Foto: Inge Lundereng/Leif Stang (Vi Menn)

Brukte millionerstatning på ny dykkerhjelm

Jan Christian Warloe (61) fikk millionerstatning fra staten for skader han ble påført i Nordsjøen. Pengene brukte han til å utvikle en bedre dykkerhjelm.

Publisert

Jan Christian Warloe er ikke som andre millionærer. Som en av pionerdykkerne i Nordsjøen på 1970-tallet, fikk han over to millioner kroner i erstatning.

Han kunne tatt pengene, lent seg tilbake og hatt en komfortabel alderdom. I stedet har han brukt rubbel og bit på å utvikle en erstatning for den snart 200 år gamle dykkehjelmen han og andre anleggsdykkere har jobbet i, men som nå forsvinner.

Hvorfor?

Jo, han vil gi morgendagens anleggsdykkere en bedre og tryggere hverdag.

De drøyt to millionene er brukt opp, men gründeren går stolt rundt på Nomek Maskinverksted i Bergen, der hjelmen han har døpt Hammerhead, er blitt støpt og testet.

– Jeg kunne ikke gjort dette uten hjelp fra den dyktige staben her på verkstedet, sier Warloe.

Foto: (Vi Menn)

Alltid på barrikadene Warloe har alltid stilt opp og stått på for andre. Både som tillitsvalgt i dykkerbransjen i flere år og som forbundssekretær i ett av fagforbundene.

Han har kjempet for kolleger som er blitt uføre eller som fikk yrkesskader av den hasardiøse innsatsen 300 meter under havoverflaten. Og for enker og andre etterlatte i inn- og utland som mistet mann eller pappa i pionertiden på 1970 og 1980- tallet, ofte med staten som motpart.

–Når jeg for eksempel reiser krav ovenfor NAV om tapte pensjonsrettigheter for en enke eller familie som har havnet i den ytterste nød i England eller Skottland, blir jeg forsøkt tiet i hjel, sier han.

– Det var store mangler på sikkerhetsrutiner før 1978. Vi opplevde livstruende arbeidsforhold hvor flere dødsfall rett og slett ble forsøkt holdt skjult. Da jeg viste til flere dødsfall enn det Arbeidstilsynet oppga for 1974, prøvde de å ro seg unna ved å si at de hadde skjedd utenfor norsk jurisdiksjon. Men da jeg som vitne kunne hevde det motsatte, ble det stille.

Foto: (Vi Menn)

Uten at det ble iverksatt noen etterforskning av den grunn.

- Arbeidstilsynet visste godt om disse ulykkene, men unnlot å gjøre det de var pålagt som statlig kontrollorgan. De tok det som en personlig fornærmelse om noen skulle dø, sier den tidligere tillitsmannen om forholdene i Nordsjøen på 1970-tallet.

Nærulykker

61-åringen vil helst ikke telle opp alle gangene han har havnet i livstruende situasjoner.

– Jeg er ikke overtroisk, men er det ni eller 12 skikkelig fæle episoder? Det vil jeg helst ikke vite. Prisen ved siden av kroppslige skader er posttraumatisk stress, mareritt, oppvåkninger og søvnløshet. Det er typisk for mange av oss, sier han.

Han kan våkne med voldsomme kroppsrykk i drømmer der han blir kappet i to eller revet i stykker, noe som har vært nær ved å skje flere ganger.

– En gang hadde en engelsk dykker og jeg ”sydd” oss ut fra et spindelvev av taljer og vaierjekker i et sammensatt sveisehabitat, som vi hadde tettet rundt et knutepunkt på en plattformlegg. Det hadde blåst kraftig opp mens vi var nede, og idet vi én etter én ålet oss ut bunnen av habitatet, ble vi dratt med voldsom kraft etter slangene vekk fra plattformen. Ankrene som holdt det 4000 tonn tunge dykkefartøyet, slapp bunnen, og vi var blitt slitt til fillebiter om ankrene hadde sluppet sekunder før, forteller han.

Det har vært mange slike og enda verre episoder.

– Når du ser slutten, skjønner at du er ferdig, og ser dine barns ansikter foran deg mens du skriker nede i dypet, setter det spor. Det kan være vanskelig å begripe at en slapp levende fra slike episoder, og de følger deg. Jeg har klart meg, blant annet ved å jobbe med sikkerhetsrelaterte prosjekter knyttet til dykking. Det er bra å sitte ved PC-en eller ved tegnebrettet både tre og fire om morgenen istedenfor å ligge og forsøke å riste av seg minnene og ”videoene” om hva som uforståelig nok ikke gikk helt galt, sukker han.

Foto: (Vi Menn)

Nå er det noen år siden 61-åringen som opprinnelig er fra Horten, men som for lengst har gjort bergenser av seg, sluttet å dykke i Nordsjøen.

Han har i stedet jobbet som hjelmdykker på anlegg hvor Statoil og andre bygger kaier, olje- og gassterminaler, broer og alt mulig annet under vann.

Gammelt patent

Patentet med det store, tunge hjelmdykkerutstyret av kobber med lukket drakt har tålt tidens tann. Det stammer helt tilbake til 1837, da ingeniør August Siebe – en tidligere britisk artillerioffiser under Napoleonskrigene – tok patent på utstyret.

Foto: (Vi Menn)

Løsningsorienterte Jan Christian Warloe ser likevel rom for noen forbedringer. Deriblant en ny og forbedret nødluftløsning og reduksjon av støy. På Warloes nyvinning er det også enklere å gjøre vedlikehold og reparasjon.

– Kommunikasjonen er også bedre i ”free flow”-utstyr, hvor dykkeren får luft fritt inn i hjelmen og ikke må dra pusten fra ”demand”- ventiler, som i sportsdykkerutstyr og letter masker og hjelmer. Du kan høre sang og rene operaer fra en glad hjelmdykker nede i et gjørmehøl, men ikke så mye av sånne lyder fra en surklende lettdykker.

Trygghet i høysetet

Det gnager den gamle hjelmdykkeren at flere og flere anleggsdykkere de siste årene har tatt i bruk billigere og mer utrygt dykkerutstyr med masker og letthjelmer beregnet på svømmende dykkere.

– Det kan aldri bli like sikkert som hjelmdykkerutstyret, forklarer 61-åringen.

– De som bruker hjelm, kommer alltid best ut i ulykkesstatistikkene. Og det sier jo sitt at mange hjelmdykkere har klart å holde på til de er over 80 år gamle.

Den nye og forbedrede hjelmen er støpt av polyuretan istedenfor kobber. Dette er et stoff som gjør at hjelmen både varmer mer og er mer lydisolerende enn kobberhjelmen.

Foto: (Vi Menn)

I tillegg er polyuretan et råsterkt og holdbart materiale.

– Vi er tre dykkere som hittil har testet hjelmen, og vi er svært fornøyd. Svært behagelig, stille, lun og med bedre sikt enn i andre hjelmer, forteller Warloe.

Foreløpig finnes bare den ene prototypen av Hammerhead-hjelmen. Bygget ved Nomek Mekaniske Verksted, som har konstruert og laget støpeformene som nå er klare for produksjon.

Warloe roser verkstedet som har inngått produksjonsavtale med ham. De ser potensial for salg også til land utenfor Norge hvor det er behov for nye, sikrere og mer komfortable hjelmer.

– Det er så godt som umulig å få tak i nye hjelmer eller reservedeler til gamle hjelmer som trenger vedlikehold eller reparasjon. Det er nesten slutt på all produksjon av denne typen utstyr.

Undervannsentreprenører, dykkeselskaper og arbeidsdykkere uttrykker støtte til prosjektet og gir signaler om at de er interessert i de nye hjelmene om de kommer i produksjon.

Ingen støtte

Men støtten er uteblitt.

– Jeg føler meg som Askeladd som møter tre troll. Arbeidstilsynet, Statoil/Hydro og Innovasjon Norge burde vært med her. Men derfra har mottagelsen vært helt negativ. De burde tenke seg om, sier Warloe.

– De store undervannsentreprenørene og anleggsdykkerne som har bygget og skal utføre de tunge oppdragene under vann, vil ha hjelmen som utstyr. Likevel er det ingen støtte å få fra "trollene”. De burde se hva det kan bety av gevinst totalt sett. Dykkeskader og dødsfall har kostet selskaper og samfunnet enormt de siste årene. Jeg håper selskaper og instanser ser dette og kan gi økonomisk bistand til igangsetting av produksjon.

Foto: (Vi Menn)

- Nå må Statoil, som satser enormt på utvikling innen dypdykking, også se hva som bør gjøres for dykkingen på alle olje- og gassterminalene de har ansvar for. Arbeidstilsynet bør også bruke noen kroner på å få hevet sikkerheten innen de mest utsatte i vårt arbeidsliv, fastslår han.

Med mangelen på entusiasme for hjelmen er det naturlig å spørre om dykkerpioneren og idealisten Jan Christian Warloe angrer på at han blåste forsikringspengene sine på å lage bedre utstyr til anleggsdykkerne.

– Nei, svarer han.

– Selv om dette skulle bli den eneste hjelmen som blir laget, vet jeg at jeg har gjort mitt, og kan kanskje sove bedre om natta. Helst vil jeg hoppe i sjøen med den og dykke til jeg blir 80.

blogg.no

Side3 Bildeshout

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på forsiden av Side3.no gjennom bildeshout.
Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.