Horten Ho 229

Horten Ho 229: Hitlers bombefly var Londons verste mareritt

USAs legendariske bombefly B-2 fløy første gang i 1989. Nazi-Tysklands mistenkelig like fly var på vingene allerede i 1944.

Publisert

Ansiktet til Hermann Göring fortalte brødrene Horten at riksmarskalken og øverstkommanderende for det tyske luftforsvaret ikke spøkte.

Den andre verdenskrig gikk mot slutten, og Det tredje riket trengte et nytt fly som var raskt, lett og farlig. Målsetningen var formulert i prosjektet «3 ganger 1000».

- Hastigheten skal være 1000 kilometer i timen, og det skal kunne frakte bomber på 1000 kg over en distanse på 1000 kilometer, var kravet fra Göring.

BRØDRE: Pilotene, flydesignerne og brødrene Walter og Reimar Horten.
BRØDRE: Pilotene, flydesignerne og brødrene Walter og Reimar Horten. Foto: (Wikimedia Commons.)
UNGE GÖRING: Den unge piloten Herman Göring fotografert i sin Fokker D.VII under 1. verdenskrig.
UNGE GÖRING: Den unge piloten Herman Göring fotografert i sin Fokker D.VII under 1. verdenskrig.

Flygende vinge

I 1944 var det ingen fly som var i nærheten av å kunne møte disse kriteriene. Bare fly med jetmotorer kunne nå den farten, men de var samtidig ekstremt tørste på drivstoff.

Pilotene og flydesignerne Walter og Reimar Horten var de eneste som kom opp med et konsept som var i nærheten av «3 ganger 1000»-målet. En flygende vinge de hadde jobbet med siden begynnelsen av 30-tallet.

Göring likte det han så, og det tyske Riksluftfartsministeriet godkjente videreutviklingen av Horten H.IV.

Minesteriet ønsket samtidig at flyet ble utstyrt med to 30 mm kanoner. Tyske myndigheter håpet at den potensielle farten også kunne sørge for at flyet kunne fungere som jagerfly.

Hortenbrødene satt i gang. Detaljer som landingsutstyr, motor og bremsefallskjerm ble lånt fra andre modeller, mens selskapet Dräger utviklet en egen trykkdrakt som kunne takle et press på 12,6 g.

Mens Hitlers admiraler ble stadig mer nervøse for krigens utfall, tok den første prototypen til vingene 1. mars 1944. Det var lite annet enn et glidefly, men testene var lovende og innen desember 1944 var superflyet utstyrt med motor.

Styrtet i døden

Göring hadde ikke tid til å vente. Oppmuntret av hva han så, ga han ordre om å bygge 40 fly basert på prototypen. Kontrakten gikk imidlertid til fabrikken Gothaer Waggonfabrik.

Hortenbrødrene var ute av spillet.

Mellom 2. og 17. februar 1945 gjennomgikk flyet flere tester. Alle var lovende. Det ryktes at prototypen H.IX V2 til og med utklasset en Messerschmitt Me 262 i en simulert flykamp.

Allierte spioner var bekymret for Tysklands fremskritt i sitt «3 ganger 1000»-prosjekt, men katastrofen skulle snart ramme superflyet.

18. februar 1945 tar testpiloten Erwin Ziller av med et brøl fra flybasen utenfor Oranienburg. 45 minutter senere tar den ene motoren fyr og stopper i en høyde på rundt 800 meter. Fra bakken kunne mannskapet se hvordan Miller en rekke ganger stupte med flyet i et forsøk på å få startet motoren igjen - uten hell.

Flyet var utstyrt med radio og katapultsete, men Miller brukte ingen av delene. Teorien er at piloten mistet bevisstheten på grunn av røyken fra motorbrannen, og styrtet i bakken etter det fjerde forsøket på å starte motoren opp igjen.

Han døde kort tid etter fra skadene.

Flyet var totalvrak.

Fra vidundervåpen til binders

Ulykken stanset ikke Görings entusiasme for bombe- og jagerflyet.

Prosjektet ble snarere trappet opp og flyttet til tyskernes program for "vidundervåpen". En tredje og større versjon av Ho 229 - som flyet nå het - ble bestilt. Samtidig startet utviklingen av en rekke varianter av flyet.

Men tyskerne var for sent ute.

USA SANKET TEKNOLOGI: En av fangstene fra USAs militæroperasjon Paperclip var tyskernes topphemmelige superfly Ho 229. Her ankommer flyet USA.
USA SANKET TEKNOLOGI: En av fangstene fra USAs militæroperasjon Paperclip var tyskernes topphemmelige superfly Ho 229. Her ankommer flyet USA. Foto: (Wikimedia Commons)

Krigen var over og USA var i full gang med operasjon Paperclip (binders), en av flere operasjoner der USAs militære og etterretningstjenester i sluttfasen av og etter andre verdenskrig samlet inn tyske våpen, forskere og andre de kunne bruke i kampen mot Sovjetunionen i den kalde krigen.

Mens tyskerne flyktet, fikk amerikanske tropper tak i både det første glideflyet og en tilnærmet sluttmontert versjon av den tredje prototypen av Ho 229.

Flyet ble sendt til USA, men på veien stoppet det en stund på det britiske flyvåpenets forskningssenter i Farnborough. Her forsøkte britene og tilpasse sine egne motorer til flyet, uten hell.

Kun den ene modellen av Ho 229 er bevart for ettertiden.

OVERLEVDE: Snuta på Horten Ho 229. Flyet blir i disse dager restaurert for å bli stilt ut. Dette er den eneste modellen som er bevart for ettertiden.
OVERLEVDE: Snuta på Horten Ho 229. Flyet blir i disse dager restaurert for å bli stilt ut. Dette er den eneste modellen som er bevart for ettertiden. Foto: Michael Katzmann (Wikimedia Commons)
BYGDE MODELL: Northrop-Grumman bygde en tro kopi av Ho 229 for å sjekke flyets radarprofil. Kopien henger i dag på luftfartsmuseet i San Diego.
BYGDE MODELL: Northrop-Grumman bygde en tro kopi av Ho 229 for å sjekke flyets radarprofil. Kopien henger i dag på luftfartsmuseet i San Diego. Foto: Toeknee25 (Wikimedia Commons)

Horten Ho 229

Type: Enseters jagerbomber.

Motor: To Junkers Jumo 004C aksial-strømmings turbojetmotorer på 2200lb skyvekraft hver.

Våpen: 4 30mm MK 103 maskinkanoner og to bomber på 500 kg.

Prestasjoner: Maks fart ca 950 km/t ved havnivå, ca. 1030 km/t i 7000 meters høyde, maks marsjfart ca. 895 km/t, klatring 4300 fot i minuttet, maks flyvehøgde 17000 meter, normal rekkevidde ca. 1900 km, maksimal rekkevidde (med en motor avslått) ca. 4000 km.

Vekt og dimensjoner: Maks vekt: 18700 lb, vingespenn ca. 18m , lengde ca. 8,2 m ,høyde ca. 3,1 m, vingeoverflate 540.348 kvadratfot.

Verdens første stealthfly?

Det er foreslått at tyskerne skal ha æren for utvikle verdens første stealth-fly. I 2008 brukte flyprodusenten Northrop-Grumman den gjenværende modellen som utgangspunkt for å gjenskape flyet for å sjekke radarprofilen.

Gitt datidens radarteknologi og flyets høye hastighet, viste testene at britene ville hatt to og et halvt minutt på seg til å reagere når de først oppdaget flyene - som den gang ikke ville vært nok tid til å sette i gang mottiltak.

Dersom Göring og Tyskland hadde lykkes med å utvikle sitt høyteknologiske superfly, ville Ho 229 utvilsomt vært et levende mareritt for London.

Les mer om Horten Ho 229 på Wikipedia:

https://en.wikipedia.org/wiki/Horten_H.IV

https://en.wikipedia.org/wiki/Horten_Ho_229

https://en.wikipedia.org/wiki/Horten_brothers

https://en.wikipedia.org/wiki/Emergency_Fighter_Program

blogg.no

Side3 Bildeshout

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på forsiden av Side3.no gjennom bildeshout.
Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.