<b>FEIL DIALEKT:</b> Det er mye rødvingetrosten skal passe på når den skal sjekke damer – dialekten må for all del stemme!
FEIL DIALEKT: Det er mye rødvingetrosten skal passe på når den skal sjekke damer – dialekten må for all del stemme! Foto: Hanne og Jens Eriksen/NTB Scanpix)

Derfor synger fuglene

Fuglesangen: Vårens symfoni

Det er bare håpløse romantikere som tror at fuglene synger for å glede oss mennesker. Bak enhver sangfugls triller ligger et ønske om å imponere en dame – og en advarsel til andre hanner om å holde seg unna.

Publisert Oppdatert

En rødvingetrost flyr over Trondheim by. Rødvingetrosten er en vanlig fugl over hele Norge, og nå som det er vår, har den kommet tilbake fra vinteroppholdet lenger sør på kontinentet.

Den flyr over Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og over Nidelva, før den sikter seg mot Teisendammen hvor den finner en bjørkekvist å hvile på.

Rødvingetrosten er på utkikk etter en partner, og denne delen av byen er fremmed for ham. Vanligvis pleier han å hekke i skogen bak Leangen travbane, men denne gangen har han bommet litt.

LES OGSÅ: Test av robust og solid turbrenner - Kovea Booster +1

Nå kvitrer den unge rødvingetrosten håpefullt ut i lufta, men ingen hunner ser ut til å komme. På Leangen er han kjent som en sjarmør, men damene på Teisendammen er ikke imponert. Fuglen fra østkanten har bare ikke draget her, og mye kan tyde på at det skyldes at han kvitrer på feil dialekt.

<b>GODT NOK:</b> Ifølge eksperten har ikke spurven noen særlig interessant sang, men her har den åpenbart likevel gjort nytten...
GODT NOK: Ifølge eksperten har ikke spurven noen særlig interessant sang, men her har den åpenbart likevel gjort nytten... Foto: (Erlend Haarberg

Fuglene lærer å synge

Våre forfedre trodde trolig at fuglene sang for å glede oss. Våre kjæreste romantiske poeter har skrevet side opp og side ned om vårens fuglekvitter, og hva er vel vakrere enn sangen til en svarttrost? Selv The Beatles gikk i knestående for den med låten «Blackbird» fra 1968.

Sannheten bak fuglenes vakre triller er imidlertid en annen, og det burde ikke komme som en overraskelse at fuglene ikke ofrer oss mennesker en tanke der de sitter i tretoppene og synger. Men hva er det egentlig de sier?

Ulike lyder gjennom året

Professor Helene Marie Lampe ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo har studert fugler og fuglesang, blant annet den nevnte rødvingetrosten. Hun forteller at vi må skille mellom fuglesang og andre lyder fuglene lager.

– Fuglene har forskjellige lyder de bruker i løpet av året – for å varsle andre fugler om fare, eller kommunisere når de er i flokk, men det vi forskere definerer som fuglesang, er det vi hører når fuglene synger om våren for å forsvare territoriet sitt og lokke til seg en make, sier Lampe.

LES OGSÅ: Test av tursekk til fin pris - Osprey Rook 50

Spurvefuglene synger

Det er i utgangspunktet spurvefuglene som synger. Andre arter kan også forsvare territoriet sitt og lokke på hunner, men forskerne kaller ikke lydene som eksempelvis tiur eller orrfugl lager for sang.

– Sang er definert som noe sangfuglene lærer, på samme måte som vi mennesker lærer språk, men lydene som andre fugler lager, er nedarvet, sier Lampe.

Når det er sagt, har også sangfuglene lyder som er nedarvet. Dette kan være lyder som varsler om fare, eller for eksempel tiggelydene som fugleunger bruker når de skal ha mat i reiret sitt – men dette er altså ikke det vi kaller fuglesang.

<b>DYKTIG IMITATOR:</b> Stæren er kjent for å være en dyktig imitator. (Foto: Henrik Pyndt Sørensen/NTB Scanpix)
DYKTIG IMITATOR: Stæren er kjent for å være en dyktig imitator. (Foto: Henrik Pyndt Sørensen/NTB Scanpix)
<b>STORT REPERTOAR:</b> Kjøttmeisen er kjent for å ha et stort repertoar. (Foto: Frank Vassen/Wikipedia)
STORT REPERTOAR: Kjøttmeisen er kjent for å ha et stort repertoar. (Foto: Frank Vassen/Wikipedia)

Bablestadiet

Spurvefuglene er den største ordenen av moderne fugler. Ordenen har omtrent 6600 ulike arter, hvorav cirka 100 arter hekker i Norge. Blant disse finnes de kjente og kjære meisene, trostene, fluesnapperne og spurvene – for å nevne noen. Og hos disse må altså sangen læres.

– Fuglene har egne sentre i hjernen for sang, på samme måte som vi har sentre for språk. De hører en sang når de er små eller før de selv begynner å synge, og så ligger den der, og når de blir eldre, etterligner de sangen de hørte tidligere. Fugler har også et «bablestadium» som de går igjennom før det begynner å ligne på sang, sier Lampe.

Lærer når de er unge

Hun forteller at noen tyske forskere som har forsket mye på nattergal, har kommet fram til at dersom en nattergalunge hører en lyd åtte ganger, er det en stor sjanse for at den tar med seg lyden i sangrepertoaret sitt når den blir voksen.

LES OGSÅ: Test av kikkertsikte til storviltjakt - Swarovski Z8i

– Det skal ikke mye til, men de må som regel høre lyden når de er unge og mottakelige for å lære. Men det er noen arter som kan lære nye sanger livet ut, som for eksempel kanarifugler og svarthvit fluesnapper, sier Lampe.

Det som tilsvarer strupehodet hos fuglene, sitter der hvor luftrøret deler seg i to bronkier. Her i syrinx er det membraner i begge som kan vibrere når luften passerer. Sangfugler kan derfor produsere lyd med to ulike frekvenser eller toner samtidig. Fugler kan bare lage lyd ved utånding, men siden de kan puste opptil 20 ganger i sekundet, hører ikke vi brudd i sangen.

<b>SPRÅKMEKTIG:</b> Blåstrupen er kjent for å synge flott, og den er også kjent som «fuglen med de 100 språk».
SPRÅKMEKTIG: Blåstrupen er kjent for å synge flott, og den er også kjent som «fuglen med de 100 språk». Foto: Tom Scandy
<b>IKKE SANG:</b> Lyden fugleungene lager i reiret når de skal ha mat, defineres ikke som fuglesang.
IKKE SANG: Lyden fugleungene lager i reiret når de skal ha mat, defineres ikke som fuglesang. Foto: Wikipedia

Bare hanner synger

Lampe forteller at det ikke er uvanlig at hunnfugler synger i tropiske strøk, men i nordområdene er det i all hovedsak hannene som synger, mens hunnene flyr rundt og prøver å finne den som synger best.

Dette bringer oss tilbake til rødvingetrosten som gjør sitt beste for å tiltrekke seg en make ved Teisendammen i Trondheim. Noen fugler utvikler dialekter som lar oss stedfeste hvor de kommer fra.

Har dialekt

– Det finnes flere fugler som har sangdialekter. Altså kan sangen variere litt innenfor arten og er forskjellig fra sted til sted. Fellesnevneren for disse fuglene er at de har én sangtype, sier Lampe. Og feil dialekt kan altså resultere i dårligere dametekke.

<b>HELENE MARIE LAMPE</b> Professor ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo
HELENE MARIE LAMPE Professor ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo

– Men så har du for eksempel kjøttmeisen, som har et ganske stort repertoar, og der finner man mer glidende overganger. Den har derfor ikke dialekter, og en kan ikke si at i det området synger den sånn, og i et annet synger den sånn. Det er mer variasjon jevnt over, sier Lampe.

<b>DU VET DET ER VÅR NÅR ...:</b> Når svarttrosten synger i tretoppene – da vet du at våren har kommet!
DU VET DET ER VÅR NÅR ...: Når svarttrosten synger i tretoppene – da vet du at våren har kommet! Foto: Johnny Madsen/NTB Scanpix

Jo større hjerne desto mer variert sang!

Her passer det å ta en avstikker til Australia. I juni 2015 kom det en artikkel i tidsskriftet PLoS Biology som hevdet at den australske spurvefuglen brunkronelarmtrost nærmest kan lage setninger – på samme måte som mennesker. De fem forskerne bak artikkelen kom fram til at to av de 13 lydene brunkronelarmtrosten bruker, kunne settes sammen i ulike kombinasjoner og gi ulik mening.

<b>KJENTE SANGEREFRA TRETOPPEN:</b> Kjøttmeis, blåmeis, grønnfink, bokfink, stær, svarttrost, linerle, rødstrupe, svarthvit fluesnapper, løvsanger, gransanger, hagesanger, møller, munk, tårnseiler, taksvale, låvesvale. (Foto: Tom Schandy)
KJENTE SANGEREFRA TRETOPPEN: Kjøttmeis, blåmeis, grønnfink, bokfink, stær, svarttrost, linerle, rødstrupe, svarthvit fluesnapper, løvsanger, gransanger, hagesanger, møller, munk, tårnseiler, taksvale, låvesvale. (Foto: Tom Schandy)

Så hva med kjøttmeisen? Kan det være at de ulike sangene i dens store repertoar har ulike betydninger?

– Innenfor det som kalles informasjonsteori, heter det at man må ha en viss mengde informasjon for at det skal være et språk, og i teorien har meisene masse lyder de setter sammen på litt forskjellige måter. Men det er ingen som har funnet ut at det er et språk, sånn sett. Det forskes imidlertid mye på dette nå. Man har også sett på om arter som synger mange sangtyper, kan bruke de ulike typene forskjellig, og de har på en måte en grammatikk, fordi det ofte er en bestemt rekkefølge på hvordan de synger ting. Foreløpig er det ingenting som tyder på at ulike sangtyper betyr ulike ting. Men hos svarthvit fluesnapper kan rekkefølgen den synger i, avsløre om den er på utkikk etter en hunn, eller om den allerede har fått en og prøver å tiltrekke en til, sier Lampe, som kan fortelle at hunnfugler liker variert sang.

LES OGSÅ: Dette er Norges minste bobil, men den har kjøkken, bad og fire soveplasser

– Man ser at man trenger større hjerne for å ha et stort repertoar, så stort repertoar betyr bedre kvalitet på hannen. Den som synger veldig variert, er altså bedre stilt enn den som ikke gjør det, sier Lampe.

Ingen sammenheng mellom sang og intelligens

Man skulle dermed tro at det er en sammenheng mellom sang og intelligens, men det er ikke nødvendigvis tilfelle, forteller Lampe.

– Det er forsket på om fugler med stort sangrepertoar er flinkere til å løse praktiske problemer, og resultatene er litt ymse. Det er mer avkreftet enn bevist at det er en sammenheng, sier hun.

Hun forteller at et av de første forsøkene som ble gjort på sangfugler ute i naturen, var på nettopp kjøttmeisen. Det var en engelskmann som tok opp kjøttmeisens sang på lydbånd, og spilte den av gjennom en høyttaler. Han fant ut at dersom han bare spilte én av sangene, tok det kortere tid før det kom nye hanner inn i området enn om han spilte av hele repertoaret.

– Sangfuglene bruker sangen for å forsvare området sitt, men om det sitter én hann på det samme området og synger den samme sangen, er den ingen stor trussel. Motsatt er altså hannene som klarer å synge mange sanger en større trussel, og mindre utsatt for konkurranse av inntrengere enn de som synger få sanger, sier Lampe.

<b>HØR SELV I ARKIVET!</b> Et av verdens største arkiv for dyrelyder er det amerikanske Macaulay Library. Det er også verdens eldste, og det første opptaket er av en sangspurv (bildet) som ble gjort en vårdag i 1929. I dag inneholder arkivet 150 000 opptak av ulike dyr. Du finner arkivet på www.macaulaylibrary.org. Et annet arkiv for fuglesang er www.xeno-canto.org. (Foto: wikimedia)
HØR SELV I ARKIVET! Et av verdens største arkiv for dyrelyder er det amerikanske Macaulay Library. Det er også verdens eldste, og det første opptaket er av en sangspurv (bildet) som ble gjort en vårdag i 1929. I dag inneholder arkivet 150 000 opptak av ulike dyr. Du finner arkivet på www.macaulaylibrary.org. Et annet arkiv for fuglesang er www.xeno-canto.org. (Foto: wikimedia)
<b>NYTTIG APP</b> Ablemagic AS i Trondheim har utviklet en applikasjon til smarttelefonen som kan fortelle deg hva slags fugl du hører når du går ute i skogen. Appen heter WhatBird og kan lastes ned fra App Store og Google Play.
NYTTIG APP Ablemagic AS i Trondheim har utviklet en applikasjon til smarttelefonen som kan fortelle deg hva slags fugl du hører når du går ute i skogen. Appen heter WhatBird og kan lastes ned fra App Store og Google Play.

Stæren – en mester i å herme!

På samme måte som en papegøye kan imitere menneskespråk, kan noen fugler også imitere andre fugler. Blant annet er stæren en ekspert på det.

– Stæren plukker opp lyder fra andre og får da stor variasjon i det den synger. Det er en måte å få et stort sangrepertoar på. Stæren tar ut enkeltlyder, for eksempel en linerlelyd, og dersom den synger bare den lyden, vil linerlene reagere, sier Lampe.

Myrsangeren

Myrsangeren er en annen fugl som er flink til å etterligne andre. Den kan putte lyder fra opptil 100 andre fuglearter inn i sin sang.

– Myrsangeren etterligner både afrikanske og europeiske fugler, så i teorien kan man finne ut hvor den har overvintret ved å høre etter hvilke arter den imiterer. De plukker opp fra miljøet rundt seg, men myrsangeren hermer på sin måte, og stæren hermer på sin måte. Så selv om de synger de samme lydene, vil de synge dem med forskjellig «gramatikk». Slik kan man fortsatt høre hvilken art det er som synger, sier Lampe.

Visste du at...

........hvitkronespurven på den amerikanske vestkysten synger saktere og mer dempet nå enn for 35 år siden? En amerikansk forsker sammenlignet 35 år gamle opptak med nye opptak av samme fugl på de samme stedene, og kom fram til at takt og tone er betydelig endret. Trolig skyldes det at stedene har mer vegetasjon nå enn tidligere, og at langsom og dempet lyd bærer bedre blant tett vekst, skriver Forskning.no.

...fuglesang kan hjelpe mot sosialangst? Et forsøk utført på NTNU konkluderer med at blant annet fuglelyder kan få personer med sosial angst til å fokusere på andre ting enn seg selv i sosiale situasjoner.

Utrolig, men sant

Det finnes en vandrehistorie i fugleforskermiljøet, om en stær som holdt til nær en togstasjon. Den ble så god til å etterligne stasjonsmesterfløyta at den sendte av gårde tog før tiden!

– Jeg har hørt den historien, og den kan fort stemme – selv om stedet hvor dette skal ha skjedd, varierer litt, ler Lampe.

– Men jeg har hørt svarttrost som synger ringelyder fra mobiltelefon, sier hun.

Her kan det passe å smette inn et klipp fra David Attenborough, som ligger på BBC Earth sin Youtube-kanal. Klippet er av fuglen lyrhale, som imiterer alt fra andre fugler til det mer imponerende: bilalarmer, klikket fra et fotoapparat og motorsagene til skogsarbeiderne i området. Du må nesten se det for å tro det ...

<b>ALLSIDIG:</b> Det sies at myrsangeren kan innlemme toner fra opptil 100 arter i sin sang. (Foto: Tom Schandy)
ALLSIDIG: Det sies at myrsangeren kan innlemme toner fra opptil 100 arter i sin sang. (Foto: Tom Schandy)

At fugler synger hva de hører, er kanskje ikke så rart. Det er heller ikke så merkelig at det vi kan kalle standardsangen deres forandres over tid.

– Jeg husker at kjøttmeisen hadde en tredelt sang – «tit-tit-tu, tit-tit-tu» – da jeg vokste opp. Men nå har den gått over til å synge bare «tit-tu, tit-tu». Sangen er blitt mye enklere, men det kan være avhengig av om den bor i skog eller i by. Der hvor det er mer støy, er det enklere å bare høre «tit-tu»-sangen enn den tredelte versjonen, sier Lampe.

Hun sier miljøet påvirker både volum og frekvens, og at fuglene gjerne synger lysere for å høres over bakgrunnsstøyen.

Er det noen sangfugler som ikke synger?

– Det varierer hvor flinke fuglene er, sier Lampe. – Spurven har ikke akkurat så veldig interessant sang!

Opprinnelig publisert i Villmarksliv nr 3, 2018