KJENT ANSIKT: Espen Lee har gjennom en årrekke vært en av Norges mest beryktede menn.
KJENT ANSIKT: Espen Lee har gjennom en årrekke vært en av Norges mest beryktede menn. Foto: Foto: Nettavisen

- Folk sier bare navnet mitt, så får de pengene

Side3 har snakket med en av landets mest beryktede torpedoer om makt, drap, damer - og hans virkelige navn.

Publisert

Norges mest kjente pengeinnkrever heter Espen Lie.

Eller det vil si, Espen Lee.

- De som kjenner meg skikkelig godt skriver Lee, alle andre Lie. Jeg byttet da jeg bodde i USA, sier Lee til Side3.

Han forklarer at grunnen til dette skyldes han ikke ville ha løgn -«lie» og «ligge med» - som etternavn.

I motsetning til de fleste andre av sine kolleger har Lee også hatt et helt bevisst forhold til sin egen eksponering. Ved å stille opp i media har han også sluppet unna mye av bransjens verste sider.

- Det at jeg har vært et så kjent navn er mye av grunnen til at jeg har sluppet unna de verste situasjonene. Stort sett har det vært nok å vise ansiktet sitt for å få folk til å betale, sier Lee.

Men noen bruduljer har det blitt.

- Jeg har aldri kalt meg selv torpedo, og har aldri følt meg selv som det. De gangene jeg har vært i slagsmål, for mange år siden, skyldes at den som skyldte penger hadde bestemt seg på forhånd for følgende: Den jævelen skal jeg ta. Og da har ikke jeg sagt nei takk til slåsskampen. Så har det blitt skader og så er det jeg som har blitt avhørt, selvfølgelig.

I tillegg har han også blitt skutt. Kulen fant de imidlertid ikke, den ble fraktet med hovedpulsåren i låret opp til hjertet. Men han bedyrer at slike situasjoner ikke er en del av hverdagen.

- Jeg driver kun med megling og prøver å få til løsninger, det er det jeg lever av, sier Lee.

Hardhausen har også vært klar på hvilke oppdrag han tar.

- Jeg har aldri likt narkotika, heller ikke så mye alkohol. Men narkotika er en ting jeg har holdt meg jævlig langt borte fra, fordi jeg vet at så fort man roter seg inn i det miljøet der, så blir man sett negativt på av folk utenifra.

I stedet har han i stor grad fokusert på den litt gråere delen av finansbransjen. Der er det mindre vold og til dels store beløp.

- Er du kritisk til kravene du skal inndrive?

- Jeg kan godt gå i et møte og si at dette ikke er noe jeg vil ha noe med å gjøre, selv om jeg kanskje kunne fått ut litt penger på det. For at jeg skal ta en jobb skal jeg også se dokumentasjon på at det faktisk er en som skylder penger.

Foto: Egil Sande

Fødselshjelp av politiet

- Når og hva var ditt første oppdrag?

- Den første jobben var i 1986 og var tilfeldig. En kamerat av meg hadde kjøpt en bil av noen sigøynere på Lillestrøm, men ble lurt og de skyldte han 160.000 kroner.

- Men det må ha vært annerledes, for da var det vel ingen som visste hvem du var?

- Jo. For det hadde allerede stått noen artikler om meg i Vi Menn. I 1983 var en av de et av de lengste stykkene de noensinne hadde trykket, så det visste de

- Da jeg kom fram var det en haug av sigøynere der. Jeg sto og diskuterte, for jeg skulle ha tak i den konkrete personen. Etter rundt ti minutter kom politibilen. Han ene politimannen kom bort og spurte meg om jeg var Espen Lie, noe jeg bekreftet. Så spurte han om jeg visste hvor mange personer det var der, noe jeg sa nei til. Da sa politimannen «Det er over 200 personer her nå!».

- Det spilte ingen rolle for meg, for jeg hadde lokalisert personen. Så jeg sa at han der skal jeg ha tak i, for han skylder penger.

Politimannen gikk så til side og ble i stedet stående og observere.

- Jeg gikk bort til sigøyneren, så at han hadde en Rolex med diamanter og en ring med diamanter. Jeg tok de av hånda på han og sa at han skulle komme til butikken dagen etter klokken tolv for å gjøre opp.

Lee forteller at når han kjørte bort derfra stoppet politimennene ham og sa at de ville sperre veien litt, for å passe på at han ikke ble forfulgt.

- Ja, tusen takk, sa jeg. Det var starten.

- Så du fikk fødselshjelp av politiet, du altså?

- Ja. Det kan du godt si.

Med en betydelig fangst på første forsøk, ballet det fort på seg.

- Etter dette kunne jeg bare ta meg en tur fra sentralbanen og til Aker Brygge, og i løpet av turen hadde jeg fått to-tre oppdrag av folk som stoppet meg på gata

Jeg kunne bare ta meg en tur fra sentralbanen og til Aker Brygge, og i løpet av turen hadde jeg fått to-tre oppdrag av folk som stoppet meg på gata.

- Systemfeil

Espen Lee forklarer hva han mener er galt med det norske systemet, og hvorfor det er et marked for slike som han.

- I Norge i dag er det slik at en person kan skylde deg masse penger. Du går så til advokat, vinner i retten og får et krav. Men det varer bare i tre år og i løpet av den perioden er det mange som ikke betaler. I slike situasjoner er det mange som kontakter meg, og da får de ofte pengene de skal ha, sier Lee.

- Men for folk flest er det vel en grense å gå over, når de skal få hjelp av en person som deg. Du er jo ikke bare truende fysisk, men også psykisk?

- De har prøvd å dømme meg selv om det ikke har vært noe fysisk, men fordi det har vært psykisk. Bare ved å bruke navnet mitt for eksempel. Rundt omkring i Norges land så er det folk som sier at dersom du ikke ordner opp, så ringer jeg Espen Lee. De har aldri snakket med meg før, men det har vært nok til at de allikevel har fått inn penger.

- Føler du deg misbrukt?

- I den sammenhengen, ja. Haha. Hadde jeg fått penger av alle dem så hadde jeg tjent en god del, humrer Lee.

Myten rundt Lee har også ført til at han har kunnet tjene penger på måter de fleste andre bare kan drømme om.

- Jeg solgte en gang helt vanlige T-skjorter med logoen Torpedo, og «by Espen Lie» under. De solgte som faen, ass. Det som var merkelig var at det ikke var noen i storbyene som kjøpte de, de var sikkert for harry eller noe, men i indre strøk, hvor det ikke var storbyer, var det jævla kult.

Foto: Egil Sande

Liv på samvittigheten

Kanskje ikke så uventet har Espen Lee sin utdannelse fra forsvaret.

- Jeg var den nest yngste i Norge som tok befalsskolen, så tjenestegjorde jeg forskjellige steder i Norge og dro så til Libanon i 1978. Der var jeg i kontingent 1, 2 og 7 - noe som varte i halvannet år.

- Etter Libanon dro du til Afrika?

- Jeg var hjemme i Norge i noen få dager og så dro jeg til det Zimbabwe, som den gang het Rhodesia. Jeg hadde fått oppdrag da jeg var i Israel og jobbet på en plantasje. Det var starten på det. Etter det var jeg i Namibia, på grensen til Angola, der jeg passet på at folk ikke skulle komme over grensen.

- Hvordan gjorde du det?

- Stoppet dem fysisk. Men jeg kan ikke si mer, jeg er under drapsetterforskning av norsk politi knyttet til den perioden. Jeg ble intervjuet på TV 2 for i hvert fall fire år siden i forbindelse med det, og det førte til at en Ap-politikeren Thomas Breen anmeldte meg.

I programmet åpnet den profilerte pengeinnkreveren for at han kan ha så mange som 132 liv på samvittigheten.

- Ting som du kanskje ikke reagerer på der og da kommer tilbake i etterkant. Jeg husker ikke tiden i Libanon som noe spesielt, men kulene fløy rundt ørene på oss og heldigvis hadde vi ingen falne. Men en kamerat jeg var sammen med den gang har etterpå fått en erstatning av forsvaret på fem millioner kroner for den psykiske belastningen.

Fem millioner kroner er ikke dagligdags, når det kommer til erstatninger fra det norske forsvaret.

- Som soldat blir man bedt av politikerne om å dra ut og i verste fall ofre livet. Mange mener at veteranene blir behandlet dårlig når de kommer hjem igjen - er du enig i det?

- Ja! Du blir enkelt og greit nødt til å tenke på deg selv etterpå. Da jeg kom tilbake fra Libanon var ikke følelsen den samme som da jeg dro. Jeg fikk et godt spørsmål for et år tiden siden, av en jeg var sammen med der. Han spurte når jeg landet. Han hadde brukt fire år på å komme seg ned igjen.

- Har du vurdert å søke erstatning?

- Nei, jeg tror ikke jeg hadde fått noen heller, hehe.

- Men fisking er du glad i?

- Ja, fisking liker jeg. For rundt ti år siden ble jeg helt hektet av fluefiske. I høst fikk jeg en på åtte kilo i Alta.

Lee bodde fem år i Florida. Den gang arrangerte han fisketurer.

- Jeg kan fortsatt arrangere turer om det er noen som ikke er kjente og skal over og fiske i Florida. For det kan fort koste ganske mye penger, og der kan jeg lage en tur med flere som gjør at prisen blir under halvparten.

Folk snur seg stadig vekk. Når jeg for eksempel er ute på butikken med kona, så legger hun merke til det.

Sjekkes opp på gaten

Eksponeringen medfører også at det dukker opp andre situasjoner.

- Får du mye oppmerksomhet av damene ettersom du er så profilert?

- Jada, det skjer stadig vekk. Selv på min alder.

- Er det en belastning å være så profilert?

- Ja, i dag er det det. Da en var 30 og følte seg som ungkar og spellemann, var det annerledes. Det er slik at senest for en måned siden ble jeg stoppet på gaten av et menneske som ba meg ringe når jeg hadde tid. Og det er av mennesker som kanskje er 30-35. De som er under 30 har nok hørt navnet, men de identifiserer seg ikke med ansiktet.

- Men i dag er det mer en belastning, og jeg har meg selv å takke for at jeg ikke har kjørt en lavere profil.

- Hvor gammel er du?

- Nå er jeg blitt 58 år.

- Samtidig er det slik at folk snur seg stadig vekk. Når jeg for eksempel er ute på butikken med kona, så legger hun merke til det. Jeg går mer med skylapper, men det er en belastning. Det er det.

- Er det folk du kjenner og har jobbet med i lukkede rom som ikke vil hilse på deg? Fordi de ikke vil bli assosiert med å være kjent med en torpedo?

- Ja, det er det. De kan være flott og fine når man sitter sammen, men så fort man treffer de ute, så hilser de knapt.

- Hvordan føles det?

- I dag har jeg kommet så langt at jeg driter i det, egentlig. Jeg synes det er mer synd på ham enn meg, ettersom han ikke klarer å stå for det han er. Men i utgangspunktet så har det vært litt sårt

- Så Espen Lee har altså følelser?

- Ja, jeg har masse følelser.

blogg.no

Side3 Bildeshout

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på forsiden av Side3.no gjennom bildeshout.
Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.