PÅ VILLE VEIER: En ikke-styrbar, rullende to tonns bombe var et av de beste eksemplene på at det ikke bare var Hitler som var i overkant kreativ når det kom til våpenutvikling under 2. verdenskrig.
PÅ VILLE VEIER: En ikke-styrbar, rullende to tonns bombe var et av de beste eksemplene på at det ikke bare var Hitler som var i overkant kreativ når det kom til våpenutvikling under 2. verdenskrig.

Panjandrum

Det var ikke bare Hitler som hadde absurde ideer under 2. verdenskrig

Britene skapte to tonns bombe som gikk sine egne veier.

Publisert

Andre verdenskrig er kjent for en teknologisk våpenutvikling av enorme dimensjoner. Forskjellen på våpenen som ble brukt i starten og slutten av krigen kunne knapt sammenlignes.

Utrolige planer

Spesielt Adolf Hitler var kjent for sine grandiose ideer. Alt fra den gigantiske jernbanekanonen Schwerer Gustav, som trengte 3000 mann for å opereres (og som kun fyrte av 48 skudd i hele krigen) - til de eventyrlige tankjuggernautene Panzer VIII Maus og Landkreutzer.

Sistnevnte var planlagt å veie opp mot 1500 tonn (65 ganger mer enn en Panzer III), og skulle drives av ikke mindre enn fire U-båtmotorer på til sammen 8800 hetekrefter hver.

Dette er en illustrasjon av lillebroren i Landkreutzer-familien, på bare 1000 tonn. Tanken var å lage et en juggernaut så godt armert at den ikke kunne stoppes på slagmarken.
Dette er en illustrasjon av lillebroren i Landkreutzer-familien, på bare 1000 tonn. Tanken var å lage et en juggernaut så godt armert at den ikke kunne stoppes på slagmarken.

Les også: Idiot-våpen fra 2. verdenskrig

Det var også planer om et et gigantisk speil i verdensrommet som skulle bruke sola som ammunisjon.

Les også: Militærets mest bisarre planer

Planen som skapte problemer for britene

En av Hitlers grandiose planer som derimot ble gjennomført, dog ikke helt i full skala, var den såkalte atlanterhavsmuren fra Nord-Norge til Spania.

Atlanterhavsmuren var lang, og vanskelig å komme gjennom.
Atlanterhavsmuren var lang, og vanskelig å komme gjennom. Foto: Wikimedia/GNU

Nok av muren ble bygget til at den utgjorde en reell hindring for de allierte styrkene, og var en av årsakene til at de alliertes invasjonen av fastlandseuropa ikke skjedde før mot slutten av 1944.

Hvordan skulle man komme gjennom muren?

Britene og amerikanerne rev seg i håret: Hvordan skulle de kunne gjennomføre en skikkelig landgang i Europa når

Britenes Department of Miscellaneous Weapons Development (DMWD) hadde vist seg å ha noen gode ideer tidligere i krigen, blant annet ved utviklingen av antiubåt-våpen. De grublet med å finne ut hvordan man kunne komme gjennom en 3 meter høy og 2 meter tykk betongmur.

Det var i denne forbindelse at en kom frem til ideen som viste at Hitler på ingen måte var alene om å ha tanker om absurde våpen som ikke hadde en sjans i verden for å lykkes under andre verdenskrig.

Løsningen: Panjandrum

Ideen de kom opp med fikk navnet Panjandrum, og var i praksis en tønne fyllt med to tonn TNT, som var påsatt to gigantiske hjul.

Hele sulamitten ble drevet av opp til 90 raketter montert på innsiden av hjulene, og skulle få doningen opp i nesten 100 km/t.

Tanken var at den skulle avfyres fra landsingsfartøy i vannet og sendes rett inn i betongmuren, der en håpet at det skulle oppstå et hull stort nok til at stridsvogner kunne kjøre gjennom.

Notorisk upåitelig

Problemene med et slikt design var både store og mange. For det første hadde man ingen mulighet til å faktisk styre den rullende kjempebomba - og bare ved at én av rakettene feilet eller var svakere enn resten, kunne den totalt endre retning eller velte.

Noe den selvsagt gjorde. Gang på gang under testing.

Under et testforsøk beskrives det hvordan hjulet først ble sendt inn mot stranda, traff kysten, snudd rundt og kom tilbake mot farkosten - mens rakettene løsnet i hopetall og fløy over hodene til de som observerte testen.

Under den siste testen løp både hunder og admiraler for livet, og hendelsesforløpet ble beskrevet slik av BBC:

At first all went well. Panjandrum rolled into the sea and began to head for the shore, the Brass Hats watching through binoculars from the top of a pebble ridge [...] Then a clamp gave: first one, then two more rockets broke free: Panjandrum began to lurch ominously. It hit a line of small craters in the sand and began to turn to starboard, careering towards Klemantaski, who, viewing events through a telescopic lens, misjudged the distance and continued filming. Hearing the approaching roar he looked up from his viewfinder to see Panjandrum, shedding live rockets in all directions, heading straight for him. As he ran for his life, he glimpsed the assembled admirals and generals diving for cover behind the pebble ridge into barbed-wire entanglements. Panjandrum was now heading back to the sea but crashed on to the sand where it disintegrated in violent explosions, rockets tearing across the beach at great speed.

Dermed ble det slutt på testingen.

I ettertid har det kommet påstander om at våpenet egentlig ikke var en gigantisk fiasko, men en del av Operation Fortitude - propagandakrigen for å forvirre tyskerne i forkant av invasjonen i Normandie.

Les også: Nazi-våpnene som kunne forandret verden

Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her