<b>HYTTEBYGGING TRUER RYPE: </b>Jegerne skyter færre ryper. Nå snakker forskere om at hytt- og veibygging i fjellet kan ha noe av skylden for de svake rypesesongene.
HYTTEBYGGING TRUER RYPE: Jegerne skyter færre ryper. Nå snakker forskere om at hytt- og veibygging i fjellet kan ha noe av skylden for de svake rypesesongene. Foto: Tom Furuseth

Rypejakt 2019

Mystisk rypesvikt -
dette kan være forklaringen

Jegerne skyter stadig færre ryper, men nå snakker forskerne om at også hytteutbygging og veibygging i fjellet trolig har en del av skylda for de svake rypesesongene.

Publisert Oppdatert

–Mye godt rypefjell går bort til hytteutbygging, veier og annen menneskelig aktivitet i fjellet, sier seniorforsker Erlend B. Nilsen i Norsk institutt for naturforskning.

Villmarksliv med podkast

Lytt på Spotify:

Lytt på acast:

Bladet Villmarksliv har lansert egen podkast. I løpet av ti episoder vil du i høst får lære mer om jakt, fiske og friluftsliv.

–Det er ikke gjort mye forskning på dette, men det er opplagt at økt menneskelig aktivitet i rypas rike har konsekvenser. Både konkret i forhold til arealene som dermed ødelegges som rypehabitat, men også indirekte gjennom at hytteområder ofte medfører bedre tilgang til matrester og dermed overlevelse for rovvilt som har rype på menyen. Erlend B. Nilsen har studert årets rypetellinger, og konkluderer med at høsten jevnt over ikke vil by på store mengder rype.

LES OGSÅ: Hvorfor får jeg ikke fisk?

<b>HYTTEBYGGING:</b> Økt aktivitet i fjellet, som hytte- og veibygging kan ha skylden for de senere års svake rypesesonger.
HYTTEBYGGING: Økt aktivitet i fjellet, som hytte- og veibygging kan ha skylden for de senere års svake rypesesonger. Foto: Erlend Nilsen

Rypejakta beste i Midt-Norge

–Best ser det ut i Midt-Norge, hvor det ser ut som om rypeproduksjonen har vært brukbar. De brukbare områdene strekker seg helt opp til sør i Nordland, sier Nilsen. Finnmark får en rypehøst på det jevne, mens rypehøsten i Troms stort sett blir svak. Det gjør de også lenger sør i Norge, hvor tallene er vesentlig dårligere enn fjoråret.

Klimaendringer?

–Det er ikke lett å peke på en årsak. Sammenhengene som ligger bak endringer i rypebestandene, er mange. Helt konkret hadde vi i sommer også snøfall i fjellet mange steder den første uka i juli, og det er en sårbar tid for rypekyllingene, selv om det er robuste fugler, sier Nilsen. Han trekker også fram effekter av klimaendringer.

–En slik effekt kan eksempelvis være at snøen legger seg senere enn vanlig i fjellet. Rypa på sin side, skifter til hvit vinterdrakt som vanlig, og dermed vil den hvite rypa måtte leve ekstra utsatt til for rovdyr og rovfugl, inntil snøen legger seg og gir rypa naturlig kamuflasjebakgrunn i terrenget, sier Nilsen.

LES OGSÅ: Rypejakt med dårlige sko holdt på å koste Einar livet

Rypejakta er en opplevelse

<b>OPPLEVELSE:</b> Jakt må sees på som en opplevelse sammen med gode jaktkamerater mer enn som matauk, sier Dag Kjelsaas.
OPPLEVELSE: Jakt må sees på som en opplevelse sammen med gode jaktkamerater mer enn som matauk, sier Dag Kjelsaas. Foto: Knut Brevik

Forfatter av en rekke jaktbøker og tidligere redaktør i bladet Villmarksliv, Dag Kjelsaas, sier at rypejakta må sees på som en opplevelse sammen med gode jaktkamerater og hunder, og at eventuelle felte ryper er å betrakte som en ren bonus.

–Vi jakter ikke rype for mataukens skyld, og mitt bestemte inntrykk er at jegerne respekterer og etterlever de små rypekvotene som grunneierne gir årlig, sier Kjelsaas.

Hør mer om rypejakta i Villmarkslivs nye podkast.

Telling av ryper – stor, nasjonal dugnad

Hvert år teller frivillige ryper før jakta. På den måten får grunneierne et redskap å sette kvoter ut fra, og forskerne får gode data å jobbe med. I år ble det telt ryper, eller taksert i 193 områder i hele 81 kommuner. Til sammen så takseringsmannskapet drøyt 29 000 ryper mot 40 000 i fjor.

Lavere dagskvote i Finnmark

I Finnmark har Finnmarkseiendommen taksert sine områder i 13 kommuner, og i årets jaktsesong blir det en dagskvote på tre ryper (fjellrype og lirype) per jeger som jakter på Finnmarkseiendommen.

- Det gir en kvote på én fugl mindre per dag sammenlignet med i fjor. Takseringene viser et middels bra år og tilnærmet som i fjor. Det er noe lavere produksjon, og en god del variasjon mellom områder. Dette gjør at vi sammen med våre rettighetshavere har valgt å gå litt ned på dagskvota, sier leder for utmark i FeFo, Einar J. Asbjørnsen.

Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her