Foto: Uriel Sinai (Getty Images)

Denne sorte prikken låste opp universet

Men for én usedvanlig uheldig mann, var den starten på elleve år med helvete.

Publisert

5. og 6. juni 2012 har du all grunn til å se opp mot sola, helst med riktig verneutstyr for å beskytte øynene. Da inntreffer nemlig den siste venuspassasjen på over 100 år.

Neste gang blir i desember 2117, og da ligger du for lengst i jorda.

Venuspassasjen er ikke bare et flott skue og et sjeldent fenomen, du kan omtrentlig høre vitenskapshistoriens sus i det planeten passerer mellom jorda og sola. Astronomer på midten av 1700-tallet reiste tusenvis av kilometer og flere ofret livet for å se dette fenomenet.

Hvorfor?

De mente Venus var selve nøkkelen til å svare på det mest presserende spørsmålet på den tiden: Hvor stort var solsystemet?

Animasjon: Slik er det beregnet av Venus vil passere foran sola 5. og 6. juni 2012.

Enormt engasjement

Ideen var at dersom flere astronomer observerte dette stevnemøtet på himmelen fra flere steder på jorden samtidig, kunne de regne ut avstanden mellom sola og jorden - astronomiens hellige gral og fremdeles utgangspunktet vi bruker for å måle avstand i universet.

Det var den engelske astronomen Edmond Halley som, til tross for sin død 20 år tidligere, var opphavsmannen til det globale engasjementet i 1761. Det var han som hadde beregnet når passasjen ville skje, og det var også han som hadde oppfordret fremtidens astronomer om å bruke anledningen til å regne ut den nøyaktige verdien til én astronomisk enhet.

På en tid hvor det tok seks dager å reise fra London til Newcastle, oppviste datidens himmeltittere et forrykende engasjement. Passasjen i 1761 ble sett fra mer enn 120 steder i verden og av nesten to hundre astronomer, et prosjekt ledet av den russiske vitenskapsmannen Mikhael Lomonosov. Han var den første som oppdaget Venus’ atmosfære.

Men for én spesielt uheldig franskmann var dette starten på et elleve års helvete.

Foto: Wikimedia Commons

Utrolig, men sant

16. mars 1760 seilte den franske astronomen Guillame Le Gentil fra Frankrike til den franske kolonien Pondicherry sør i India. Da han kom frem viste det seg imidlertid at kolonien var okkupert av britene, som nå lå i krig med franskmennene.

Le Gentil måtte gjøre vendereis til Mauritius. Da Venus passerte foran sola den 6. juni 1761 befant han seg fremdeles om bord skipet, og fikk ikke utført observasjonene.

Venuspassasjen skjer i par, det vil si at planeten passerer mellom jorda og solen med åtte års mellomrom omtrent hvert 100. år. Franskmannen bestemmer seg derfor for å vente i åtte år på neste passering.

Han etablerte seg i Manilla, men etter mye om og men fikk franske myndigheter overtalt ham til å returnere til Pondicherry (det var inngått en fredsavtale) i 1768, hvor han bygget observatorium for å studere passasjen. Året gikk, observatoriet var klart og dagen før den siste passeringen, var været perfekt.

Foto: Ian Waldie

Men så, den 3. juni 1769, kom skyene sigende. Guillame Le Gentil befant seg i sitt observatorie, og vi kan bare forestille oss de franske glosene som hagler mens himmelen tettes til. Nok en gang går han glipp av passeringen. Én time senere var skyene fordunstet, og som om ikke det var nok: På Manilla hadde været vært perfekt.

Nærmest ute av forstand går Le Gentil om bord i en seilbåt med kurs for Frankrike. En storm tvinger imidlertid båten i havn på en fransk øy ved Madagaskar, hvor han måtte vente til et spansk skip kunne frakte ham hjem.

Så, elleve år senere ankommer Guillame Le Gentil Paris, bare for å oppdage at han var erklært død, stillingens hans var overtatt av andre, kona hadde giftet seg på ny og både eiendom og eiendeler var fordelt mellom slektningene hans.

Heldigvis ender historiens ikke så verst for den uheldige franskmannen. Han får tilbake sin gamle jobb og gifter seg på ny, og lever tilsynelatende lykkelig med kone og barn i over 20 år ...

Vitenskapen seiret

Men tilbake til den sorte prikken som låste opp universet.

Basert på observasjonene i 1761 og 1769 klarte datidens astronomer og beregne avstanden mellom solen og jorden til å være et sted mellom 125 og 154 millioner kilometer, ikke altfor langt unna dagens verdi på én astronmisk enhet på rundt regnet 149.600.000 kilometer.

Det verdensomfattende prosjektet viste dessuten av land og vitenskapsmenn kunne (og måtte) samarbeide for å løse universets gåter, en tradisjon som eksisterer den dag i dag.

Kilder: Wikipedia, Astro Events, Daily Mail

Likte du denne saken? Da kan vi anbefale disse også:

blogg.no

Side3 Bildeshout

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på forsiden av Side3.no gjennom bildeshout.
Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.