og en god kamerat. Han hadde bare uflaks, forteller Torbjörn Halling til Vi Menn.

BLI ABONNENT:Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn. Klikk her for å abonnere eller les hele ukebladet direkte på vimennpluss.no.

blogg.no

Side3 Bildeshout

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på forsiden av Side3.no gjennom bildeshout.
Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.