PENSJONERT: 30 år etter at det fløy for første gang ble det bestemt at Avro Vulcan skulle i krigen.
PENSJONERT: 30 år etter at det fløy for første gang ble det bestemt at Avro Vulcan skulle i krigen. Foto: Wikipedia

avro vulcan

Dommedagsflyet

Ved si­den av le­gen­da­ris­ke Spit­fire, var Avro Vulcan et av de mest iko­nis­ke bri­tis­ke fly­ene noen­sin­ne - bygget for å slip­pe atom­bom­ber over sov­je­tis­ke byer tid­lig un­der den kal­de kri­gen.

Publisert Oppdatert

GOODWOOD 2014: Den gamle racerbanen helt sør i England er full av forventningfulle mennesker i forbindelse med Goodwood Festival of Speed, den årlige fartsfesten for dem som elsker motor, gjerne ispedd en solid dose nostalgi. Her samles mange ekstremt kostbare og sjeldne biler. Man kan få nærkontakt med de råeste superbilene, klassiske racerbiler og sjeldne veteranbiler.

BLI ABONNENT: Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn. Klikk her for å abonnere eller les alt ukebladet har utgitt på vimennpluss.no.

Denne lørdagen er som en hvilken som helst lørdag på Goodwood: Tusenvis av petrolheads og nysgjerrige kretser rundt den gamle racerbanen.

Men plutselig er det som om interessen for bilene forsvinner. Lyden fra de kostbare superbilene har fått konkurranse av en mer gjennomtrengende og truende lyd. Publikummets fokus har flyttet seg fra banen og opp mot himmelen: Goodwood har fått besøk av Avro Vulcan XH558 - britenes deltavinge bombefly .

LES OGSÅ: Denne båten er klargjort for 850 hestekrefter

DELTAVINGE: Det supersoniske bombeflyet Avro Vulcan gikk på vingene så tidlig som i 1952.
DELTAVINGE: Det supersoniske bombeflyet Avro Vulcan gikk på vingene så tidlig som i 1952. Foto: Wikipedia

Falklandskrigen

Vi rykker tilbake til 31. april 1982. Be­set­nin­gen på Vulcan XM607 had­de fløy­et 6 000 ki­lo­me­ter over øde hav da mannskapet tidlig om morgenen inn­så at tok­tet deres var i ferd med å bli et selv­mords­opp­drag.

Cock­pi­ten til far­tøy­sjef Martin Wi­thers og co-pi­lot Dick Rus­sel var ukom­for­ta­bel, trang og uten al­bu­rom mel­lom de to ka­ta­pult­se­te­ne. Bak dem – en halv eta­sje ned, satt de fire ra­dar-, na­vi­ga­sjons- og sy­stem­ope­ra­tør­of­fi­se­re­ne ved kon­sol­le­ne sine. Rommet var nes­ten vin­dus­løst og luk­tet svet­te, lær, aldrende gummi og hydraulikkveske.

Men ak­ku­rat nå var mang­len­de kom­fort det mins­te pro­ble­met.

Tok­tet, Ope­ra­tion Black Buck, var den før­s­te krigs­hand­lin­gen fra bri­tisk side et­ter at Ar­gen­ti­na ok­ku­per­te Falk­lands­øye­ne 2. ap­ril. Før den bri­tis­ke eks­pe­di­sjons­styr­ken skul­le kun­ne gjen­erob­re øy­grup­pen, var det av av­gjø­ren­de be­tyd­ning å set­te fly­stri­pen i ho­ved­sta­den Port Stanley – den enes­te på øy­grup­pen – ut av spill for å få luft­her­re­døm­me.

LES OGSÅ: De viktigste bobilnyhetene i 2019

Det skul­le bli det mest vå­ga­le rai­det Royal Air Force had­de gjen­nom­ført si­den 2. ver­dens­krig.

<b>DELTAVINGE:</b> Det ble pensjonert i mars 1984 - for 35 år siden, men Avro Vulcan gjorde en sjelden gjesteopptreden i 2014.
DELTAVINGE: Det ble pensjonert i mars 1984 - for 35 år siden, men Avro Vulcan gjorde en sjelden gjesteopptreden i 2014. Foto: Wikipedia

Rekkeviddeangst

Opp­ga­ven med å tref­fe den 35 me­ter sma­le fly­stri­pen med gam­mel­dag­s bom­be­sik­te fra 3000 me­ters høy­de, var kre­ven­de nok. I til­legg had­de ar­gen­ti­ner­ne fløy­et inn 30mm luft­vern­ka­no­ner og Ro­land bak­ke til luft-mis­si­ler uten at den bri­tis­ke et­ter­ret­nin­gen viss­te om det.

LES OGSÅ: Midt i galskapen i Mogadishu i "Black Hawk Down-tiden står den norske soldaten Lars. Les hans historie.

Men den stør­ste ut­ford­rin­gen var å kla­re fly­tu­ren fra vul­kan­øya As­cen­sion midt ute i Sør-At­lan­te­ren, til Falk­land og til­ba­ke, en rund­tur på over det dob­bel­te av Vulcan-bom­be­rens mak­si­ma­le rek­ke­vid­de. Det in­ne­bar en kom­pleks ope­ra­sjon med 11 tank­fly i luf­ten sam­ti­dig som måtte tanke hverandre og det ene bom­be­fly­et for å bringe det frem til må­let.

<b>AVSKREKKING:</b> To Russia without love. Avro Vulcan ble bygget for å kunne slippe atombomber over Sovjet.
AVSKREKKING: To Russia without love. Avro Vulcan ble bygget for å kunne slippe atombomber over Sovjet. Foto: Wikipedia

Wi­thers had­de kjent svet­ten renne ned langs ryg­gen mens han man­øv­rer­te for har­de li­vet for å hol­de seg på­kob­let driv­stoff­slan­gen til Victor-tank­fly­et mens de krys­set en tordenfont i Sør-At­lan­te­ren. Nå be­fant de seg bare 450 ki­lo­me­ter nord for Falk­land og skul­le fylle opp tan­ke­ne fra det sis­te tank­fly­et før de gjen­nom­før­te sel­ve an­gre­pet og møt­te det nes­te tank­fly­et på vei nord­over igjen.

LES OGSÅ: Verdens største containerskip kan frakte over 20.000 containere

Wi­thers man­øv­rer­te seg inn i po­si­sjon bak tank­fly­et før de grøn­ne ly­se­ne som in­di­ker­te fyl­ling lys­te opp. Så, uven­tet brått, skif­tet de til rødt. Vulcan-bom­be­ren had­de bare fått fylt opp en tre­del av full ka­pa­si­tet før tank­fly­et brått drei­de unna og sving­te nord­over.

– Vi fikk ikke nok til å gjen­nom­fø­re tok­tet, pro­tes­ter­te sy­stem­ope­ra­tø­ren bak i fly­et.

– Be­kla­ger, det er alt vi har å gi, svar­te mannskapet på tank­fly­et. De had­de selv så knappe driv­stoff­re­ser­ver at de gamb­let med rek­ke­vid­den for å nå til­ba­ke til As­cen­sion.

Nå satt Wi­thers ale­ne med av­gjø­rel­sen om å snu el­ler å presse på. Om de gikk tom­me for driv­stoff had­de de få el­ler in­gen sjan­ser til å bli fun­net i live ute på ha­vet.

<b>TRANG:</b> Cockpiten i Avro Vulcan var ikke et komfortabelt sted å oppholde seg i 16 timer.
TRANG: Cockpiten i Avro Vulcan var ikke et komfortabelt sted å oppholde seg i 16 timer. Foto: Wikipedia

Mod­ne for skrap­hau­gen

Egent­lig var pen­sjo­ne­rin­gen av Storbritanias sis­te tun­ge fi­re­mo­tors bom­be­fly bare noen må­ne­der unna. Da ny­he­ten om Falklands­invasjonen kom i be­gyn­nel­sen av ap­ril, var det man­ge på bom­be­skva­dro­ne­ne som sat­te pud­din­gen i hal­sen.

Fly­ene, som had­de vært Royal Air Force sin stolt­het til­ba­ke på 1950-tal­let skul­le ikke hug­ges opp, de skul­le i kri­gen i stedet. På to ukers var­sel.

Avro Vulcan var opp­rin­ne­lig kon­stru­ert for å slip­pe atom­bom­ber over sov­je­tis­ke byer tid­lig un­der den kal­de kri­gen. Del­ta-fa­son­gen som fikk fly­et til å se ut som en fly­gen­de vin­ge gjor­de det svært man­øv­rer­bart, stør­rel­sen tatt i be­trakt­ning. Med 30 me­ters vin­ge­spenn opp­før­te det seg som et for­vokst ja­ger­fly, spe­si­elt un­der lavflygingsangrep.

Til gjen­gjeld had­de fly­ene noen sære trekk. Ett av dem var at bare pi­lo­te­ne had­de ka­ta­pult­se­ter. Be­set­nin­gen bak i fly­et had­de små sjan­ser til å kom­me seg ut i live, noe som ble de­mon­strert da det før­s­te pro­duk­sjons­fly­et traff bak­ken 600 me­ter for tid­lig un­der inn­fly­ging til Heath­row i 1956. Fly­et spratt til værs igjen med øde­lagt un­der­stell, noe som ga pi­lo­te­ne sjan­sen til å sky­te seg ut. Res­ten av mann­ska­pet ble drept da fly­et traff bak­ken for and­re gang og eks­plo­der­te.

Det enes­te fly­et i hele RAF som kun­ne fly til Falk­lands­øye­ne på egen hånd fra egen base var bom­be­fly­et Hand­ley Page Victor, som var blitt kon­ver­tert til tank­fly. Bare Vulcan-bom­be­ren ak­tu­ell.

Ut­ford­rin­gen lå i at Vulcan-be­set­nin­ge­ne ikke had­de trent på kon­ven­sjo­nell bom­bing på 10 år. Tanking i luften var det nesten ingen som hadde prøvd.

Selv om fly­ene var vak­re å se på, had­de de til fel­les med tro­fé­ko­ner at de var krevende å ved­li­ke­hol­de. Av de ti fly­ene som ble re­kvi­rert, var det bare tre som tek­nisk var i stand til opp­ga­ven.

Mens be­set­nin­ge­ne tren­te dag og natt, ble skrap­hand­le­re og muse­er gjen­nom­søkt for å finne re­ser­ve­de­ler. En av de vi­ta­le kom­po­nen­te­ne ble fun­net på hvi­le­rom­met til bak­ke­mann­ska­pe­ne hvor det ble brukt som as­ke­be­ger.

<b>ATOM-BOMBEFLY:</b> En besetningen foran Vulcan-flyet en gang 
på 1960-tallet. De første var hvitmalte for å motstå varmen fra atombombene om bord.
ATOM-BOMBEFLY: En besetningen foran Vulcan-flyet en gang på 1960-tallet. De første var hvitmalte for å motstå varmen fra atombombene om bord. Foto: Wikipedia

Lek­ka­sje

De to bom­be­fly­ene som tok av fra As­cen­sion 30. ap­ril var så tungt las­tet med 21 bom­ber og ful­le driv­stoff­tan­ker at jet­mo­to­re­ne måt­te pi­nes over nor­mal mak­si­mal ef­fekt for å få dem til værs i den varme luf­ten.

Det sis­te fly­et i ar­ma­da­en på i alt 13 fly til­hør­te Wi­thers. XM607 var ut­pekt som re­ser­ve­fly og skul­le snu et par ti­mer et­ter av­gang og lande der­som alt gikk et­ter pla­nen. Det gjor­de det ikke.

På vei opp hør­te pi­lo­te­ne i le­der­fly­et en hve­sen­de lyd som ble mer in­tens jo høy­ere fly­et kom. En lek­ka­sje i gum­mi­pak­nin­gen rundt et av cock­pit­vin­du­ene gjor­de det umu­lig å trykklette ka­bi­nen. Det nyt­tet ikke å tet­te sprek­ken med plast­fo­li­en fra mat­pak­ke­ne og stap­pe en jak­ke mot vin­du­et. Da tem­pe­ra­tu­ren sank, måt­te fly­et gjø­re ven­de­reis.

LES OGSÅ: Romreiser kan ha skrekkelige følger

Wi­thers, som had­de sett for seg et kort tokt og egentlig ikke hadde noe ønske om å slippe bomber på folk, satt plut­se­lig med hele an­sva­ret for å gjennomføre bom­be­tok­tet.

BOMBEFLY: Flyet kunne frakte med seg 21 500-kilos bomber i det digre bomberommet.
BOMBEFLY: Flyet kunne frakte med seg 21 500-kilos bomber i det digre bomberommet. Foto: Wikipedia

"Kill zone"

Da det sis­te tank­fly­et for­svant for å red­de seg selv, re­ager­te Withers med ir­ri­ta­sjon.

– Vi har lite driv­stoff, men jeg kom­mer ikke til å snu når vi har kommet så langt, ad­var­te han mann­ska­pet. In­gen pro­tes­ter­te.

Hittil had­de fly­gin­gen fore­gått på stor høy­de. Nå i grå­lys­nin­gen pres­set han fly­et ned til 90 me­ters høy­de over hav­fla­ten for å unn­gå å bli sett av den ar­gen­tins­ke ra­da­ren.

Hit­til had­de na­vi­ga­sjo­nen fore­gått med seks­tant, klok­ke og lom­me­kal­ku­la­tor. Å finne den lil­le øy­grup­pen et­ter seks tim­ers fly­ging over hav uten re­fe­ran­se­punk­ter, var van­ske­lig for na­vi­ga­tø­ren. Han måt­te be Withers om å øke høy­den til 160 me­ter for å kunne se Falklandsøye­ne på ra­da­ren. 30 ki­lo­me­ter fra må­let in­di­ker­te varslingssysteme at den ar­gen­tins­ke ra­da­ren had­de pluk­ket dem opp. Først nå be­gyn­te de å føle seg sår­ba­re.

Pla­nen gikk ut på at bom­be­fly­et skul­le sni­ke seg inn lavt før det trakk opp for fulle motorer til 3 000 me­ters høy­de – uten­for luft­vern­ar­til­le­ri­ets «kill zone». På grunn av feilmarginen til det manuelle bombesiktet planla man å komme 30 grader på skrått inn for å tref­fe den sma­le rul­le­ba­nen fra den­ne høy­den. Da hadde man størst sjanse til å tref­fe med et par bom­ber, teoretisk sett.

Den før­s­te ra­dar­kon­tak­ten vis­te at de var på rett kurs. Klok­ken var 04.30 lo­kal tid da Vulcan-fly­et trakk rett opp for­an de ar­gen­tins­ke mål­ra­da­re­ne. På bak­ken an­tok man at fly­et var et av de­res, siden de ikke ventet noe britisk luftangrep, og banebelysningen forble tent.

GJENOPPSTO: En av de siste turene med oppvisningsteamet Red Arrows før den restaurerte utgaven av det legendariske bombeflyet fløy for 
siste gang i 2015.
GJENOPPSTO: En av de siste turene med oppvisningsteamet Red Arrows før den restaurerte utgaven av det legendariske bombeflyet fløy for siste gang i 2015. Foto: Cpl Steve Buckley RAF

500-kilos bombe

Has­tig­he­ten var 610 km/t mens fly­et lå på stø kurs. Tre ki­lo­me­ter før rul­le­ba­nen slapp det den før­s­te 500-ki­los bom­ben som ble fulgt av de 20 nes­te med et halvt se­kunds mel­lom­rom. Fra den­ne høy­den bruk­te de 20 se­kun­ders fritt fall før de før­s­te eks­plo­sjo­ne­ne kom.

Wi­thers had­de al­le­re­de lagt fly­et i en krapp unn­vi­ken­de man­øver da de så lys­glim­tet fra den før­s­te bom­ben der den bo­ret seg dypt ned i mid­ten av rul­le­ba­nen og eks­plo­der­te. Så lys­te him­me­len opp i et rag­na­rok av bom­be­eks­plo­sjo­ner og spor­lys­pro­sjek­ti­ler fra bak­ken.

LES OGSÅ: Test av Huawei Watch GT

De viss­te det ikke da, men det var kun 16 av bombene som faktisk eksploderte. Og kun den aller første traff rul­le­ba­nen.

Selv om de ar­gen­tins­ke styr­ke­ne klar­te å ut­bed­re ska­den pro­vi­so­risk, for­hind­ret den at argentinske ja­ger­fly­ kun­ne bru­ke fly­plas­sen. Den mo­rals­ke ef­fek­ten var kan­skje størst, og ga et ty­de­lig sig­nal om at bri­te­ne ville gjen­erob­re øy­grup­pen, koste hva det koste vil.

Wi­thers og be­set­nin­gen klar­te å nå tank­fly­et uten­for kys­ten av Bra­sil med en snau times driv­stoff­mar­gin. For inn­sat­sen i det som hit­til var his­to­ri­ens leng­ste bom­be­tokt ble han de­ko­rert med Distinguished Fly­ing Cross.

LEGENDE: XH558 - den siste flygende Avro Vulcan.
LEGENDE: XH558 - den siste flygende Avro Vulcan. Foto: Wikipedia

Le­gen­de

Ved si­den av le­gen­da­ris­ke Spit­fire, var Avro Vulcan et av de mest iko­nis­ke bri­tis­ke fly­ene noen­sin­ne. Da ett av dem tatt ut av møll­po­sen i 2007 og re­stau­rert til­ba­ke til fly­dyk­tig­het for 25 mil­li­o­ner kro­ner ved hjelp av pri­va­te do­na­sjo­ner og et na­sjo­nalt lot­te­ri, ble det umid­del­bart stjer­nen på alle fly­sho­we­ne det del­tok på. Med klump i hal­sen kun­ne hund­re­tu­se­ner av bri­ter høre ulet fra jet­inn­ta­ke­ne når hver av de fire mo­to­re­ne gul­pet i seg 100 kilo luft i se­kun­det mens det enor­me deltavingede fly­et med den helt spe­si­el­le fa­son­gen gjor­de hals­brek­ken­de manø­vre som el­lers bare ja­ger­fly kun­ne ut­fø­re - som på Goodwood i 2014.

«Spi­rit of Great Britain» holdt seg fly­gen­de hver som­mer­se­song til sis­te tur i ok­to­ber 2015. Sjefpilot på opp­vis­nings­fly­et var, nett­opp, pen­sjo­nis­ten Martin Wi­thers (72).

– Det føltes rart å gå inn i et kaldblodig første angrep den gangen. Nå synes jeg hele krigen var en skam og en usivilisert måte å løse problemer på, sier han i dag.

Avro Vulcan XH558s flygning over Goodwood i 2014, var blant de siste gangene de legendariske flyet var på vingene.

BLI ABONNENT: Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn. Klikk her for å abonnere eller les alt ukebladet har utgitt på vimennpluss.no.