<b>HERJET:</b> Ruiner av palasset etter angrepet.
HERJET: Ruiner av palasset etter angrepet. Foto: Richard Dorsey Mohun/Wikipedia

KORTVARIG KONFLIKT

Historiens korteste krig

Den varte ikke engang en time, men fikk alvorlige konsekvenser for den tapende part.

Publisert Oppdatert

Verdenshistorien er dessverre full av langvarige kriger og væpnede konflikter. Ofte er de langvarige, pågår over flere år. For eksempel varte den lengste krigen i historien hele 335 år.

Men det finnes også eksempler på det motsatte.

I den helt andre enden av skalaen finner vi nemlig den anglo-zanzibarske krigen. Den varte i 38 minutter. For den tapende parten Zanzibar ble ringvirkningene av tidenes korteste krig likevel langvarige, og svært alvorlige.

Mistenkelig dødsfall

<b>SULTANEN:</b> Hamad bin Thuwaini døde plutselig. Det ble opptakten til konflikten.
SULTANEN: Hamad bin Thuwaini døde plutselig. Det ble opptakten til konflikten. Foto: Wikimedia

Krigen brøt ut den 27. august 1896. To dager før døde den britiskvennlige sultanen Hamad bin Thuwaini plutselig. Man vet ikke hva som var dødsårsaken, men mange mistenkte at sultanens søskenbarn, Khalid bin Barghash, hadde forgiftet han.

Khalid bin Barghash hadde i hvert fall motivet på plass, for det var nettopp han som overtok tronen. Det faktum at han bare timer etter sultanens død hadde installert seg i palasset, og erklært seg selv som sultanens etterfølger, taler vel heller ikke til hans fordel.

Dette falt ikke i god jord hos britene, som heller ville at britiskvennlige Hamud bin Muhammad skulle overta tronen. Og på denne tiden var Storbritannia vant med å få viljen sin.

<b>ROLIGERE TIDER:</b> Foto fra havnen i Zanzibar sent på 1800-tallet.
ROLIGERE TIDER: Foto fra havnen i Zanzibar sent på 1800-tallet. Foto: Apic/Getty Images

Ultimatum fra britene

Den britiske regjeringen forholdt seg til Helgoland-Zanzibar-traktaten fra 1890, en avtale mellom Storbritannia og Tyskland om territoralrettigheter i Afrika. I følge traktaten skulle Storbritannia godkjenne tronfølgeren i Zanzibar. Da Khalid bin Barghash ble utpekt som ny sultan fremfor Hamud bin Muhammad, sendte britene et ultimatum: Khalid bin Barghash måtte trekke seg, og komme seg ut av sultanpalasset. Ellers ville det få konsekvenser.

LES OGSÅ: Test - Sommerens beste øl

Dette var ikke bin Bargash villig til å gå med på. Han var lite lysten på å gi opp tronen etter bare et par dager. Britene ga han imidlertid ikke lang tid på å vurdere saken.

<b>FIKK RINGVIRKNINGER:</b> Overleveringsseremoni på Helgoland i 1890.
FIKK RINGVIRKNINGER: Overleveringsseremoni på Helgoland i 1890. Foto: Bundesarchiv/Wikimedia

Overmakten angriper

Allerede klokken ni om morgenen 27. august gikk fristen ut. Khalid bin Barghash hadde barrikadert seg i palasset sammen med palassgarden, og nektet fortsatt å si fra seg tronen.

Dermed gikk britene til angrep med styrken de hadde samlet. Og den var ikke så rent liten: Tre kryssere, to kanonbåter, 150 marinesoldater og sjøfolk, og rundt 900 innfødte.

Sultanens «marine» var atskillig mer nøktern, selv om den kongelig yachten HHS Glasgow hadde en viss slagkraft med sine kanoner og en gattling gun.

Khalid bin Barghash hadde på sin side snaue 3000 zanzibarere som forsvarte palasset, inkludert palassgarden og noen hundre tjenere og slaver. Foran palasset, mot den britiske styrken, hadde man plassert kanoner og maskingeværer. Det skulle vise seg å være lite effektivt.

<b>KONGELIG YACHT:</b> Sultanens skip HHS Glasgow var inspirert av britenes HMS Glasgow, som besøkte Zanzibar i 1873.
KONGELIG YACHT: Sultanens skip HHS Glasgow var inspirert av britenes HMS Glasgow, som besøkte Zanzibar i 1873.

Kort prosess

To minutter etter at fristen løp ut, satte britene i gang et bombardement som effektivt satte artilleriet ut av spill. Palasset ble herjet av salven, og sto i brann.

Ute på sjøen gjorde Royal Navy kort prosess med det zanzibarske sultanskipet og to andre, mindre båter. HHS Glasgow gikk til bunns, bare mastene stakk opp over vannet.

LES OGSÅ: Dette er Norges giftigste planter

Med unntak av det ble avfyrt noen skudd mot britenes tropper da de marsjerte mot palasset, møtte de liten motstand. Klokka 09.40 ble palassflagget skutt ned. Ilden opphørte, og krigen var over etter 38 minutter. Noen kilder regner riktignok 45 minutter som krigens lengde - det er uansett ikke lange krigen.

Omtrent 500 av sultanens soldater (mange av de var sannsynligvis sivile som ble kalt inn i anledning konflikten) ble drept eller såret i løpet av de minuttene konflikten varte.

<b>GRANATREGN:</b> Slik ble bombardementet illustrert i en britisk avis i 1986.
GRANATREGN: Slik ble bombardementet illustrert i en britisk avis i 1986.

Dramatiske konsekvenser

Den selvutnevnte, og kanskje man kan si selvforskyldte, sultan Khalid søkte tilflukt i det tyske konsulatet, etter å ha flyktet fra det brennende, herjede palasset. Storbritannia krevde å få han utlevert, men utleveringsavtalen mellom Storbritannia og Tyskland forbød utlevering av politiske fanger. Tyskland mente Khalid måtte regnes som en politisk fange, og nektet derfor å utlevere han. Khalid endte til slutt i det som da het Tysk Østafrika.

På britisk side var det bare én skadd, en sjømann som ble såret under sammenstøtet i havnen.

For Zanzibar ble imidlertid ringvirkningene av den 38 minutter lange krigen enda mer dramatiske. Tidenes korteste krig ble i praksis slutten på det lille Zanzibar hadde av selvstendighet, og begynnelsen på en periode der britene styrte - i enda større grad enn før konflikten.

<b>MINNESMERKE:</b> Mastene til sultanens sunkne skip HHS Glasgow var synlige i årevis etter slaget. Dette bildet er tatt i 1902.
MINNESMERKE: Mastene til sultanens sunkne skip HHS Glasgow var synlige i årevis etter slaget. Dette bildet er tatt i 1902. Foto: A.C. Gomez/Wikipedia

Kilder: Store norske leksikon, South African History Online , Wikipedia, History Today, Forces.net

Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her