<b>FLÅTTBITT: </b>Flåtten biter selv om det er høst.
FLÅTTBITT: Flåtten biter selv om det er høst. Foto: Pixabay/Jerzy Gorecki

Flått

Flåtten biter selv om det er høst. Dette kan være årsaken til flåttøkningen

Flåtten biter selv om det er høst. Spesielt ett dyr kan ha bidratt til økningen i den flåttbårne sykdommen borreliose.

Publisert Oppdatert

– Vi må få kontroll på hjortebestanden, ellers vil det kunne få alvorlige konsekvenser både for hjorten og folk, sier hjorteforsker Erling Meisingset ved NIBIO.

Hjortedyrene er nemlig et viktig matfat og transportmiddel for flåtten. Størst forekomst av skogsflått finner man på fuktige steder i skogen med mye busker kratt og i åpen skog – og i områder med god bestand av hjort, skriver Statens folkehelseinstitutt.

I 2017 ble det også registrert over 400 tilfeller av alvorlig borreliose. Det er mer enn i noen av de 22 foregående årene, skriver NRK.

LES OGSÅ: Slik blir årets rypejakt

<b>REKORDMYE HJORT:</b> I år vil det bli gitt fellingstillatelse for nesten 45.000 hjort.
REKORDMYE HJORT: I år vil det bli gitt fellingstillatelse for nesten 45.000 hjort. Foto: Vidar Lunde

Rekordmye hjort

Hjortebestanden har vokst med høy hastighet de siste tiårene, og i fjor ble det felt snaut 44 000 hjort i Norge. Til sammenligning ble det felt 9300 hjort i 1970. I år vil tallet trolig nå 45 000 felte dyr. I 2018 ble det for første gang også åpnet for hjortejakt i Østfold, selv om det er Vestlandet som er kjerneområdet til hjorten. Trolig er bestanden av hjort i Norge et sted mellom 120 000 og 140 000 hjort.

Villmarksliv med podkast

Lytt på Spotify:

Lytt på acast:

Bladet Villmarksliv har lansert egen podkast. I løpet av ti episoder vil du i høst får lære mer om jakt, fiske og friluftsliv.

.

Klar sammenheng mellom hjort og flått

Er det en sammenheng mellom utbredelsen av flått og antall sykdomstilfeller og veksten i hjortebestanden?

<b>PLAGSOM:</b> Flått er et plagsomt lite dyr, som kan smitte oss med sykdom.
PLAGSOM: Flått er et plagsomt lite dyr, som kan smitte oss med sykdom. Foto: Villmarksliv

– På Vestlandet er økning av hjortebestanden en medvirkende årsak til økning av flåttbestanden, for de er en svært god næringskilde for blant annet voksne flått som skal legge egg. Andre faktorer er en tilsvarende økning av rådyrbestanden samt gjengroing av landskapet. Sistnevnte har ført til bedre livsforhold til flåtten. I en undersøkelse fra 1943 skriver forfatteren: ”Det er ikke funnet flått på hjort i Norge, og flere hjortejegere jeg har snakket med kan ikke huske å ha lagt merke til flått på dyra de har skutt” (Tambs-Lyche 1943, s. 531). I dag er det veldig mye flått på hjort, sier dr.philos. Preben Ottesen, som er avdelingsdirektør i Avdeling for skadedyrkontroll ved Folkehelseinstituttet.

Ottesen forklarer at unge stadier av flått får borreliabakterier i seg fra mus og fugler, selv om de også kan gå på større dyr som hjort. Borreliabakteriene tåler hjortens blod dårlig, slik at de som bærer bakterien i seg kan bli «renset» for bakterier når de suger på hjort. Noen mener derfor at hjorten ikke fører til mer borreliose i befolkningen. Så enkelt er det nok ikke, sier han.

– De voksne flåttene må ha store dyr som hjort for å kunne suge blod, og takket være hjorten kan mange flere hunnflått legge egg og på den måten få mye avkom. Avkommet vil da kunne få i seg bakterier fra mus og fugl, og det er stadium nr 2, nymfestadiet, som oftest biter mennesker, sier Ottesen. Han mener derfor det er en sammenheng mellom økningen i hjortebestanden og økning i antall tilfeller borreliose. Dette understøttes av forskningsprosjekter fra store øyer i USA der borreliose gikk markert ned da hjortedyrene ble skutt ut der.

LES OGSÅ: Hvofor får jeg ikke fisk?

<b>KONTROLL: </b>– Vi må få kontroll på hjortebestanden, ellers vil det kunne få alvorlige konsekvenser både for hjorten og folk, sier hjorteforsker Erling Meisingset ved NIBIO.
KONTROLL: – Vi må få kontroll på hjortebestanden, ellers vil det kunne få alvorlige konsekvenser både for hjorten og folk, sier hjorteforsker Erling Meisingset ved NIBIO. Foto: Erling Fløistad

Frykter ukontrollert hjortevekst og sykdom

–De to, tre siste åra har hjortebestanden gått rett til værs igjen, etter at vi tok ut mye hjort i flere år, og etter noen tøffe vintre fra toppåret 2010 og fremover. Ser vi langsiktig på det, har vi stadig økt kvotene, men ikke nok. Det har vært høstet for lite, sier hjorteforsker Erling Meisingset i NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi).

<b>INFISERT:</b> Slik kan det se ut etter et infisert flåttbitt.
INFISERT: Slik kan det se ut etter et infisert flåttbitt. Foto: Privat

– Vi ser nå at slaktevektene går ned enkelte steder, noe som kan være et uttrykk for at det er for mye hjort i forhold til beitegrunnlaget. Lavere slaktevekter fører til at kollene får kalver senere. Noen så sent som 3–4 år gamle. Det betyr at det er flere uproduktive dyr i bestanden og dermed må det produseres enda flere dyr for at vi skal ha det samme uttaket av hjort, sier Meisingset.

Flest hjort felt i Kvinnherad

Kvinnherad kommune i Hardanger topper fellingsstatistikken for hjort i 2018/19. I alt ble det felt 1 197 hjort i kommunen under jakta. Ørsta og Aure i Møre og Romsdal, og Stryn i Sogn og Fjordane følger like bak. (Kilde: SSB)

Han er også bekymret for at en økt tetthet av hjort kan gjøre hjorten mere utsatt for spredning av parasitter og sykdom. – Nå er det riktignok ikke påvist skrantesyke på hjort i Norge, men det ser ut til å ha vært en økning i parasittene hjernemark hos hjort på Vestlandet de senere årene.

Viktig for folkehelsa å ha kontroll på hjortebestanden

Også med tanke på spredningen av flått, er det viktig å ha kontroll på hjortebestandene. Hjorten er en viktig matkilde for flåtten, og hjort i nye områder tar naturlig nok også med seg flått og de flåttbårne sykdommene til nye områder. Det er med andre ord viktig for både hjorten og oss at vi får kontroll på veksten, sier Meisingset.

Han peker også på økte beiteskader på innmarka som en følge av økte hjortebestander.

– Og det er de best drevne gårdene som fornyer beitene, pløyer og får gode vekstforhold som får de største plagene. Hjorten går etter kvalitet, sier Meisingset som likevel har tro på at jegerne skal klare å ta ut nok dyr under høstens jakt.

– Det har blitt stadig flere hjortejegere, og med en dugnadsinnsats nå i ukene som kommer, bør vi klare å ta ut nok hjort og få kontroll på bestandene, avslutter Meisingset.

LES OGSÅ: Her avsløres kreftmysteriene - norske forskere i verdensklasse

Slik fjerner du flåtten

MOT FLÅTT: Det finnes flere middel som skal hindre flåtten i fåfeste seg.

Det finnes mange måter å fjerne flått på. Folkehelseinstituttet anbefaler bruk av en pinsett eller en flåttfjerner som man kjøper på apoteket. De anbefaler ikke å bruke gamle råd som å smøre inn flåtten med olje, fett, smør, vaselin, sprit stearin for å få den til å slippe taket. Årsasken er at disse tipsene kan forsinke fjerning av flåtten og dermed føre til større risiko for å bli smittet av sykdom.

https://www.fhi.no/ml/skadedyr/flatt/hvordan-fjerner-man-flatt/

Dette er hjernemark

Hjernemark (Elaphostrongylus) er en gruppe parasitter hos viltlevende hjortedyr. Ved tunge infeksjoner kan det oppstå symptomer som lammelse, generell svakhet og hjerneskade. Hjernemark smitter mellom hjortevilt og det smitter også til sau på beite. Infeksjon med hjernemark er svært vanlig hos hjort, rein og elg her i landet. De ulike hjorteviltartene har artsspesifikk hjernemark, og de fleste hjortekalver blir tidlig i livet infisert av hjortens hjernemark.
Kilder: Norsk hjorteviltsenter og Animalia

Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her