Foto: ukjent

Da folkehelten ble drapsmann

10. april 1954 smalt det to skudd i en leilighet i Bogstadveien 37 i Oslo. Skøytekongen Oscar Mathisen skjøt sin kone Sigrid og deretter seg selv.

Publisert

Norge skulle bygge opp en ny identitet etter unionsoppløsningen i 1905, og skøyteløperen Oscar Mathisen var et nasjonalt samlingssymbol. Han hadde heltestatus på høyde med Fridtjof Nansen og Roald Amundsen, og hadde nære bånd til kongehuset.

Mathisen giftet seg tidlig med den vakre Sigrid, og de holdt sammen til den dramatiske aprildagen i 1954. Skøytekongens familie og nære krets visste at Sigrid hadde psykiske problemer, selv om det ikke var kjent for offentligheten.

Politiet brøt seg inn

Oscar Mathisen var lenge en del av bybildet, men ble med årene stadig sjeldnere å se, også i sammenhenger hvor han hadde sin naturlige plass, som OL i Oslo i 1952.

Da han heller ikke var å se på sine daglige turer til butikken i Bogstadveien, var det flere som fattet mistanke om at noe galt var skjedd. Politiet grep inn og ringte på døren til familien Mathisen i Bogstadveien 37. Det var intet tegn til liv.

Til slutt brøt de seg inn i leiligheten og ble møtt av et grusomt syn. Sigrid lå død på gulvet og Oscar satt livløs i en stol med en pistol i hånden. Han hadde først skutt sin kone og så seg selv.

Et eventyrlig liv var slutt på verst tenkelig måte.

«Grosserer Oscar Mathisen døde plutselig i går, vel 65 år gammel. Med ham er en av de aller største idrettsmenn i Norge gått bort», skrev Aftenpostens morgennummer 13. april 1954, to dager etter mordet og selvmordet. Nekrologen slutter med å si at han «ikke bare var en stor idrettsmann, men også et stort og hjertegodt menneske».

Dagbladet fortalte hele sannheten. Det var sterk kost for mange. Avisen ble brent i protest utenfor skøytekongens hjem. Det norske folk tilga sin helt. I 1959 ble det reist en statue av Mathisen i Frognerparken, like ved der han satte sine fantastiske rekorder. I tillegg ble Oscarstatuetten opprettet samme år.

Foto: ukjent

10.000 kom ikke inn

Det er vanskelig for folk i dag å fatte hvor stor Oscar Mathisen var. I 1909 skulle han forsvare sitt verdensmesterskap. Folk gikk mann av huse for oppleve heltens kamp mot finner, svensker, russere og landsmenn, som broren Sigurd.

Mesterskapet ble avviklet lørdag og søndag med 25.000 tilskuere pluss alle de som satt oppe i trærne uten billett. Oscar vant 500 og ble nummer tre på 5000 etter en taktisk feil.

Søndag var publikumstilstrømningen enda voldsommere. Folk sto langs gjerdet og stakk sedler inn mellom sprinklene og tigget om å slippe innenfor. Minst 10.000 måtte gå hjem igjen uten å se løpene.

Oscar ble verdensmester med to distanseseiere – en bølge av begeistring gikk over byen. Han var uovervinnelig. Norges mest populære idrettsmann og nasjonalhelt. I et brev fra forbundspresidenten ble Mathisen sommeren 1910 erklært profesjonell. Årsaken var at han var en fattig mann til tross for store mengder av gull og sølv på hyller og i skuffer og skap.

Han hadde knapt penger til trikken og pantsatte derfor noen av premiene for å få til livets opphold. En gang greide han ikke å innfri lånet, slik at premiene ble auksjonert bort. Dette fikk noen i Kristiania Skøiteklubb rede på. Men utestengingen varte bare til sesongen 1911–12.

Foto: ukjent

Proff

29. oktober 1916, midt under 1. verdenskrig, sto Oscar Mathisen og frue om bord på «Kristianiafjord» som la ut fra Bergen med kurs for New York.

Krigen raste på alle hav og mange fryktet torpedering fra tyske ubåter i Atlanteren. Da de nærmet seg New York, kom losbåten dem i møte med en mengde journalister om bord, hvorav en pekte på Oscar og ropte:

– Come here! Here is the world champion! Be quick!

Dagen etter sto et stort bilde av herr og fru Mathisen i en av avisene med følgende innledende tekst:

«Oscar Mathisen, den svenske skøyteløper, og hans meget tiltrekkende frue, er kommet på besøk hit til landet. Mathisen anser seg, i forbigående sagt, for verdensmester på skøyter».

Oppholdet i USA skulle ha vart et halvt år, men ble til to og et halvt. De kom hjem 16. mai 1919, like fattige som da de dro, men rike på opplevelser.

Mathisen var vant til 400 meters utendørsbaner. Møtet med USA var sjokkartet. Her ble kampen mann mot mann på isen nærmest som en duell på liv og død, utkjempet på innendørsbaner med så krappe svinger at han hadde store problemer med å holde seg innenfor oppmerkingen. Her var det hele tiden snakk om dirty tricks som utpsyking ved ikke å stille til start til avtalt tid, forslag til avtalt spill om hvem som skulle vinne og endring av banen i strid med kontrakten.

Etter hvert lærte Oscar seg triksene og nektet ved en anledning å starte, til tross for at det var tusenvis av tilskuere – deriblant mange norskamerikanere – på tribunen. Oscar konkurrerte både i New York, Chicago og Minneapolis og var kun blitt slått av en mann, amerikaneren Bobby McLean.

Foto: ukjent

Århundrets duell

Da Oscar Mathisen var tilbake i Kristiania, kunne han ikke slippe ønsket om revansj for tapet mot amerikaneren Bobby McLean. De ble enige om en duell på Oscars hjemmebane, Frogner Stadion. På grunn av sin tidligere proffstatus fikk han problemer med å leie Frogner Stadion som arena. Men folket ga ham sin fulle støtte.

En mengde av byens innbyggere engasjerte seg i Oscars sak, og til slutt måtte Kristiania Skøiteklubb og forbundet gi etter. Duellen skulle utkjempes på fire distanser: 500 m og 5000 m lørdag, 1500 m og 10.000 m søndag.

Bobbys manager kom en uke før og satte i gang et PR-show ingen nordmann hadde sett maken til. Han leide inn filmfotografer, musikere, biler med flagg og blomster og satte opp digre bannere langs Karl Johan med påskriften «Bobby is in town».

Det ble solgt billetter for over en kvart million kroner og Oscar hadde fått audiens hos kongen for å invitere ham og dronningen til Frogner Stadion.

Dagen før det store slaget følte Oscar seg både slapp og nedfor. Da ringte det på døra hos ekteparet Mathisen og en hoffdame overrakte en lite amulett av gull som skulle bringe Oscar lykke.

Aftenposten hadde kommet med en rekke ekstranumre som bidro til å skape en fantastisk ramme rundt skøyteduellen. Hele byen sto på hodet og flere tusen tilskuere flokket seg om stadion for å se de to løperne konkurrere. Oscar Mathisen fikk sin revansj og vant tre distanser. Økonomisk ble det meget attraktivt – for bragden fikk han kr 90.000 før skatt.

[ FAKTA ] Skøytekongen

Oscar Mathisen (1888–1954) var den yngste av syv søsken og vokste opp i Vika i Oslo. Som seksåring fikk han et par snabelskøyter og viste meget gode ferdigheter på isen. Da den fire år eldre broren Sigurd konkurrerte på Frogner stadion, fulgte Oskar med. Sigurd så tidlig Oscars talent og hjalp ham til hans første par lengdeløpsskøyter. Dermed startet en eventyrlig idrettskarriere som gikk fram til skøytelegenden var 41 år.I 1905 fikk Oscar sin debut som konkurranseløper da han deltok i Idrettsforeningen Odins gutteløp og vant. I 1907 ble han norgesmester for første gang på Hamar og i 1908 ble han nummer to i europamesterskapet i Klagenfurt.Han ble trippelmester i NM, EM og VM i 1909. Han var norgesmester seks ganger, europamester seks ganger og verdensmester fem ganger. Han satte 14 verdensrekorder. Rekorden på 1500, 2.17.4, sto i 23 år. Han var både amatør og profesjonell og konkurrerte på et utall skøytebaner i Europa og USA.

Kilder: Oscar Mathisen; «Mitt livs løp» (1946), Bjørn Gunnar Olsen; «Oscar Mathisen. Skøytekongen» (1977).

blogg.no

Side3 Bildeshout

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på forsiden av Side3.no gjennom bildeshout.
Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.