Foto: Thinkstock

Da qwerty banket abc

Tror du bokstavene på tastaturet er plassert uten mål og mening? Slik er det ikke. Qwert imot.

Publisert

Du har kanskje, bøyd over tastaturet, tenkt tanken selv en gang: Hadde det ikke vært mer naturlig å sette bokstavene i alfabetisk rekkefølge?

Jo. Det ble da også gjort. Men det ble det bare kaos av, fant oppfinneren Christopher Sholes ut. Han laget den første skrivemaskinen i Milwaukee i USA i 1868 og plasserte ganske riktig bokstavene på to tasterekker etter alfabetet.

Det gikk dårlig.

Nesten ingen kjøpte skrivemaskin. Det skyldtes ikke bare at maskinen var tung og uhåndterlig og mest av alt minnet om en symaskin, med fotpedaler og det hele. Verre var det at den var uhorvelig treg å skrive på. Bokstav-armene som skjøt opp mot papiret når tastene ble trykket inn, satte seg nemlig fast i hverandre og forhindret alle forsøk på effektivitet.

Foto: Thinkstock

Ingen klager

Sholes skjønte at stengene til bokstaver som ofte brukes sammen, måtte plasseres på trygg avstand fra hverandre. På engelsk for eksempel t og h. Oppfinneren studerte derfor bokstavpar-frekvens til han fant løsningen i 1872.

Ut med abc, inn med qwerty.

Folk stormet riktignok ikke umiddelbart inn i forretningene for å hamstre skrivemaskiner av den grunn. Men skrivingen gikk raskere, og ingen klaget på det ulogiske tastaturet. Da firmaet Remington, som Sholes hadde solgt sin patent til, i 1878 kom med en skrivemaskin som skrev både store og små bokstaver, begynte det å løsne.

Qwerty har overlevd i 138 år, selv om vi i dagens digitaliserte verden ikke har problemer med mekaniske bokstavarmer som henger seg opp. Her hjemme ble bare de tre ekstra bokstavene vi har, lagt til ytterst til høyre.

Ville drepe qwerty

Men det finnes de som har prøvd å ta livet av qwerty. Det hardeste angrepet kom fra den amerikanske professoren August Dvorak. I 1932 bestemte han seg for å lage det ultimate keyboardet en gang for alle. Han påpekte at qwerty ikke var ideelt for skriving med begge hender.

– Det beste er selvsagt å plassere de fem mest brukte vokalene til venstre og de fem mest brukte konsonantene til høyre på midtraden, mente Dvorak. I følge professoren kunne man med rekka «aoeuidhtns» plassert på midtraden skrive om lag 400 av de vanligste engelske ordene uten å forlate den, mot 100 for qwertys del.

Foto: wikipedia

Men Dvorak-tastaturet slo likevel aldri helt til. Qwerty hadde rett og slett blitt så vanlig at ingen så noe poeng i å bytte det ut. Likevel er Dvorak-tastaturet tilgjengelig for de store operativsystemene også i dag, hvis det er ønskelig.

En dyptgående studie som ble gjennomført i 1953, kom for øvrig til en enkel konklusjon:

– Det spiller ingen rolle hva slags tastatur du bruker. De som er dyktige, skriver raskt. De som er dårlige, gjør det ikke.

Salgstriks

Det engelske ordet for skrivemaskin, typewriter, består bare av bokstaver fra øverste rekke. Det er ikke helt tilfeldig: oppfinnerens tanke var å gjøre det enklere for selgere å demonstrere maskinen. Ordet er visstnok også et av de lengste man kan skrive ved å bruke bare én rad, i følge de som har undersøkt saken.

Vi har ikke kommet over noen tilsvarende norske studier, men har selv gjort et lite forsøk på å finne det lengste norske ordet. Det ble 11 bokstaver: territorier.

Noen bedre?

blogg.no

Side3 Bildeshout

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på forsiden av Side3.no gjennom bildeshout.
Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.