<b>UTSTYRT FOR JAKT:</b> Barlindbue, rette piler og et godt utvalg av spisser var avgjørende for en vellykket jakt.
UTSTYRT FOR JAKT: Barlindbue, rette piler og et godt utvalg av spisser var avgjørende for en vellykket jakt. Foto: Martin Svalastog

1000 år siden

Slik levde vikingene

Vikingtida er «i vinden» for tida. Men ikke alt du ser på film og i TV-serier er historisk korrekt. Hvordan levde og jaktet vikingene – egentlig?

Publisert Oppdatert

Vi spurte Kim Hjardar, en av Norges fremste eksperter på de historiske vikingene. Han er aktuell som rådgiver for det nye vikingsenteret midt i Oslo sentrum, «The Viking Planet» og med boka «Havets herskere» på Dreyers Forlag.

Jakt og fangst viktig

<b>VIKINGKJENNER:</b> Kim Hjardar er en av Norges fremste eksperter på vikingene.
VIKINGKJENNER: Kim Hjardar er en av Norges fremste eksperter på vikingene. Foto: Åsmund Olason

– Jakt og fangst var svært viktig for vikingene. Men ikke primært for å skaffe mat. Redskaper, våpen, utstyr og eksklusive gjenstander, laget av de beste håndverkerne, var helt sentralt for å bytte til seg andre ting man trengte. Det var store sosiale forskjeller. For stormenn var det viktig å ha kontroll over både fjell- og skogsområder. Det var derfra de viktige ressursene ble hentet, forklarer Hjardar.

Vanskelig transport

Funn av fangstanlegg, boplasser og graver tyder på at det hovedsakelig var folk fra de lavere sosiale lag som drev med jakt og fangst. Noe mat fikk man ut av det, men kjøttet var vanskelig å transportere, og det hadde kort holdbarhet. Derimot var råvarer som pels, hår, skinn, bein, sener og tarmer svært viktig. Disse ble foredlet og byttet bort, eller solgt til eliten.

<b>VANNTETT:</b> Vikingenes teltduker var som regel laget av ull.
VANNTETT: Vikingenes teltduker var som regel laget av ull. Foto: Hilde Crone Leinebø

Avgjørende for å overleve

– Jakt og fangst har gjennom årtusener vært avgjørende for å overleve, og dette hadde mange symbolske aspekter ved seg, både innenfor kult, kunst og herskermakt, sier Hjardar.

Jaktet på det meste

<b>PÅ STELL:</b> En korrekt utstyrt jeger på vikingenes tid. Du kan møte ham på hologramteateret i The Viking Planet. (Foto: Cedric Archer)
PÅ STELL: En korrekt utstyrt jeger på vikingenes tid. Du kan møte ham på hologramteateret i The Viking Planet. (Foto: Cedric Archer) Foto: Cedric Archer

I praksis jaktet trolig vikingene på det aller meste de kunne ha nytte av. De store skogsområdene på Østlandet var et viktig jaktterreng. Her er det funnet mange dyregraver, særlig for elg.

Det samme var fjellene, der det fortsatt finnes spor av villreinfangst i form av fangstanlegg og dyregraver. Anleggene besto av enkle gjerder som ledet dyrene mot et område hvor jegerne ventet. Fangst av småvilt med snarer var vanlig over hele landet. Overskuddet havnet ofte opp hos de mektige.

– Da den nordnorske høvdingen Ottar besøkte engelske kong Alfred, fortalte han at skatten som samene betalte, var hans største rikdom: skinn fra mår, rein og bjørn, samt fjær og skipstau laget av hvalrosshud eller selskinn. Dette var etterspurte varer, ivrer Hjardar.

<b>EKTE VARE:</b> Disse gjenstandene er fra en vikinggrav: et fragment fra to mynter, sverd, øks og en stor bek-klump. <br/>(Foto: Vegard Vike/Kulturhistorisk museum, UiO)
EKTE VARE: Disse gjenstandene er fra en vikinggrav: et fragment fra to mynter, sverd, øks og en stor bek-klump.
(Foto: Vegard Vike/Kulturhistorisk museum, UiO)
Foto: Haakon Nordvik

Statusjakt

Vikingtida

Vikingtida i Norge starter omkring år 750, da seilet ble innført i Norden, og produksjonen av jern økte betraktelig. Den varer fram til 1050–1100, da et kristen kongedømme etableres, og hedendommen presses ut.

Vikingene regnes som sjøfarere fra området som i dag kalles Skandinavia. Plyndring, militære ekspedisjoner og handel nevnes som sentrale kjennetegn. Men vikingene drev også med husdyrhold, jakt, fiske og sanking.

I samtiden var ordet viking reservert for personer som dro på oversjøisk hærferd. I nasjonalromantikken ble betydningen utvidet til å omhandle nærmest alle skandinaver som levde i perioden. Vikingene er fortsatt et av de mest kjente etniske symboler i de nordiske land og det mest kjente symbol for Norden.

   Kilder: Kim Hjardar, Wikipedia

Matjakt dreide seg for det meste om fugl, som ble mye spist av eliten. Vikingene temmet jaktfalker til fuglejakt, og falkene ble også eksportert til hoffene i Europa. Stordyrjakt, som elg, bjørn og urokse, var derimot status og forbehold eliten. Vikingene hadde husdyr som ga dem kjøtt, melk og annen mat. Hanndyr og overskuddskalver ble spist, mens hunndyrene ble beholdt for melkens skyld.

Drakk lite vann

– Visste du at vikingene nesten ikke drakk vann? De visste at vannet kunne være forurenset. Det kunne ligge kadavre lenger oppe i elva eller andre mennesker kunne ha forurenset vannet. Derfor var melka de fikk fra kyr og geiter svært viktig, forteller Hjardar.

I fjellet finner man også andre spor etter vikingene, som pilspisser og fundamenter til telt.

– De hadde med seg duker og tepper de kunne lage telt av. Teltdukene var av ull, som har naturlig lanolin som fungerer som impregnering. Men de brukte nok også enkle jakthytter og gapahuk med furukvister. Det fantes jo nesten ikke gran i Norge på den tiden, sier Hjardar, som også kan fortelle at vikingene brukte soveposer.

<b>FISKET MYE:</b> Vikingene fisket både med kroker og garn. (Foto: Hilde Crone Leinebø)
FISKET MYE: Vikingene fisket både med kroker og garn. (Foto: Hilde Crone Leinebø) Foto: Hilde Crone Leinebø

Soveposer av skinn

Vikingenes utstyrsliste

<b>AVGJØRENDE REDSKAP:</b> En håndsmidd kniv, fiskeutstyr og piler med utstyrt med gåsefjær. Alt er typisk for vikingtida og er kopier etter funn. (Foto: Kim Hjardar)

1. En godt smidd kniv med god egg, til å flå og kutte med, var det viktigste redskapet en viking kunne ha. En god barlindbue med streng av tvunnet hestehår og gode, rette piler med et utvalg av spisser hørte også med til utrustningen, samt et godt vingespyd til forsvar mot ulv og bjørn og til å støtte seg på. 

2. Bekledningen besto av en god og tykk vadmelskofte, ev. et skinnhyre, innsatt med tran, som beskytter mot vær og vind, samt gode sko med plass til ekstra tykke, nålebunne sokker og en
god ullhette

3. Skinnfell eller kappe til å ha rundt seg for å holde varmen, en ryggsekk av never, eller en stor og god veske. Fyrstål for å gjøre opp ild. 

– I Gokstadskipet ble det funnet soveposer. De hadde skinn på innsiden og var beregnet på at to og to skulle dele dem – for å holde varmen.

Vikingene jaktet for det aller meste i jaktlag, gjerne organisert av stormenn. Enslige jegere kunne sikkert forekomme, men det var svært farlig å bli oppdaget som en utenforstående i et område som en stormann definerte som sitt. Det var klare regler for hvem som hadde hevd på ressurssonene.

Elg var spesielt verdifullt på grunn av senene. De ble nemlig brukt som lim! De ble lagt i bløt over tid og ble etter hvert geléaktig. Dette var et utrolig sterkt og effektivt lim.

– Det var som superlim og ble blant annet surret rundt treet på buene for at de skulle forsterkes og ikke sprekke, sier Hjardar.

Dyktige håndverkere

Vikingene sanket også bær, nøtter, sopp og villepler. Dyktige håndverkere var helt avgjørende, som smed, buemaker, skjoldmaker og smykkemaker. Vanlige folk var nok veldig generelle og kunne litt av alt. Men stormennene ville ha de dyktigste håndverkerne, som var svært spesialiserte. En slik smed kunne være finsmed, grovsmed eller smykkesmed.

– Jern var selvsagt svært viktig og ble utvunnet i Norge. Vikingtiden starter rundt år 750 i det som kalles den yngre jernalder. Noe kobber og tinn ble også importert. Bearbeiding av tekstiler handlet om sying, veving, brodering og nålebinding. Strikking var ikke kommet ennå, forklarer Hjardar.

<b>STRANDHOGG:</b> Vikingspydet var viktig både i kamp og jakt.
STRANDHOGG: Vikingspydet var viktig både i kamp og jakt. Foto: Haakon Nordvik

Den livsviktige ilden

Uten ild kunne man rett og slett ikke overleve. Derfor var evnen til å gjøre opp ild helt avgjørende. Man bygget et bål av tørr ved, med masse never i bunnen.

Bålet ble tent med fyrstål, flint eller tilsvarende hard steinsort, samt noe som kunne fange gnisten. Stål var dyrt, derfor var de fleste gamle ildstål laget av bløtt jern med påsveiset stålegg. Flinten skapte gnister når den ble truffet av ildstålet.

Det gikk også an å bruke norsk kvarts i stedet for flint.

<b>TIL VANNS:</b> Vikingene hadde ikke bare vikingskip, men også mindre båter brukt til blant annet fiske.
TIL VANNS: Vikingene hadde ikke bare vikingskip, men også mindre båter brukt til blant annet fiske. Foto: Haakon Nordvik

Gnisten var ikke varm nok til å antenne bålet. Det vanligste var å bruke knusk til antenning. Knusk er en sopp som vokser på gamle bjørketrær. Det ytterste laget er læraktig og brukes til å lage knusk. Materialet må igjennom en lang prosess før det kan brukes. Knusken brenner ikke, men gløder, og den kan være ganske vanskelig å få til å fenge.

Men når den er antent, holder den veldig godt på ilden. For å få skikkelig fyr på bålet, hadde man gjerne med litt trespon eller tørr mose. 

Nytt vikingsenter i Oslo

<b>VIRTUELL VERDEN:</b> På det nyåpnede The Viking Planet får du oppleve vikingene i den virtuelle verden. (Foto: The Viking Planet)

– Folk elsker å se på «Vikings» og andre vikingserier. Men vikingmiljøet finner mange feil i disse produksjonene. Derfor har vi hentet inn Norges fremste ekspert på virkelighetens vikinger, slik at alt vi gjør er mest mulig historisk korrekt.

Det sier Erik Gustavson, kreativ leder og partner i det splitter nye selskapet The Viking Planet. Et senter som åpnet i juni på Rådhusplassen, midt i Oslo sentrum. Der du nå boltre deg på 1600 m² i digitale, interaktive og virtuelle opplevelser fra vikingtiden. Alt overvåket av vikingekspert Kim Hjardar.

– Vi henter fram mer enn 1000 år gamle tradisjoner og formidler dette med toppmoderne teknologi, forklarer Gustavson, som opprinnelig er filmregissør og har stått bak innspillingene som brukes på senteret.

På The Viking Planet kan du oppleve verdens første drama filmet i volumetrisk VR – du kan «bevege» deg inn i handlingen. Du vil finne hologrammer, interaktive skjermer og 270-gradersfilm. Men hva er dette vikingmiljøet som Gustavson snakker om?

– Det er såkalt «viking reenactment». Folk som er levende opptatt av vikingkulturen og som skaffer seg klær og utstyr som er ekte kopier av ting som vikingene brukte. Dette er faktisk veldig stort rundt om i verden. Vi er svært aktive på sosiale medier og har allerede nådd ut til flere hundre tusen mennesker rundt om på kloden, sier Gustavson.

Senteret har tilrettelagt for en 90 minutters tur som tar deg igjennom alle attraksjonene. Men du kan også velge fritt hva du vil være med på. Gründerne har planer om å åpne tilsvarende sentre i Haugesund og Bergen allerede neste år. Det er også interesse for etablering i utlandet.

Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her