<b>UTRYDNINGSTRUET:</b> Brugden var ettertraktet på grunn av den store leveren.
UTRYDNINGSTRUET: Brugden var ettertraktet på grunn av den store leveren. Foto: Greg Skomal/Wikipedia

HaiSOMMER

Disse haiene er mest vanlige i Norge

Det er faktisk registrert haiangrep på mennesker i norske farvann.

Publisert Oppdatert

Joda, vi har hai i sjøen også her til lands. Faktisk finnes det rundt 20 forskjellige haiarter i norske farvann.

Nedenfor ser vi nærmere på noen av de mest vanlige.

Haiskrekk

Badesesongen i Norge er godt i gang, og de gamle Haisommer-filmene ruller på norske TV-skjermer. Svært mange mennesker har en irrasjonell frykt for hai, til og med når de bader i farvann hvor det knapt finnes noen store fisk.

<b>HAIEKSPERT:</b> Marinebiolog Fredrik Myhre er over gjennomsnittet interessert i haier.
HAIEKSPERT: Marinebiolog Fredrik Myhre er over gjennomsnittet interessert i haier. Foto: Hjelp Havets Haier

I norske farvann finnes det som sagt rundt 20 forskjellige haiarter. Den minste er noen titalls centimeter lang, mens den største kan bli over ti meter lang og veie fire tonn. Og i nyere tid er det registrert ett haiangrep i norske farvann.

LES OGSÅ: Kjempekanonene på Nøtterøy

SIDE3 har snakket med haiekspert og marinebiolog Fredrik Myhre, som står bak organisasjonen Hjelp Havets Haier, om de vanligste haiartene i Norge.

– Vi har ni arter som vi anser som helnorske og ni-ti arter som vi anser som gjester. De kommer inn på sensommeren eller høsten fra eksotiske farvann. I den forbindelse er både blåhai og makrellhaien blitt nevnt.

Her er de mest vanlige artene i Norge:

PIGGHÅ (Squalus acanthias):

- Det som tradisjonelt blir ansett som en av de mest vanlige haiartene i Norge, er pigghå. Dette er en sterkt utrydningstruet art som følge av kraftig overfiske i det nordøstlige Atlanterhavet på 1950-tallet. Norge var da verdens største pigghåfiskenasjon. Denne arten tåler dårlig fiskepress, sier Myhre til SIDE3.

- Pigghåen er en art som blir maksimum to meter lang. Den er fredet for både fritidsfiske og kommersiell fiske.

- Den er ikke farlig, men du skal være forsiktig når du håndterer den hvis du får den på line eller i garn. Den har to giftpigger på ryggfinnene. Og hvis du stikker deg, får du litt ubehag. Piggene er en forsvarsmekanisme for større fisk og andre større haier. Så vær forsiktig når du slipper fanget pigghå ut i vannet igjen.

LES OGSÅ: Vill sandkunst i Danmark

Bildet ble tatt under organisasjonen Hjelp Havets Haiers årlige dykking med pigghå på Reve ved Jæren i begynnelsen av juli.
Bildet ble tatt under organisasjonen Hjelp Havets Haiers årlige dykking med pigghå på Reve ved Jæren i begynnelsen av juli. Foto: Fredrik Myhre / Hjelp Havets Haier

SMÅFLEKKET RØDHAI (Scyliorhnius canicula):

- Småflekket rødhai er en litt mindre art som blir maksimalt rundt en meter lang og to kilo tung. Det er en hai som lever hovedsakelig på bunnen. Småflekket rødhai er ganske vanlig å få på kroken i Sør-Norge. Det er også en hai man kan påtreffe når man dykker. Haiarten er kanskje den mest fotogene haien vi har. Den er lang og slank med rød farge og svarte flekker på kroppen, og ansiktet ser nærmest ut som en liten hundevalp.

- Småflekket rødhai spiser krepsdyr, som krabbe og hummer, og små fisk. Den er heller ikke farlig for mennesker, men man skal være forsiktig med å håndtere dem. Faktisk er det eneste haiangrepet som er registrert i Norge, fra en småflekket rødhai. Det var en dykker i Oslofjorden som for ti år siden tok på en småflekket rødhai og ble bitt.

- Det er en påminnelse om at dette er ville dyr, og at man ikke skal plage ville dyr unødvendig. Siden den da spiser krepsdyr, så har den ganske kraftige kjever. Hvis man har fått den på kroken, skal man være litt forsiktig.

- Men den kommer ikke opp og biter deg når du bader.

LES OGSÅ: Flammekaster for grillen - dette er heftig!

BRUGDE (Cetorhinus maximus):

- Brugden er verdens nest største hai. Dette er en ganske formidabel kjempe, og absolutt ikke alle forunt å få se. Brugden er utrydningstruet og fredet mot kommersiell fiske.

Myhre sier at det var mye kommersiell fiske av brugden før i tiden, fordi leveren var så ettertraktet.

- Leveren kan være så mye som en tredjedel av hele dyret. Den ble brukt til å utvinne olje til oljelamper og den ble smurt på skroget til høyhastighetsfly. Så den hadde mange bruksområder.

Myhre sier brugden er i all hovedsak en planktonspiser som kan bli mellom ti og elleve meter lang og veier godt over fire tonn.

LES OGSÅ: Den norske krigshelten som ikke orket å leve

<b>KJEMPE:</b> De to dykkerne blir bittesmå ved siden av en brugde.
KJEMPE: De to dykkerne blir bittesmå ved siden av en brugde. Foto: Wikipeida

HÅBRANN (Lamna nasus):

- Den som kanskje blir sett på som den mest spektakulære haien, er håbrannen. Den er da et medlem av samme familie som hvithaien, nemlig makrellhaifamilien. Den ser ut som en miniatyr-hvithai.

- Den er også utryddingstuet som følge av overfiske, og er fredet i norske farvann.

LES OGSÅ: Klatret 1000 meter rett opp uten sikring

Myhre sier håbrannen kan bli opptil tre meter lang og opptil 300 kilo tung. De som havner i fiskegarnet, er som regel mellom én og to meter lange.

- Ser man en miniatyr-hvithai på to meter, er det mange som blir litt foruroligede.

Myhre sier håbrannen ikke er farlig for mennesker. Dessuten er det vanskelige å påtreffe.

- Man skal være veldig heldig hvis man ser en håbrann i levende live. De lever langt ute til havs og ofte på forholdsvis dypt vann, men er på overflaten når de jakter. De beveger seg over store områder. Når man ser den i Norge, er det som regel enten ved oljeplattformer eller så er de døde i garnet.

<b>SJELDENT SYN:</b> Dersom du får se en håbrann i levende live, er du heldig.
SJELDENT SYN: Dersom du får se en håbrann i levende live, er du heldig. Foto: Wikimedia COmmons/NOAA

HÅGJEL (Galeus melastomus):

- Hågjel er kanskje den som har finest skinn av alle haiene. Den har en fin marmorering i skinnet sitt. Det er en fisk som lever på forholdvis dypt vann. Det er en fisk både fiskere og dykkere kan påtreffe om natten i norske fjordsystemer, fordi den går grunnere der enn på åpent hav.

<b>HARMLØS:</b> Hågjel er ikke blant de mest fryktinngytende haitypene.
HARMLØS: Hågjel er ikke blant de mest fryktinngytende haitypene. Foto: Wikimedia Commons

SVARTHÅ (Etmopterus spinax):

- Svarthåen er ganske vanlig og er den minste arten vi har i norsk farvann.

Myhre sier at svarthåen er besatt med små selvlysende organ.

- Dette gjør at de kan produsere lys selv og kan lyse opp i mørket. Lysene brukes til kommunikasjon og jakt nede i dybden. Denne arten går også opp på ganske grunt vann i norske fjorder.

Haien er mellom 30 til 40 centimeter lang, med en maksstørrelse på 60 centimeter.

Foto: Wikimedia Commons/NOAA

HÅKJERRING (Somniosus microcephalus):

- Håkjerring er en art som det tidligere er drevet en del fiske på. Den kan bli syv meter lang. Håkjerringa spiser sel og er en hai som kan potensielt spise store byttedyr. Den lever veldig dypt på ned til over 600 meter. Oppe ved Svalbard kan den dukke opp på 30 meters dyp, men der er det ikke så mange badegjester. Det er en utpreget dorsk bunnfisk som ikke er farlig for mennesker.

- Det er en art man har liten kunnskap om. Den kan bli i hvert fall 200 år gammel, og kanskje det dobbelte. Det er nok den eldste fisken vi har i norske farvann.

LES OGSÅ: (+) Hvordan virker nettingundertøyet?

Hvithai (Carcharodon carcharias):

Det har også blitt spekulert på om den beryktede hvithaien har kunnet ta veien fra tropiske farvann til norske farvann på denne årstiden, men Myhre beroliger med at det ikke finnes noe vitenskapelig bevis for at hvithaien noensinne har vært i norske farvann.

- Men med økte havtemperaturer vet man aldri hva evolusjonen vil bringe med seg. Vi har en del selkolonier langs kysten, og vi har en del økt tilstrømming av blåfinntunfisk. Begge to er normal føde for hvithaien.

Myhre sier at det har blitt gjort observasjoner i Norge hvor man har trodd at det var hvithai.

- Men da har det vært håbrann, sier han.

<b>GREAT WHITE:</b> Hvithaien forveksles innimellom med håbrann.
GREAT WHITE: Hvithaien forveksles innimellom med håbrann. Foto: Wikimedia Commons

BLÅHAI (Prionace glauca):

Blåhaien, imidlertid, har blitt påvist flere ganger i norske farvann. Blant annet ute ved oljeplattformer.

- Kan blåhaien være potensielt farlig, Myhre?

- Ja, men det er vel ikke så mange som svømmer der ute ved oljeplattformene. Den blir ikke ansett som veldig farlig. Angrep fra blåhaien skyldes som regel at mennesker har gjort noe dumt, for eksempel ved å mate hai ved dykking. Andre historier som går ut på angrep fra blåhai, er enten skipsforlis eller flyulykker ute til havs, hvor blodet og andre kroppsvæsker kan framprovosere haiangrep.

<b>KAN ANGRIPE:</b> Blåhaien er potensielt farlig - dersom du gjør noe dumt.
KAN ANGRIPE: Blåhaien er potensielt farlig - dersom du gjør noe dumt. Foto: Mark Conlin/Wikipedia

- Det er ingen farlige hai i Norge. Det eneste som kan være farlig med hai i norske farvann, er at det er fare for at de forsvinner.

- Man har veldig lite forskning på hai her i Norge, så man har ikke noe gode estimat på noen av artene. Man vet svært lite konkret om hvordan bestandene har utviklet seg de siste ti åre. Hjelp Havets Haier etterlyser forskningsmidler til haiforskning på statsbudsjettet, som må prioriteres av Nærings- og fiskedepartementet, avslutter Myhre.

(function(d, s, id){ var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0], p = (('https:' == d.location.protocol) ? 'https://' : 'http://'), r = Math.floor(new Date().getTime() / 1000000); if (d.getElementById(id)) {return;} js = d.createElement(s); js.id = id; js.async=1; js.src = p + "www.opinionstage.com/assets/loader.js?" + r; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'os-widget-jssdk'));
Prøv SIDE3+ gratis
Klikk her for 30 dager gratis tilgang *
Har du lest disse?
* Abonnementet fortsetter å løpe for 79,- per mnd. Ingen bindingstid.
Har du allerede en bruker? Logg inn her