Foto: (Wikimedia Commons)

Cowboy

Den farligste mannen i Ville Vesten

Og han var på lovens side.

Publisert

Hvem som var den farligste mannen i det ville vesten, blir selvfølgelig et definisjonsspørsmål. Legendariske navn som Billy the Kid, Jesse James og Dalton-brødrene dukker gjerne opp i slike sammenhenger.

En som er mindre kjent, men ikke dermed noe mindre nådeløs og voldsom i sin fremferd, var John «Texas» Slaughter. I motsetning til de legendariske bandittene nevnt ovenfor, var han imidlertid på riktig side av loven. Likevel kalles han gjerne den farligste mannen i den ville vesten

Texas John

John Slaughter ble født i Louisiana i 1841, men familien flyttet til Texas mens han fortsatt var et spedbarn. Dermed fikk han etter hvert kallenavnet «Texas John», som ble hengende ved han resten av livet. Uten at han selv satte pris på det, tvert imot fikk flere personer klar beskjed om at navnet var Slaughter – for øvrig et ganske fryktinngytende navn i seg selv.

Under oppveksten på familiens svære ranch lærte han seg kunsten å spore mennesker og dyr, og ble en svært treffsikker skytter. Dette var ferdigheter han skulle få god nytte av senere i sitt innholdsrike og actionfylte liv.

John Slaughter ikke en fryktinngytende person i utgangspunktet. Han var en liten mann, kun 1,57 meter høy, og han stammet. Man skulle tro at dette ville gjøre han til en hakkekylling i de dager, men Slaughter hadde andre kvaliteter som veide opp; et gjennomtrengende blikk, en .44-kaliber seksløper, og en dobbeltløpet, avsaget hagle.

Og han var ikke redd for å bruke noen av dem.

John Slaughters første virkelige omgang med store doser kuler og krutt var i den amerikanske borgerkrigen, hvor han kjempet for Konføderasjonen. Her satte han seg i respekt som en handlekraftig og fryktløs soldat, og selv om han altså var på den tapende siden, kom han fra det med helsen i behold.

Etter krigen gikk han inn i Texas Rangers, hvor han satte seg i respekt som en standhaftig og fryktløs lovens mann.

LOVMANN: Etter borgerkrigen ble Slaughter en Texas Ranger. Her en tegning av en gruppe «Rangers» fra cirka 1845.
LOVMANN: Etter borgerkrigen ble Slaughter en Texas Ranger. Her en tegning av en gruppe «Rangers» fra cirka 1845. Foto: (Wikimedia Commons)

Pokerfjes

Med borgerkrigen og Texas Rangers på CV-en hadde Texas John allerede vært innom to institusjoner i «den ville vesten». Etter noen år som Ranger startet han og broren et firma for kvegtransport, som flyttet kveg til Mexico, California, Kansas og New Mexico. Dermed kan vi også krysse av «cowboy» på listen.

På en av kvegturene til California fikk han sansen for en annen ikonisk western-aktivitet, nemlig gambling. Texas John ble fullstendig hektet på poker, og tilbrakte etter hvert mer tid ved pokerbordet enn på hesteryggen. Selv om han blir beskrevet som spillegal, beholdt han den iskalde roen han var kjent for fra sine dager som soldat og Texas Ranger, og selv om hans forkjærlighet for bløffing ofte førte til at han tapte store potter, spilte han seg ikke ut i ruin.

Slaughter elsket som sagt å bløffe, men juks hadde han ingenting til overs for. Dersom han fikk ferten av urent spill, dro han gjerne pistolen, rasket med seg pengene på bordet, og forlot selskapet.

Det var nettopp dette som skjedde i San Antonia, Texas i 1876. Slaughter merket at motspilleren, en kvegtyv ved navn Barney Gallagher, spilte med merkede kort. I det Gallagher skulle til å sope inn kveldens største pott, dro Slaughter pistolen. Med pengene i lommene, og våpenet rett mot Gallagher, rygget han ut bakdøren og forsvant på hesten sin.

Gallagher tok derimot opp jakten, og sør for byen kom han over Slaughters kvegflokk. Slaughter selv var ikke å se, men Gallagher fikk gitt Slaughters formann følgende trussel: «Si til den jævla dvergen at jeg har kommet for å drepe han». Formannen humret for seg selv, og ba Gallagher vente mens han ga beskjeden videre.

Da Slaughter kom Gallagher i møte, ventet sistnevnte med haglen klar. To skudd drønnet over sletten. Gallagher falt av hesten, skutt gjennom hjertet.

Svindel og bedrag

Man skal selvfølgelig ta slike vandrehistorier med en klype salt eller to. Men andre fortellinger om John Slaughter vitner om at han var en sagnomsust kar, også i sin levetid.

Følgende historie viser tydelig hvilket rykte Slaughter hadde opparbeidet seg: Den håpløse pokerspilleren George Spindles fikk tilbud om å delta i en svindel, der formålet var å loppe Slaughter. Selv om Slaughter hadde rykte på seg for å være nådeløs og knallhard, var det også allment kjent at han gjerne satset store summer.

Spindles og de to medsvindlerne hans lot John Slaughter vinne de første hendene, for å lure han i fella. Da spillet hadde fått passende høy temperatur, sørget de for at Spindles ble tildelt en vinnende hånd.

Alt gikk etter planen, helt til en bris fra det åpne vinduet truet med å blåse bort seddelbunkene på bordet. Slaughter klasket pistolen sin på seddelbunken, muligens bare for å hindre vinden i å stikke av med pengene. Mer skulle det likevel ikke til, for den allerede nervøse Spindles. Han kastet kortene, reiste seg og gikk fra bordet. Slaughter kunne innkassere potten.

Da de to svindlerne senere konfronterte Spindles ved baren, hadde han en enkel og grei forklaring på hvorfor han kastet det han visste var en vinnende hånd: Jeg liker å lese, sa Spindles kort, og kylte innpå et whiskeyshot.

GAMBLER: Mang en svindler forsøkte å loppe til seg penger fra Slaughter, noe de sjeldent klarte med hell. Her et fotografi fra hans eldre dager.
GAMBLER: Mang en svindler forsøkte å loppe til seg penger fra Slaughter, noe de sjeldent klarte med hell. Her et fotografi fra hans eldre dager. Foto: (Wikimedia Commons)

Det var likevel ikke alltid Slaughters rykte og fremtoning gjorde at han dro av gårde med potten. Ved en senere anledning skal han ha spilt poker tre dager i strekk. Det Slaughter ikke visste, var at det hele var stelt i stand en gjeng svindlere. Som om utmattelsen ikke var nok, sørget de også for at kortene var merket, mens en sexy servitrise passet på at Slaughter alltid hadde en drink i hånden. Drinkene var i tillegg piffet opp for å gi maksimal effekt.

Det hele endte, naturlig nok, med at John Slaughter tapte en pen slump penger.

Sheriff

I 1886 begynte en ny epoke i John Slaughters liv. Han ble valgt til sheriff i Chochise County, Arizona, et område hvor kvegtyver og landeveisrøvere herjet.

Slaughter gikk til oppgaven med stor iver, og ble etter hvert kjent for å opptre som «dommer, jury og bøddel» på én gang. Dersom Slaughter kommanderte lovløse elementer til å stikke fra området, adlød de. Alternativet var gjerne å få en kule eller tre gjennom kroppen. Andre kunne få beskjed om å «legge seg ned, eller bli skutt ned», mens de verste bandittene gjerne ikke hørte et ord før det smalt fra Slaughters dobbeltløpede hagle.

Et eksempel er Jack Taylor-gjengen, som hadde såpass mange – og stygge – lovbrudd på samvittigheten, at de ble jaktet på både av meksikanske Federales og de statlige politimyndighetene i Arizona. Flere av medlemmene satt bak lås og slå etter et mislykket togran i Sonora, Mexico, men ingen hadde lykkes i å få has på resten gjengen. Ikke før John Slaughter tok jobben.

Øreflippen skutt av

Slaughter og hans menn jaget gjengmedlemmene rundt i distriktet, før det hele endte med en voldsom skuddveksling i byen Contention. Slaughter skjøt og drepte Guadalope Robles, broren til en av gjengmedlemmene, som hadde holdt mennene skjult i forretningen sin. Resten tok dekning bak en stor kampestein, hvor de åpnet ild mot Slaughter og hans menn. Nieves Deron skjøt den høyre øreflippen av Slaughter, men sistnevnte beholdt roen som vanlig: Med et velrettet skudd gikk Deron i bakken.

Dette var nådestøtet for Jack Taylor-gjengen, men langt ifra den eneste bragden John Slaughter utførte som sheriff. Det sies at ingen annen sheriff, verken før eller etter, ryddet opp i området slik som Slaughter gjorde. Slik fikk han kallenavnet «Den farligste mannen i vesten».

At han gjerne red ut alene på jakt etter lovløse elementer, og sjelden kom tilbake før de kriminelle kunne strykes fra listen over ettersøkte, bidro bare til legenden. Dette gjorde også at Slaughter nøt stor respekt hos atskillig mer kjente håndhevere av loven, slik som Wyatt Earp, Wild Bill Hickok og Pat Garrett, og også blant kjente navn på motsatt side av loven. Blant annet skal Billy the Kid ha hatt stor respekt for «Texas John».

Døde med skoene av

Mange andre revolvermenn, uansett side av loven, skal ha sett det som en ære å dø med støvlene på. Men ikke John Slaughter, som tidlig i livet ga uttrykk for at dette ikke var aktuelt. Og selvfølgelig fikk han viljen sin.

Etter årene som sheriff var han en stund politiker i hjemstaten, før han trakk seg tilbake til et stille liv som bonde. John Slaughter levde et behagelig liv med familien i mer enn tjue år, før han til slutt sovnet inn i sengen sin.

Hundrevis av sørgende samlet seg for å ta farvel med mannen, som gjennom et langt liv var innom mye av det vi forbinder med «det ville vesten» i dag: Revolvermann, soldat, cowboy, gambler, sheriff…

(Kilder: Slaughterranch.com, Wikipedia, desertusa.com)

Likte du denne artikkelen? Les også:

blogg.no

Side3 Bildeshout

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på forsiden av Side3.no gjennom bildeshout.
Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.