Foto: Fox Photos (Getty Images)

Motorsport

Her mistet 84 mennesker livet

Det dødeligste løpet i historien førte til en opprusting av sikkerheten i motorsporten. Men fortsatt går det galt - i helgen skjedde det igjen.

Publisert

Pierre Leveghs krasj under Le Mans i 1955 er fortsatt den verste hendelsen i motorsportens historie.

Den ufattelige ulykken førte til at sporten innførte en rekke sikkerhetsforanstaltninger, og siden har man kontinuerlig jobbet for å bedre sikkerheten. Dessverre skjer det fortsatt ulykker.

Nytt offer

Denne uken mistet motorsporten enda en utøver, da IndyCar-føreren Justin Boyd Wilson døde av skadene han pådro seg i helgen.

Det var under et løp på Pocono Raceway i Pennsylvania, USA at tragedien inntraff. En konkurrent av Wilson krasjet foran han, og en del av bilen løsnet og traff Wilson i hodet. Briten havnet i koma, og døde påfølgende dag.

Britiske Justin Wilson hadde en lang og variert karriere innen motorsport. Han konkurrerte blant annet innenfor IndyCar, Champ Car, Formel 1 og Formel 3000. Justin Wilson ble 37 år gammel.

Wilsons død viser at man aldri kan gardere seg mot tragiske ulykker i motorsporten, til tross for at man stadig jobber med å forbedre sikkerheten.

Legendarisk

I motorsportens barndom var det ikke på langt nær samme fokus på sikkerhet som i dag. Det endret seg etter den ufattelige ulykken under Le Mans-løpet i 1955.

Le Mans er et legendarisk løp som er spekket med dramatiske scener gjennom historien. Løpet er blitt arrangert siden 1923, og var et motsvar til datidens Grand Prix-konkurranser. Tanken bak mesterskapet var at bilprodusentene ikke bare skulle lage den raskeste bilen, men en bil som både var rask, utholdende og trygg.

24-timersløpet på Le Mans arrangeres på Circuit de la Sarthe i nærheten av Le Mans i Frankrike. Løpet blir ofte omtalt som bare Le Mans.
24-timersløpet på Le Mans arrangeres på Circuit de la Sarthe i nærheten av Le Mans i Frankrike. Løpet blir ofte omtalt som bare Le Mans. Foto: (Wikimedia Commons)

Nyvinninger

Løpet har tvunget gjennom en rekke nyvinninger i bilindustrien. Høy hastighet på lange strekninger over et døgn, førte til at det var mye å spare på en aerodynamisk bil. Innovatører som Bugatti var blant de første som utforsket effekten av former som minsket luftmotstanden.

Bugatti begynte tidlig å forske på karosserier som minsket luftmotstanden. Her ser vi en Bugatti Type 59 Grand Prix fra 1933.
Bugatti begynte tidlig å forske på karosserier som minsket luftmotstanden. Her ser vi en Bugatti Type 59 Grand Prix fra 1933. Foto: Boston Museum of Fine Arts (Wikimedia Commons)

Å bruke så liten tid i pit-en som mulig er spesielt viktig i et løp som varer i 24 timer, og bilprodusentene har dermed utviklet stadig bedre motorer og ikke minst bremsesystemer til sine Le Mans-biler. ABS-bremser ble for eksempel standard på de fleste biler på 80-tallet, mens karbonforsterkede bremsesystem ble introdusert på 90-tallet som en mer pålitelig brems med bedre effekt.

Flere nyvinninger i Le Mans er kommet over til personbilteknologien. I år skal Audi og Toyota for eksempel utkjempe en hybridkrig.

Bilene blir stadig bedre, men også stadig raskere, og Le Mans har vært åsted for en rekke ulykker - mange med dødelig utfall.

Motorsporthistoriens verste ulykke

Da Pierre Leveghs Mercedes eksploderer, blir bildelene dødelige prosjektiler. Vitner som overlevde ulykken forteller om personer som fikk armer, ben og hodet kuttet av.
Da Pierre Leveghs Mercedes eksploderer, blir bildelene dødelige prosjektiler. Vitner som overlevde ulykken forteller om personer som fikk armer, ben og hodet kuttet av. Foto: Keystone/Hulton Archive (Getty Images)

Pierre Leveghs krasj i 1955 står fremdeles som motorsporthistoriens verste ulykke. Levegh og konkurrenten Mike Hawthorn kjørte tett på hverandre, da Hawthorn bremset ned for et pit stop. En annen fører, Lance Macklin, styrer unna for å unngå Hawthorn, som fører til at Levegh krasjer inn i ham bakfra.

Pierre Leveghs Mercedes-Benz 300 SLR slynges i luften og treffer sandsperringen langs banen, men uten at det redder verken Levegh eller de mange tilskuerne ved krasjstedet. Levegh blir drept da han kastes ut av bilen som eksploderer.

83 tilskuere blir drept av flygende bildeler og brannen som følger.

Ulykken fører til at løp over hele verden blir avlyst, og store sikkerhetstiltak iverksettes. I Sveits forbys baneløp helt, et forbud som varte helt til 2007.

MER: Se også BBCs dokumentar «The Deadliest Crash».

Sikkerheten både på bane og i bil er blitt dramatisk forbedret siden 1955, og ingen fører har blitt drept siden Sebastien Enjolras krasjet under et testløp i 1997.

Totalt har 21 fører mistet livet i forbindelse med Le Mans.

Svenske Jo Bonnier er den eneste skandinavieren som har dødd under 24-timersløpet. Ulykken skjedde 11. juni 1972. Han var borti en tregere Ferrari med sin Lola T280, og ble slunget inn i trærne ved banen og eksploderte kraftig. Bildeler ble funnet over hele skogen. Bonnier hadde ble drept momentant.

Alvorlige konsekvenser

Også krasj som ikke er dødelige kan få alvorlige konsekvenser. Dette krasjet i 1999 førte til at Mercedes avsluttet sin satsing på racing:

Til tross for bedre biler og mer og mer fokus på sikkerhet, skjer det ulykker under 24-timesløpet hver år. Audis krasjer i 2011 blir omtalt som «spektakulære».

Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her