<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>GJESTFRIHET:</b></strong></span> Pioder og Volkar kommer skranglende forbi og byr på hjemmelaget vin og en dram.
GJESTFRIHET: Pioder og Volkar kommer skranglende forbi og byr på hjemmelaget vin og en dram. Foto: Ole Johan Moe

Reise: Gagaus - klemt mellom øst og vest

Her koster øl fem kroner og gjestfriheten er stor - bli med til Gagaus

I et glemt hjørne av Europa ligger enklaver av det som en gang var grensen mellom den russiske tsarens imperium og det Osmanske riket. Duftene og smakene er ­o­rientalske, men tradisjonene har et utpreget russisk-ortodoks preg. Det er som om stedet ikke passer inn på kartet.

Publisert Oppdatert

GAGAUS, MOLDOVA: Stemningen er god. Det klirrer i glass og dufter av vannpipe. Når kvelden kommer, blir det folksomt i restaurantene rundt byparken. Ved første øyekast kunne dette vært Russland. Istanbul. Balkan. Rett der borte ligger en malerisk ortodoks kirke.

Servitøren smiler. Hun er vakker i sine åletrange klær. Hun serverer auberginer, soltørkede tomater, fetaost og grillspyd. Jeg kjenner meg opprømt og lett desorientert.

Ubestemmelig hjørne av verden

Dette er et ubestemmelig hjørne av verden. Innbyggerne er av tyrkisk herkomst og havnet her under det Osmanske rikets fremvekst i Øst-Europa. Men de er også ortodokse kristne. Den russiske tsarens rike bremset påvirkningene fra osmanene.

LES OGSÅ: Nå er det bevist: Middagslur er sunt

Rundt meg sitter resultatet. Et reisemål som har alt en kan drømme om. Deilig tyrkisk mat og genuin gjestfrihet, frigjorte kvinner som slett ikke behandler deg avvisende (her pakkes ingen inn i hijab). Og, ikke minst, man kan nyte sine glass uten at moralpolitiet kommer.

<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>VAKKER:</b></strong></span> Den ortodokse kirken i Ceadir-Lunga er virkelig noe for øyet. 
VAKKER: Den ortodokse kirken i Ceadir-Lunga er virkelig noe for øyet.  Foto: Ole Johan Moe

Livet på landsbygda

Tømmermennene er til gjengjeld svært brutale. Det banker like tungt i hodet som det banker på døren da min sjåfør Dima dukker opp neste morgen.

– Veldig velkommen til Gagaus, sier han og smiler fra øre til øre.
– Jeg er glad for å treffe deg. Hva vil du se?

<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>MILLIONVERDIER:</b></strong></span> Politikerne truer Konstantin med å hakke opp de kostbare hestene hans til kjøtt. De nekter ham å selge hestene til markedspris.
MILLIONVERDIER: Politikerne truer Konstantin med å hakke opp de kostbare hestene hans til kjøtt. De nekter ham å selge hestene til markedspris. Foto: Ole Johan Moe

App som oversetter

Dima kommuniserer gjennom en app som oversetter fortløpende mellom engelsk og russisk. Ikke alltid helt korrekt, men det funker overraskende bra.

LES OGSÅ: Verdens mest avanserte konstruksjonsskip er helnorske Edda Freya

Jeg skal få oppleve det virkelige Gagaus, livet på landsbygda. Dima skrur på bilradioen, den spyr ut dundrende, tradisjonell gagausisk musikk. Det lyder som om rytmen har galoppert hele veien fra Balkan.

<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>LIDENSKAP:</b></strong></span> Konstantins lidenskap er hester. Når han ikke er ute og steller dem, er han inne og maler dem.
LIDENSKAP: Konstantins lidenskap er hester. Når han ikke er ute og steller dem, er han inne og maler dem. Foto: Ole Johan Moe

Minner fra bak jernteppet

Første stopp, en av de mange privatiserte gårdene i landet. En mann dukker opp i porten. Han er kledd i noe som må være Gagaus’ svar på en dress fra Fel­les­kjø­pet. – Sjefen her, sier Dima og stopper.

Fakta om Gagaus, Moldova

Norske borgere trenger ikke visum til Moldova (som Gagaus). Det gis opphold i inntil 90 dager i løpet av en seksmåneders periode. I Gagaus kan du reise med "mrshrutka", som er lokale busser som går mellom byene og landsbygdene. Taxi er rimelig, men avtal pris på forhånd. Haiker du, så forvent å betale en pris tilsvarende en bussbillett. Det er lite kriminalitet i Gagaus og befolkningen er stort sett hjelpsomme. Det kan være vanskelig å kommunisere, siden det er få som snakker engels.

Utenfor sitter en gruppe arbeidere og spiser lunsj. I dag eies de tidligere kollektivbrukene av private. Maskinene fra Sovjet-tiden står ennå igjen og minner en på at det ikke er så lenge siden at dette befant seg bak jernteppet.

– Nei, du får ikke tillatelse til å besøke, sier mannen i Felleskjøpet-
dressen.

<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>SPEKTAKULÆRT:</b></strong></span> Idyllen på landsbygda i Gagaus er over­veldende. Og forfalne spor fra fortiden som denne vindmøllen, gjør det bare enda mer spektakulært.
SPEKTAKULÆRT: Idyllen på landsbygda i Gagaus er over­veldende. Og forfalne spor fra fortiden som denne vindmøllen, gjør det bare enda mer spektakulært. Foto: Ole Johan Moe

Fattig land

Vi er i det fattigste hjørnet av det fattigste landet i Europa. Den største ressursen her er jord. Solsikke, hvete, korn, druer. Nærheten til Svartehavet gjør jorden (her og i Ukraina) usedvanlig fruktbar.

At dette er et av Europas matkamre, er blant årsakene til at EU og Russlands kniver om området. Menneskene er selvforsynt både med mat og vin. For hver kilometer står det en brønn. Det må være et av Gagaus’ særtrekk. Alle brønnene som ligger langs veien er dekorert med vakre, russisk-ortodokse symboler, som om brønnene var kilden til selve livet.

<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>BRØNN:</b></strong></span> En brønn pyntet med ortodokse religiøse symboler som dette ikonet er vanlig langs landeveien i Gagaus.
BRØNN: En brønn pyntet med ortodokse religiøse symboler som dette ikonet er vanlig langs landeveien i Gagaus. Foto: Ole Johan Moe

Hestehandelen

Neste stopp er gården til Konstantin. Han regnes som et symbol på gagausisk identitet og motstand mot den korrupte eliten i Chisinau. En arbeider kommer ut fra stallen. – Konstantin er her snart. Bare fem minutter unna. En drøy halvtime senere kommer en hvit liten sovjetprodusert bil rullende inn på tunet.

LES OGSÅ: (+) 21 supre fiskeplasser mellom Oslo og Trondheim - via Østerdalen

Konstantin er en robust kar i 50-årene. – Velkommen til gården!, sier han. Håndtrykket fast, smilet vennlig. Han er en kjent karakter her i Gagaus. – Kom inn og se på samlingene mine! Plakatene og maleriene avslører hans interesser i livet.

– I min ungdom drev jeg med bryting og var soldat i den sovjetiske hæren. Men så våknet min lidenskap for hester. Jeg elsker hester!

<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>IKKE VELKOMMEN:</b></strong></span> Her fikk jeg ikke slippe inn. Arbeiderne tar en pause fra arbeidet. Bak dem ligger deler av gamle jordbruks-maskiner.
IKKE VELKOMMEN: Her fikk jeg ikke slippe inn. Arbeiderne tar en pause fra arbeidet. Bak dem ligger deler av gamle jordbruks-maskiner. Foto: Ole Johan Moe

Hester i verdensklasse

Konstantin forklarer gjennom Dima som oversetter fra appen sin. Da Sovjetunionen kollapset fikk Konstantin mulighet til å drive gården som fortsatt er i offentlig eie. På engene utenfor og på veggene inne vrimler det av hester. Han tar vare på dem, og han maler dem, men han eier dem ikke. Konstantin ringer sin sønn. Han synes det er vanskelig å forklare situasjonen, han trenger hjelp. Og sønnen forklarer villig.

Selv om Konstantins hester har det blåeste blod og er helt i verdensklasse, får han ikke selge dem. Politikerne i Chisinau skylder på tollavgiftene. Hvert år truer de med å nedlegge gården på grunn av dårlig inntjening.

<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>VENNLIGHET:</b></strong></span> Pioder og Volkar er utmerkede representanter for det vennlige og gjestfrie Gagaus. Det var brede smil, en pust i bakken og frem med flaskene så snart de så meg.
VENNLIGHET: Pioder og Volkar er utmerkede representanter for det vennlige og gjestfrie Gagaus. Det var brede smil, en pust i bakken og frem med flaskene så snart de så meg. Foto: Ole Johan Moe

Truer med å selge hestene

– Det er helt absurd, sier sønnen. – Dersom vi hadde solgt én hest kunne vi betalt samtlige utgifter og lønningene til alle som jobber her i et helt år. Politikerne presser oss, de vil tvinge til seg gården. De tilbyr å selge hestene til kjøttprisen. Hvilket ran! Hestene har adelige gener og er verdt flere titalls millioner kroner.

Slik reiser du til Gagaus

Reiser til Gagaus går oftest via hovedstaden i Moldova, Chisinau. Flyreiser fra Oslo til Chisinau koster fra 1500 kroner tur/retur. Det er om lag 100 kilometer fra Chisinau til Komrat, hovedstaden i Gagaus. Det går mange minibusser (kalles «marshrutkas») daglig fra busstasjonen i Chisinau, beregn 2,5 til 3 timer.

En gruppe franske turister dukker opp på gårdsplassen.
– Bonsoir, sier de. Konstantin unnskylder seg, han må ta seg av de nyankomne. Han foreslår at vi rusler litt rundt på egen hånd. Ikke meg imot. Gjennom vinduene hadde jeg fått øye på et gammelt sovjetisk kjøretøy. Men nei.

– Hold dere på forsiden, formaner Konstantin.

Gården skal liksom være et utstillingsvindu for den idylliske sovjettiden. Hestene er velstelte, gården står i all sin kollektive prakt. Så lenge du ikke stikker bak huset.

<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>SKÅL:</b></strong></span> Sonja serverer fatøl til 10 000 moldovske lei (omtrent 5 kroner). Man sier ikke nei.
SKÅL: Sonja serverer fatøl til 10 000 moldovske lei (omtrent 5 kroner). Man sier ikke nei. Foto: Ole Johan Moe

Fem kroner for en øl

Et skilt som idealiserer bondelivet står i veikanten. Sovjetunionen kunne sin propaganda: Folket i fokus under treenigheten Lenin, Marx og Engels. De falne symbolene harmoniserer med gjenoppstandelsen av det russiskortodokse. Menneskene her har ingen kulturell tilknytning til Moldova som de er underlagt. Det handler om identitet. Selv om bruken av gagausiske klær er forbeholdt spesielle anledninger, har livet på landsbygda endret seg lite. Sovjetnostalgien lever.

LES OGSÅ: Tailstrike er pilotens store skrekk

Dima stopper ved en lokal ølkro. – Hvor mange øl skal du ha? Sonja smiler og skjenker opp en halvliter til den unorske prisen 10 000 moldovske lei, omtrent fem norske kroner. Det er billig å være kar. Den dalende solen speiler seg i de gamle jernbaneskinnene. Bare å nyte idyllen.

<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>MOBILDATA:</b></strong></span> Dima vet hvordan man tar vare på sine gjester. Her chatter han med lokale jenter for å finne en date <br/>til meg.
MOBILDATA: Dima vet hvordan man tar vare på sine gjester. Her chatter han med lokale jenter for å finne en date
til meg.

Det ekte Gagaus

Nedover veien kommer en hest og kjerre skramlende. Mennene vinker og stopper. – Velkommen! Hva gjør du her, spør Pioder og Volkar vennlig.

– Jeg leter etter det ekte Gagaus. Vet dere hvor jeg finner det?

Pioder trekker opp en flaske.
– Det er akkurat her, sier han og skjenker i et glass.

Den hjemmelagde vinen er frisk og litt syrlig, men det smaker, vel ... ekte. Ingen tilsetningsstoffer, laget på den tradisjonelle måten, slik de har gjort i århundrer.

<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>FORHEKSET:</b></strong></span> Artikkel-forfatteren ble forhekset. Her skåler han lykkelig med hele det idylliske Gagaus.
FORHEKSET: Artikkel-forfatteren ble forhekset. Her skåler han lykkelig med hele det idylliske Gagaus. Foto: Ole Johan Moe

Piker, vodka og sang

Dima vinker fra bilen. – Jeg har fikset en date for deg! Han holder frem mobilen og viser bildet av en ung jente i bikini. Dette stedet blir bare bedre og bedre. Vel er aldersforskjellen i største laget, men politisk korrekthet er ennå ikke kommet til denne delen av Europa.

Ikke lenge etter hopper Valentina inn i bilen. Hun synes det er hyggelig å hilse på meg. Valentina er 19 år og studerer medisin, men drømmer om å bli modell. Hun vil gjerne vise meg rundt på landsbygda.

<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>MØTE LANGS VEIEN:</b></strong></span> Ivan har slett ikke noe imot min medbrakte vodka. Og så er man venner.
MØTE LANGS VEIEN: Ivan har slett ikke noe imot min medbrakte vodka. Og så er man venner. Foto: Ole Johan Moe

Alkohol er døråpneren

Utenfor et gammelt trehus sitter en eldre mann. Han vinker på oss. Jeg tar frem vodkaflaska og byr Ivan på en shot. En for hvert ben. Alkohol er nøkkelen, åpner enhver dør og overvinner alle kulturforskjeller. Et universelt språk.

Og der står plutselig Olga, hans kone. – Men kom nå inn, sier hun overstrømmende. – Jeg hadde 70-års dag i går. Vi har igjen masse mat. Dere må smake på den hjemmelagde vinen, osten, tomatene og ikke minst grillspydene.

Det er dekket til festmåltid, og alt er lokalt produsert på gården. I dette glemte hjørnet av Europa er reiseopplevelsene autentiske og tradisjonene sterke. Jeg har ikke opplevd maken til gjestfrihet.

Den russiske bjørnen

Gagaus er kanskje bare noen små flekker på kartet. Ørsmå enklaver som en lett kommer rundt på noen timer. Men de er ikke ubetydelige i dagens politiske virkelighet.

Ukraina ligger i øst, Moldova i nord og Romania i vest. Alle disse landene har orientert seg mot EU og Vesten. Men, utenfor i Svartehavet, ligger Krim-halvøya som hadde blikket rettet en annen vei, og som ba russerne om hjelp da Ukraina startet sin nyorientering mot Vesten.

Trakteres av både Erdogan og Putin

<b>GAGAUS: </b>Gagaus er en autonom enhet i Moldova.
GAGAUS: Gagaus er en autonom enhet i Moldova. Foto: Google Maps

I Gagaus skinner fortsatt Lenin-statuene i byene, og folket har beholdt russisk som andre språk. Både Erdogan og Putin sender bistand for å beholde sin dominerende innflytelse. Det gagausiske ønsket om selvstendighet står nok sterkere enn noen gang, men spørsmålet er om ikke drømmen risikerer å bli slukt av giganten i øst?

Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her