<b><SPAN CLASS=BOLD><STRONG>FORT ELLER SAKTE:</b></strong></span> Hva bruker minst energi. Gå raskt og gjøre unna turen på kortest mulig tid eller å gå sakte og rolig?
FORT ELLER SAKTE: Hva bruker minst energi. Gå raskt og gjøre unna turen på kortest mulig tid eller å gå sakte og rolig? Foto: Randulf Valle

Gå effektivt i fjellet

Hvor raskt kan du gå uten å bruke for mye energi?

En for­mel fra 1971 hjel­per oss i alle fall et styk­ke på vei­en...

Publisert Oppdatert

Bru­ker man mest ener­gi på én ki­lo­me­ter om man går fort el­ler sak­te?

Det er et sta­dig til­ba­ke­ven­den­de spørs­mål. Det kos­ter selv­sagt mind­re ener­gi å gå sak­te enn fort, men sam­ti­dig bru­ker man leng­re tid på dis­tan­sen.

Matematisk formel

Om vi dyk­ker ned i forsk­nin­gens ver­den, fin­ner vi at fle­re har for­søkt å set­te opp ma­te­ma­tis­ke form­ler for ener­gi­for­bru­ket un­der marsj. En slik for­mel må åpen­bart ta høy­de for man­ge fak­to­rer, som ter­reng, stig­ning, per­so­nens vekt og even­tu­ell oppak­ning. Al­le­re­de i 1971 kom fors­ke­re med et for­slag, se fak­ta­boks.

LES OGSÅ: Sokkene som stopper mygg og flått

Passer rimelig bra

Den­ne for­me­len er et eks­em­pel på en em­pi­risk for­mel. Den har blitt til ved til­pas­ning til for­søk, ikke gjen­nom en fun­da­men­tal be­skri­vel­se av vir­ke­lig­he­ten. Den ob­ser­van­te le­ser vil blant an­net se at den egent­lig ikke gir et svar med en­het Watt. En slik lig­ning vil selv­sagt ald­ri gi full­sten­dig kor­rek­te svar for alle for­hold, men den har vist seg å pas­se ri­me­lig bra med for­søk i felt, og kan der­for være et bra verk­tøy for oss.

Tre ledd

Lange ma­te­ma­tis­ke form­ler ser all­tid skrem­men­de ut, men den­ne er let­te­re å for­stå om vi ser at den be­står av tre ledd, som her er far­get rødt, blått og svart.

Det røde led­det in­ne­hol­der kun én fak­tor: per­so­nens vekt. Det re­pre­sen­te­rer der­for ener­gi­for­bru­ket når vi står ro­lig.

Det blå led­det tar hen­syn til per­so­nens og rygg­sek­kens vekt. Det re­pre­sen­te­rer alt­så ener­gi­for­bruk ved å stå ro­lig med oppak­ning.

Det siste led­det er mest in­ter­es­sant i den­ne sam­men­hen­gen. Her kom­mer has­tig­he­ten inn, og si­den led­det in­ne­hol­der kva­dra­tet av has­tig­he­ten, vil ener­gi­for­bru­ket øke sta­dig ras­ke­re med øken­de fart.

LES OGSÅ: Skal du fiske laks, må du beherske denne fisketeknikken

Men, det visste vi jo...

Når has­tig­he­ten er null, for­svin­ner siste ledd, og ener­gi­for­bruk per se­kund blir minst, men si­den vi da ald­ri kom­mer noe sted, blir ener­gi­for­bruk per ki­lo­me­ter uen­de­lig stort.

For­mel for ener­gi­for­bruk
un­der marsj

M = 1,5W + 2,0(W+L)()2 + h(W+L)(1,5V〗2+0,35VG)

M = ef­fekt (Watt)

W = per­so­nens vekt

L = rygg­sek­kens vekt

V = gang­fart (m/s)

G = stig­ning (%)

h = ter­reng­fak­tor

Når has­tig­he­ten blir stor, vil det svar­te led­det i lig­nin­gen bli do­mi­ne­ren­de, og si­den det vok­ser med kva­dra­tet av has­tig­he­ten, vil øk­nin­gen i ener­gi­for­bruk per se­kund do­mi­ne­re over at vi sam­ti­dig bru­ker kor­te­re tid på én ki­lo­me­ter.

Ett el­ler an­net sted mel­lom null og uen­de­lig fin­nes den ide­el­le has­tig­he­ten, men det kan man selv­sagt inn­ven­de at vi viss­te fra før...

Svaret er 3,5 km/t

Den enk­les­te må­ten å finne den ide­el­le has­tig­he­ten på, er å mul­ti­pli­se­re ef­fek­ten vi får fra lig­nin­gen med ti­den det tar å gå én ki­lo­me­ter.

Den fin­ner vi ved å dele 1000 på has­tig­he­ten i me­ter per se­kund. Re­sul­ta­tet er vist i gra­fen for en per­son på 70 kilo med 20 ki­los oppak­ning som går på flat­mark med has­tig­he­ter mel­lom 1 og 9 ki­lo­me­ter i ti­men.

Vi ser at for­me­len be­reg­ner ener­gi­for­bru­ket til å være la­vest ved ca. 3,5 ki­lo­me­ter i ti­men.

Behagelig tempo

Siste sjekk­punkt når man har brukt en slik for­mel, er å vur­de­re om sva­ret vir­ker for­nuf­tig, og det gjør det i høy­es­te grad her.

For min del fø­les i alle fall et gang­tem­po på snaut fire ki­lo­me­ter i ti­men som svært be­ha­ge­lig og ef­fek­tivt.

<b>FI­GUR 1:</b> Ener­gi­for­bruk per ki­lo­me­ter ved ulik gang­fart. 
FI­GUR 1: Ener­gi­for­bruk per ki­lo­me­ter ved ulik gang­fart. 

Et tem­po på seks ki­lo­me­ter i ti­men be­tyr der­imot at man må fo­ku­se­re på å gå fort. For­me­len an­slår at det gir en øk­ning i ener­gi­for­bruk per ki­lo­me­ter på ca. 17 %.

Kilde: Gio­van­ni og Goldman: Pre­dicting meta­bol­ic ener­gy cost. Journal of Ap­plied Physiology, 1971.

Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her