<b>KOMMET
FOR Å BLI:</b>
Ulven har
kommet for
å bli i Norge. Foto, tatt
under kontrollerte
forhold.
KOMMET FOR Å BLI: Ulven har kommet for å bli i Norge. Foto, tatt under kontrollerte forhold. Foto: Tom Schandy

ULV: HUNDENS STAMFAR

Menneskets beste venn...

Ulven er hundens stamfar og -mor. Hva vet vi egentlig om den norske ulven?

Publisert Oppdatert

Et høyt, langtrukkent hyl. Villmarkas stemme lyder utover skog og vidstrakte myrer. Noen grøsser på ryggen av frykt, andre grøsser av glede. Dette er selve manifestasjonen av det ville og urørte. Tankene går til Jack Londons Alaska. Flere hyl blir med i koret, og allsangen bølger over de ville skogområdene.

Ulv: En sosial skapning

Hva slags dyr er denne mytiske skapningen? I første rekke er den hypersosial. Alfaparet er alfa og omega i flokken som gjerne teller seks–sju individer. Det er alfaparet som bestemmer flokkens liv, når den skal hvile, når den skal jakte. Alfaparet parer seg på vinteren, og de får fire til sju unger på våren. Ungene blir i flokken til de er ett til tre år gamle. Da må de vandre av gårde og klare seg selv i livet. En enslig ulv vandrer over store områder. Den er ikke begrenset av noe område eller territorium. En streifulv som f.eks. tar sau i et område, kan ha forsvunnet over alle hauger neste dag eller neste uke.

Les også: Slik kler du deg på vintertur

Ingen sidesprang

Alfaparet regnes som dyrerikets mest trofaste. De tilbringer all tid sammen, her er ingen sidesprang. Men hvis en ulv blir alene, finner den seg som regel en ny partner. Reviret er viktig for ulveflokken, for her skal de jakte. Derfor aksepterer de ikke fremmede ulver på sine jaktmarker. Det er grunnen til ulver av og til dreper løse jakthunder: De ses på som konkurrenter. Og da kan ulvene gjøre kort prosess. Ulven er jo alle hunders stamfar.

TISPE: Lys tispe fra øst i Finland.
TISPE: Lys tispe fra øst i Finland. Foto: Tom Schandy

En flokk med store rovdyr trenger mye mat. Fordelen med å være flokkdyr, er at de kan nedlegge større byttedyr enn om de hadde vært alene. Her på våre breddegrader er elgen det primære byttedyret, ikke minst vinterstid, men ulven kan også ta rådyr, grevling, hare, rødrev, bever og ikke minst smågnagere. Det hender også at ulven tar husdyr, spesielt sau, derfor er den ekstra kontroversiell.

Nå som mange sauebønder har lagt ned driften innenfor den proklamerte ulvesonen, er ikke lenger sauedrap nødvendigvis det som skaper mest konflikt. Grunneiere som leier ut til elgjakt, vil også ha bort ulven. Uansett om den spiser sau eller elg, blir det altså konflikt.

Les også: Effektiv temperatur - så kalt er det "egentlig"

Forskerne har beregnet at en ulveflokk gjennomsnittlig dreper 120 elger i året. Jakta foregår gjennom forfølgelse, ikke snikjakt. Likevel bør byttet avlives så raskt som mulig. Hele 90 prosent av jaktene var kortere enn 400 meter. Dette er likevel langt i forhold til f.eks. gaupe, som bare jager noen titall meter før byttet er tatt.

Petter og ulven

Petter Wabakken er den i Norge som kjenner ulven best. Han er inne i sin 41. sesong som ulveforsker og synes han er privilegert som får lov til å jobbe med arten.

"Den er en del av både naturarven og kulturarven, og den får fram sider ved både mennesker og samfunn som ofte kan gi ekstreme utslag."
Petter Wabakken

– Ulven er det største rovdyret i Norge, etter bjørnen, og nå som den kommer tilbake, er det spennende å se hvordan den påvirker naturen rundt seg. Det er dessuten ikke bare dyret i seg selv som er interessant. Uten å ha forsket på ulven, hadde jeg ikke lært så mye om mennesker, sier han og fortsetter:

– Jeg har vel knapt truffet et menneske som ikke er interessert i ulv, enten hun eller han er for, imot eller er nøytral. Den interesserer alle, enten det er sauebonden eller kongen. Den er en del av både naturarven og kulturarven, og den får fram sider ved både mennesker og samfunn som ofte kan gi ekstreme utslag.

Sporundersøkelser

Fordi ulven er så kontroversiell, er det ekstra stor interesse knyttet til bestandsstørrelsen. Derfor presenterer Høgskolen Innlandet jevnlige statusrapporter over bestandsutviklingen. Disse blir lagt til grunn når politikerne skal bestemme om det skal foretas lisensjakt eller ikke. Rapporten baserer seg mest på sporundersøkelser og DNA-innsamling i vinterhalvåret, en undersøkelse som Petter Wabakken sammen med Statens naturoppsyn (SNO), ROVDATA og svenske kollegaer har regien på.

Les også: Jegerlegende: Jo Gjende - 1800-tallets "Lars Monsen"

<b>ULVEFLOKK:</b> En flokk med store rovdyr trenger mye mat.
ULVEFLOKK: En flokk med store rovdyr trenger mye mat. Foto: Kjell-Erik Moseid

Den siste rapporten ble presentert 1. juni, og ifølge denne ble det konkludert med 92–94 ulver i perioden 1. oktober 2017 – 31. mars 2018, hvorav 70–71 med helnorsk tilhold og 45 på begge sider av riksgrensen. I samme periode ble det avlivet 27 ulver i Norge, noe som reduserte siste vinters antall ned til 65–67 ulver med enten helnorsk tilhold eller med tilhold i både Norge og Sverige.

[Oppdatering: Se her for de foreløpige ulvedataene for vinteren 2018/2019]

Visste du at...

… at ulvehyl ligger i frekvensområdet 150–780 Hz og kan høres på godt over 10 kilometer
… ulvens luktstoffer er individspesifikke og gjør at hvert enkelt individ kan gjenkjennes – og at ulven har luktkjertler flere steder på kroppen, blant annet ved haleroten, mellom tærne og kjønnsorganene
… at radiomerkede ulver i Skandinavia har gått over 100 mil i luftlinje

Stortinget har fastlagt at det skal være en egen ulvesone i Hedmark, Akershus/Oslo og Østfold. Utenfor denne sonen henger derfor fellingstillatelsene løsere enn innenfor sonen. Vinteren 2017–2018 ble det bekreftet valpekull i åtte helnorske og fem grenserevir. I 2016 var det henholdsvis fire og sju ynglinger, så det har med andre ord vært en økning. Stortingets bestandsmål er 4–6 årlige valpekull.

– Ulven har kommet for å bli i Norge, uavhengig av politikk og biologi, sier Wabakken.

– Jakta er effektiv, den utrydder i praksis ulvene vest for ulvesonen hver vinter. Men stadig kommer nye ulver inn fra Sverige, og det er primært de svenske ulvene som tar sau i Norge. I perioden 1997–2016 ble det skutt 40 ulver under skadefelling i beitetida for sau i utmark, men bare én av disse kom fra en helnorsk ulveflokk. Det jeg savner, er et omforent bestandsmål for den totale ulvestammen i Sverige og Norge. Det er noe vi har snakket om i flere tiår. Det ville gitt mye større forutsigbarhet i ulvepolitikken og færre konflikter, avslutter Wabakken.

FAKTA: Ulv

LATINSK NAVN: Canis lupus
BIOLOGISK KLASSIFIKASJON: Rovdyr i hundefamilien. UTBREDELSE: I Norge finner du ynglende ulver først og fremst i grensetraktene mot Sverige, det vil si i Hedmark, Oslo/Akershus og Østfold, men streifulver kan treffes over hele landet.
HABITAT: Primært et skogsdyr i Norge, men kan også observeres i fjellstrøk.
FØDE: Elg er viktigst, men ulven tar også rådyr og mindre pattedyr.
KJENNETEGN: Som en stor jämthund eller grønlandshund. Gamle dyr har ofte gulgrå rygg og kroppssider. Buken hvitaktig. Hannen kan veie 50 kilo, hunnene som regel lettere, gjennomsnittlig 40 kilo.

<b>ULV FRA ØST: </b>Det kommer stadig nye ulver inn fra Sverige.
ULV FRA ØST: Det kommer stadig nye ulver inn fra Sverige. Foto: Lassi Rautianen
KAN GÅ LANGT: Det er vist at radiomerkede ulver i Skandinavia har gått over 100 mil i luftlinje.
KAN GÅ LANGT: Det er vist at radiomerkede ulver i Skandinavia har gått over 100 mil i luftlinje. Foto: Tommy Solberg
Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her