<b>ANGREPET:</b> I 2000 ble sauebonden Arne Sig­mund Øver­gård angrepet av bjørn. Bjørnen på bildet er ikke samme bjørn som angrep Arne.
ANGREPET: I 2000 ble sauebonden Arne Sig­mund Øver­gård angrepet av bjørn. Bjørnen på bildet er ikke samme bjørn som angrep Arne. Foto: Tom Schandy/Ola Matsson/Østlendingen/Scanpix

Villmark

En dag i august hører Arne tung pusting bak seg. Sekunder senere kjemper han for livet

- Da jeg snudde meg, kom bjørnen byksende mot meg.

Publisert Oppdatert

Mange frykter å møte bjørn i skogen. Det er imidlertid ingen grunn til å være redd. Dels er det sjelden man støter på bjørn, og om det skulle skje, er det mange forholdsregler man kan ta. Rådene får du her:

I august 2000 gikk saue­bon­den Arne Sig­mund Øver­gård på en kjerrevei i Flen­da­len i Try­sil da han plut­se­lig hør­te en «heslig pus­ting» bak seg. Øver­gård had­de sett man­ge saue­ka­da­ver i om­rå­det og viss­te at det var en bjørn som sto for ugjer­nin­ge­ne. Der­for had­de han med seg bik­kja og elg­rifla.

– Da jeg snud­de meg, kom bjør­nen byk­sen­de mot meg, så jeg slapp bik­kja og grep et­ter bør­sa. Jeg fyr­te av et skudd med kol­ben un­der ar­men, sier Øver­gård.

Denne artikkelen var først på trykk i Villmarksliv utgave nummer 4, 2016. Bli abonnent og les flere gode saker fra dem her.

Bjør­nen snublet og ble lig­gen­de på ryg­gen halv­an­nen me­ter fra Øver­gård. For ham så det ut som om den snub­let i en stub­be.

– Jeg husker at jeg tenk­te: «Jam­men had­de han lite hår på ma­gen», sier Øvergård.

<b>SKADET:</b> Arne Sigmund Øvergård fra Flendalen i Trysil havnet i slåsskamp med en voksen hannbjørn i august 2000. Han kom unna med skrekken, noen skrammer og et bitt i venstre fot.
SKADET: Arne Sigmund Øvergård fra Flendalen i Trysil havnet i slåsskamp med en voksen hannbjørn i august 2000. Han kom unna med skrekken, noen skrammer og et bitt i venstre fot. Foto: Tom Schandy/Ola Matsson/Østlendingen/Scanpix

Så ryg­get han bak­over og falt bak­lengs ned en li­ten skrent. Øvergård hadde ikke rukket å summe seg da bjørnen plutselig var på beina igjen og kom glefsende etter.

– Jeg spar­ket til den og traff den i an­sik­tet. Da trakk den seg unna og for­svant, sier Øver­gård.

Det var ikke før litt se­ne­re, da blo­det pip­let opp gjen­nom noen hull i venst­re stø­vel, at Øvergård oppdaget at bjør­nen had­de bitt ham i bei­net.

Da­gen et­ter ble det be­stemt at et jakt­lag skul­le fel­le bjør­nen, og den tolv år gamle hannen, som fikk navnet Silas, ble felt 12. august. Det vis­te seg at Øver­gård had­de truf­fet den i venst­re for­labb. Selv slapp han unna med noen gro­ve sår, en øde­lagt stø­vel og tre da­ger med in­tra­ve­nøs an­ti­bio­ti­ka på sy­ke­hu­set.

Lag lyd!

Bjørneangrep er heldigvis ikke så vanlig i Norge. Ifølge rådgiver i viltseksjonen hos Miljødirektoratet, Veronica Sahlén, er det registrert totalt 115 bjørneangrep i Sverige og Norge hvor mennesker er blitt skadet eller drept i perioden 1750 til 2015. Av disse hadde 29 dødelig utfall, men bare to av de fatale angrepene har skjedd i løpet de siste 110 årene.

<b>RÅD: </b>Risikoen for å støte på bjørn er ikke stor, men om det skulle skje, har Veronica Sahlén i Miljødirektoratet mange gode.
RÅD: Risikoen for å støte på bjørn er ikke stor, men om det skulle skje, har Veronica Sahlén i Miljødirektoratet mange gode. Foto: : Miljødirektoratet

Den siste som ble drept av bjørn i Norge, var den 13 år gamle gjetergutten Johan Sagadalen, som ble angrepet ved Blåfjellhaugene i Vassfaret i 1906.

I dag er det cirka 2800 bjørner til sammen i Norge og Sverige, og ifølge regnestykket er minimum 136 av dem på norsk side. Man kan derfor si at det generelt hører til sjeldenhetene at man møter bjørn i det fri. Bjørnen er nemlig en sky skapning, og den har like lite lyst til å møte deg som du har lyst til å møte den. Det finnes imidlertid noen forholdsregler man kan ta.

– Dersom du ikke smyger deg fram, men lager lyd når du går, vil bjørnen som regel trekke seg vekk når den oppdager deg. En bærplukker som er alene, og som er redd for å møte bjørn, kan også gjøre lurt i å ha for eksempel med seg en liten bærbar radio, sier Sahlén.

Myter og fakta om bjørneangrep

Ethvert bjørneangrep er ikke nødvendigvis et angrep. Treffer du en bjørn i skogen, kan det være at den går til det vi kaller «skinnangrep».

Det betyr at den bykser mot deg i den hensikt å skremme deg, framfor faktisk å angripe.

I slike tilfeller bør du «gjøre deg stor» med rolige bevegelser, og stå helt rolig. Da vil bjørnen stoppe opp og vike unna.

Hun forteller at bjørnen stort sett oppholder seg i tettere skog enn det folk flest beveger seg i, og at den hviler midt på dagen i veldig tett vegetasjon. Vil du minske risikoen for å møte bjørn, bør du derfor bevege deg i mer åpne områder.

– Ikke skrik, og ikke løp!

Skulle du likevel støte på en bjørn, er det viktig å beholde roen. Dersom bjørnen ikke har sett deg, trekker du deg rolig tilbake, men hold fokus på dyret.

– Vi pleier å si at man bør gå sidelengs, eller unngå å bakke når de trekker seg tilbake, slik at man ikke snubler, sier Sahlén.

Visste du at ...

De fleste bjørner vil trekke seg vekk dersom det er mennesker i nærheten, og i noen land er det vanlig å gå med bjelle på sekken for å gjøre bjørnen oppmerksom på at mennesker er nær.

I Norge er imidlertid ikke dette å anbefale. Norsk bjørn forbinder bjeller med sau, og sau er et vanlig byttedyr for bjørn.

Om bjørnen oppdager deg, og ikke går unna eller begynner å bevege seg mot deg, kan du begynne å prate og gjøre deg stor, samtidig som du fortsetter å bevege deg rolig vekk. Du kan også legge fra deg noe på bakken for å distrahere bjørnen og gi den noe annet å fokusere på mens du beveger deg vekk.

– Det viktigste er å ikke skrike, eller gjøre brå bevegelser som kan virke truende. Den skandinaviske bjørnen vil sjelden angripe med mindre den føler seg truet. Begynner du imidlertid å løpe, kan det vekke jaktinstinktet, sier Sahlén.

<b>IKKE LØP:</b> Er det noe du ikke bør prøve på, så er det å løpe fra bjørnen. Den kan komme opp i en fart på 60 kilometer i timen, og så fort er det ingen mennesker som løper.
IKKE LØP: Er det noe du ikke bør prøve på, så er det å løpe fra bjørnen. Den kan komme opp i en fart på 60 kilometer i timen, og så fort er det ingen mennesker som løper. Foto: Wikimedia Commons

Det er også viktig å tolke bjørnens kroppsspråk. Dersom den reiser seg på to bein, er det for å få oversikt over området, og ikke fordi den er aggressiv. Om den derimot fnyser eller brøler, er det bjørnens måte å si fra om at den føler seg truet. Det kan være et tegn på at det er unger eller et kadaver i nærheten.

Fem situasjoner du bør unngå

1. Binne med unger: Ei bjørnebinne er beskyttende overfor ungene sine. I perioden 1976 til 2012 var det sju bjørneangrep mot ubevæpnede personer i Sverige. I fem av disse overrasket de som ble angrepet ei binne med unger.

2. Skadeskutt bjørn: I samme periode ble 24 jegere angrepet. I 18 av tilfellene ble bjørnen beskutt før personene ble skadd.

3. Hunder: Bjørnen kan bli opphisset av hunder, men dette avhenger også av bjørnens alder og kjønn, og av hvordan hunder oppfører seg.

4. Bjørn ved hiet: Bjørn som overraskes ved hiet kan være farlig.

5. Bjørn ved kadaver: Bjørn som spiser på et kadaver kan være aggressiv om du kommer for nær.

Spill død og bruk ryggsekken som «skjold»

I det usannsynlige tilfellet at bjørnen skulle gå til angrep, er det aller best å legge seg ned og spille død. Legg deg i fosterstilling, trekk knærne opp til brystet og beskytt nakke og bakhode med hendene. Har du ryggsekk på deg, bør du legge deg på magen og la ryggsekken fungere som «skjold».

– Skandinaviske bjørner angriper ikke mennesker fordi de vil spise dem. Dersom de angriper, angriper de i selvforsvar. Man bør derfor ikke sparke eller slå etter bjørnen. Gjør deg så liten som mulig, og ligg så stille du kan. Da føler ikke bjørnen at du er en trussel lenger, og vil gi seg, sier Sahlén.

Ikke skyt!

Et siste råd til jegere som skulle treffe på bjørn: Ikke skyt! Bjørnen kan komme etter deg i en fart på 60 kilometer i timen, og en skadeskutt bjørn er en farlig bjørn.

<b>BLI ABONNENT: </b> Artikkelen er hentet fra bladet Villmarksliv. Bli abonnent og les flere gode artikler derfra.
BLI ABONNENT: Artikkelen er hentet fra bladet Villmarksliv. Bli abonnent og les flere gode artikler derfra.

I perioden 1976 til 2012 var det 24 tilfeller hvor bjørn angrep bevæpnede personer. I 18 av disse tilfellene ble det løsnet skudd i forkant av angrepet.

Denne artikkelen var først på trykk i Villmarksliv utgave nummer 4, 2016. Bli abonnent og les flere gode saker fra dem her

blogg.no

Side3 Bildeshout

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på forsiden av Side3.no gjennom bildeshout.
Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.